Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Allergi

Sist endret: 08.10.2017




En allergiker reagerer på stoffer som ikke-allergikere tåler godt. Stoffene som allergikerne reagerer på kalles allergener og kan gi ulike reaksjoner avhengig av hvordan allergenet kommer i kontakt med kroppen. I huden oppstår eksem eller elveblest, i øyne og luftveier høysnue eller astma, i tarmsystemet diaré, smerter eller brekninger. Reaksjonen kan også komme på et annet sted av kroppen enn der allergenet lander. Allergi kan være livstruende for noen få. Både sykehistorien og blodprøven, eventuelt prikktesten/lappetesten kan være nyttige for å stille diagnosen. I den senere tid har de såkalte komponenttestene kommet. Her har man muligheten til å teste på proteiner som bare finnes hos f eks bjørkepollen, eller hund etc., noe som er viktig når man skal finne ut hva man er allergisk for når man har kryssallergier, og ikke minst så man allergivaksinerer seg mot det rette allergenet og ikke det man kryssreagerer på.

Generelt

Allergi er den reaksjonen som oppstår når det stoffet man er allergisk mot (allergenet) kommer i kontakt med kroppens immunsystem. En slik reaksjon kan være elveblest eller eksem dersom allergenet kommer i kontakt med hudens immunsystem (kontaktallergener). Det kan være høysnue (pollenallergener) eller symptomer fra mage og tarm (matvareallergener). Immunsystemet vårt har vaktposter i hud, vev og slimhinner på alle skanser. Hos allergikeren misforstår imidlertid immunsystemet og overreagerer derfor. Det tror allergenene er et virus eller noe annet fremmed som skal nedkjempes. Immunsystemet iverksetter derfor en kjemisk krigføring mot allergenene og det er disse stoffene, og ikke egentlig allergenet som forårsaker de allergiske symptomene.

Man tror man må være både arvelig disponert og påvirkes av miljøet for å kunne utvikle allergi. En påvirkning kan være forurensning, men kan også bestå i at man har vært for nøye med å unngå infeksjoner og urensligheter. Immunsystemet trenger å trenes seg opp ved å utsettes for infeksjoner og urensligheter så lenge man ikke eksponeres så massivt at man blir syk av det. Allergivaksinering drar fordel av denne iakttakelsen. Mer om allergivaksinering nedenfor. Spedbarn beskyttes dersom de ammes opptil seks måneder, kanskje også fire måneder er tilstrekkelig. Det må selvsagt ikke røykes omkring et spedbarn eller barn. Dette bidrar ikke bare til økt risiko for astma og allergi, men også sykdom i luftveiene generelt. Det dør dessuten flere hundre mennesker i Norge hvert år av passiv røyking.

Det er vanligvis de minste barn som utvikler matvareallergi, men de vokser det også som oftest fra seg. Matvareallergi må ikke forveksles med matvareintoleranse hvor vedkommende mangler enzymer som er viktige for å bryte ned matvarer. Melkeintoleranse er for eksempel en sykdom hvor den rammede får magesmerter med diaré og oppblåsthet når melkeproduktet inntas, fordi vedkommende ikke har enzymet som bryter laktosen ned. Når den ikke brytes ned blir den ikke sugd opp og blir i stedet liggende i tarmen og "gjære" (egentlig bakterier som får økt tilgang til næring, og bakteriene produserer avfallsgasser). Den med matvareintoleranse utvikler ikke symptomene på grunn av selve kontakten med matvaren, men fordi han ikke klarer å bryte den ned. Videre å må matvareallergi ikke forveksles med matvareoverfølsomhet som ikke er en allergisk reaksjon, men veldig plagsom allikevel.

Eldre barn, fra 8-årsalderen omkring, utvikler heller pollenallergier, men også disse vokser den ofte av seg etter noen år.

Det er derimot aldri for sent å utvikle allergi. Voksne kan også utvikle allergi og disse har dessverre en tendens til å bevare allergien sin livet ut. Dette ser ut til å være et økende problem.

Symptomer

Når et allergen kommer i kontakt med allergikeren overreagerer hans immunsystem. Dette fører til at immunsystemet slipper ut antistoffer (igE-antistoffer) som i sin tur via blodbanen kan nå alle kroppens hjørner. Antistoffet finner frem til immunceller som kalles mastceller og basofile granulocytter (finnes overalt i kroppen), fester seg på overflaten av disse, som i sin tur da reagerer med å slippe ut stoffet histamin. Histamin fører til kløe, samt utvidelse av blodårene. Blodåreutvidelsen gjør at forsvarsceller kan forlate blodbanen og komme ut i vevet utenfor. På grunn av muligheten forå vandre med blodet kan allergikeren også få symptomer fra helt andre steder enn der allergenet kom i kontakt med kroppen.

  • Luftveier: Tetthet, kremting, piping, sliming, tungpust (evt astma)
  • Svelg: Kløe, sliming, kribling
  • Nese: Renning, tetthet, kløe, nysing
  • Hud: Elveblest ("brennesleutslett"), rødme, kløe
  • Øyne: Renning, kløe, rødhet, eventuelt svie (hvis man har klødd en stund)
  • Mage-tarmsystemet: Løs avføring, diaré, oppblåsthet, rumling, luftavgang.
  • Allmennsymptomer: Tretthet og slapphet. Noen kan føle seg varme.Hodepine. Konsentrasjonsvansker. Irritabilitet.

Årsak

Det er ikke noe spesielt med stoffene (allergenene) i seg selv. Har man ikke allergi så skjer det ingenting når stoffene kommer i kontakt med oss. Allergikere derimot har arvet og i tillegg fått aktivert (sensibilisert) et immunsystem som mener at pollenet, nikkelmetallet eller nøttene for å nevne eksempler, er farlige og må bekjempes med antistoffer. Kampen fører til symptomer som er listet opp lenger nede.

Når pollenet lander på slimhinnene i øynene eller i nesen så gjenkjennes det av en av immunsystemets forsvarsceller som patruljerer alle kroppens hjørner. Cellen spiser allergenet og legger deler av det opp i "kurver" som de vifter/ "sladrer" på overflaten med til andre deler av immunsystemet. Dette fører til at immunceller som kalles mastceller og basofile granulocytter får festet IgE-antistoffer på overflaten sin som matcher det som ligger i presentasjonskurven til de sladrende spisercellene (dendrittiske celler). Deretter strømmer de basofile og mastcellene rundt i kroppen, og de som kommer til området hvor allergenene har landet vil feste IgE-antistoffene sine til dem. Dette aktiverer en frigjøring av en rekke stoffer som er årsaken til symptomene ved allergi: kløe, hevelse, irritasjon og rødme, eventuelt symptomer fra mage-tarmsystemet, samt for mange en følelse av redusert allmenntilstand.

De vanligste allergenene

De vanligste allergenene (allergiutløserne) er:

  • Pollen: Gress (timotei), bjørk, burot. Og har man først blitt allergisk mot disse vil man ofte kryssreagere med forskjellige matvarer som frukt, grønnsaker, nøtter, mel eller krydder, men det gir nesten alltid bare ufarlige reaksjoner i munnhule og svelg (oralt allergisyndrom).
  • Pelsdyr: Hund, katt og hest er de vanligste og de kryssreagerer dessuten ofte, dvs har du først begynt å bli allergisk mot en av dem kan du begynne å reagere på de andre også.
  • Husstøvmidd: Avhengig av klimaet hvor du bor. Midd kan og kryssreagere.
  • Muggsopp
  • Legemidler: Eksempelvis røntgenkontrastmidler, antibiotika og vaksiner. Disse har dessuten en tendens til å fremkalle livstruende allergiske reaksjoner, kalt anafylaktisk sjokk.
  • Insektsgift: Vepsestikk er mest kjent, og dette kan også gi anafylaktisk sjokk
  • Matvarer:
    • Nøtter: Spesielt peanøtter. Kan også gi anafylaktisk sjokk hos noen. Mange nøtteallergikere som bare har begynt å reagere på nøtter med munnhulesymptomer som kløe, lett hevelse i svelget og varmefølelse/svette (oralt allergisyndrom) har fått stempel som alvorlig nøtteallergikere. Dette er de som har begynt å reagere på nøtter etter at de fikk bjørkepollenallergi. disse reagerer på noe ufarlig i peanøtten. De reagerer ikke på det samme i peanøttten som det de som får alvorlige reaksjoner reagerer på.
    • Melkeprodukter: Noen er bare allergisk mot melk som ikke er varmebehandlet, mens de alvorligste melkeallergikerne tolererer ikke varmebehandlet melk heller, dvs de kan heller ikke spise bakervarer etc.
    • Soyaprodukter: Kan gi alvorlig allergi, men kan og også bare gi det ufarlige orale allergisyndromet. Oral betyr munn. Det avhenger av hvilket allergen i Soya man reagerer på. Enten kan man ha det vi kaller en kryssreaksjon mot soya, dvs at man reagerer med oralt allergisyndrom kun fordi man ble bjørkepollenallergiker, eller man kan ha det vi kaller primær sensibiliseriing mot soya, altså at man har blitt alllergisk mot andre soya-allergener, og det er oftest disse som reagerer alvorlig. Akkurat når det gjelder soya er det faktisk noen som kan oppleve alvorlig allergi selv om man bare er kryssallergiker, hvis man f eks drikker veldig store mengder soyamelk etter trening. Men vanligvis reagerer man ikke alvorlig mot kryssallergener i Norge.
    • Korn: Først og fremst hvete, men også de andre kornsortene
    • Krydder: Spesielt karri. Kryssreagerer og med burot.
    • Fisk
    • Skalldyr: Skalldyr er også en av de allergenene som er kjent for å aktivere immunsystemet i så sterk grad at anafylaktisk sjokk kan oppstå. Kryssreagerer med blant annet midd.

Kryssallergi og allergenkomponenter

Kryssallergi starter gjerne ved at vi først får én type allergi, for eksempel bjørk- eller gressallergi, og begynner å danne IgE-antistoffer mot disse. Deretter vil IgE-antistoffene mot bjørk eller gress reagere på ting vi får i oss som likner på bjørke- eller gresspollen. Det vi som regel opplever når vi får i oss det som kryssreagerer, dvs det som likner på bjørke- eller gresspollen er et ufarlig synom som kalles oralt allergisyndrom som betyr prikking og lettere hevelse i svelg/munn. Vet man ikke hva som skjer kan det selvsagt oppleves som skremmende, og den som blir skremt blir jo både svimmel (lett blodtrykksfall) og tungpusten (hyperventilering). Dette kan minne om allergisjokk for en som ikke er trent helsepersonell. Og det som og må vites er at peanøtter har proteiner i seg som likner på bjørkepollen. Peanøttinntak kan derfor hos en del bjørkepollenallergikere føre til et oralt allergisyndrom og mange har fått diagnosen alvorlig peanøttallergi helt unødvendig. Hasselnøtt og soya har også proteiner (allergener) i seg som kryssreagerer med bjørkepollen og som kan gi oralt allergisyndrom ved inntak. Veldig store soyainntak (soyadrikke) i en kropp som nettopp har løpt og er varm kan faktisk gi alvorlig reaksjon, men dette er et unntak og skjer heldigvis veldig sjelden.

Dersom man vet man kun har opplevd oralt allergisyndrom og samtidig er bjørkepollenallergiker trenger man egentlig ikke utrede så mye mer, men bare være klar over at man kan få litt ubehag av å innta den kryssreagerende matvaren. Er man i den minste tvil skal man be legen om å ta blodprøve for å se nøyaktig hvilket protein i peanøtten amn reagerer på og denne muligheten er en nokså nykommer i blodprøvemarkedet. Blodprøven gir svar på om man for eksempel reagerer på noe ufarlig (kryssallergen) eller et protein (allergen) som kjent kan føre til alvorlig allergisk reaksjon (livsfarlig anafylaksi).

LES OGSÅ: Molekylære allergene komponenter

Peanøtter har altså andre allergener i seg også og ikke bare det som likner på bjørkepollenallergenet. Disse kalles Ara h1,-2, -3 og -9. Helt frem til nyere tid har vi ikke klart å skjelne mellom de forskjellige proteinene i allergikildene, f eks peanøtten. Inntil da har vi kun sagt at "det slår ut på bjørk og nøtt". Utfordringen har da vært hva man skal gjøre videre med denne pasienten, med tanke på nøtteallergien først og fremst. Skal vedkommende på sykehus for å se hva som skjer når man gir vedkommende nøtter? Eller skal man anta at det bare dreier seg om en ufarlig kryssreaksjon på grunn av samtidig bjørkepollenallergi sidenpasienten bare opplever allergisymptomer i munn og svelg og spesielt under bjørkepollensesongen? Mange av disse sistnevnte pasientene har blitt anbefalt å unngå nøtter helt og har blitt utstyrt med epipen og unngått mat og studert innholdsdeklarasjoner unødvendig i årevis.

Utredning

Immunsystemet til allergikeren lager antistoffer mot stoffene han er allergisk mot. Antistoffene havner i blodet og kan på den måten nå slimhinner i mage, tarm og luftveier, samt øynene og huden. Dette betyr at vi kan teste om en person er allergisk ved hjelp av en blodprøve og/eller prikktest i huden, selv om det var noe pasienten pustet inn som hadde skylden for allergien. Det betyr også at allergireaksjonen kan oppstå andre steder i kroppen enn akkurat der allergenet kom i kontakt med den.


HUDTESTING: Hudtestene kan teste for nesten hva som helst av allergier bare man klarer å lage en løsning av det som kan risses inn i eller stikkes med en sprøyte under huden. Andre fordeler i forhold til allergi-blodprøver er at man får svaret med én gang.


 

Vi kan bestemme hva blodprøven, lappetesten eller prikktesten skal lete etter. Dersom man velger å ta en blodprøve for å sjekke om det finnes antistoffer mot pollen, muggsopp, husstøvsmidd, dyrehår eller matvarer så kan dette tas hos fastlegen. Etter noen dager kommer svaret, men det er ikke så mye hjelp i svaret alene. Sykehistorien er aller viktigst. Det er, uansett hva blodprøven viser, først når man ser at allergiske symptomer oppstår når man kommer i kontakt med allergenet at diagnosen sikrest bestemmes. Det at blodprøven gir utslag på noe betyr bare at man har anlegg for å kunne utvikle allergiske symptomer (allergien er aktivert, men vi vet ikke sannsynligheten for om eller når den vil gi symptomer).

Uansett hvor sterkt den slår ut sier det ikke helt sikkert om allergisymptomer vil oppstå eller hvor sterke eventuelt symptomene blir. Enkelte studier har vist at det er større sannsynlighet for at allergisymptomene kan oppstå dersom større utslaget på blodprøven var. Det samme gjelder for hudtestene. Det er først når man provoserer kroppen for den aktuelle matvaren og ser at allergisymptomer oppstår i huden etter testen (vable) at man får det endelige svaret.

Når det gjelder matvarer, insektsstikk (bier og veps spesielt) og medisiner må man være forsiktig med å utsette seg for disse på leting etter hva som utløste reaksjonen om man har hatt en alvorlig allergisk reaksjon. Det kan være livsfarlig og må kun gjøres i samarbeid med lege. På grunn av at vi nå kan teste på de ulike allergene molekylære komponentene i allergikilden vi mistenker kan vi på blodprøven avsløre om reaksjonen skyldes en komponent som er kjent for å gi kryssreaksjon eller om reaksjonen skyldes en komponent kjent for å gi alvorlig og livstruende anafylaksi. Dersom det slår ut på en komponent som er kjent for å kunne gi anafylaksi provoseres ikke pasienten med allergenet for å se hva som skjer. Det er unødvendig farlig. Så her ser vi nok en fordel med denne nye formen for blodprøveundersøkelser innen allergidiagnostikken!

Mange kommer til fastlegen og ønsker blodprøve for å sjekke om de har allergi. Blodprøvesvaret vise bare om man er disponert for å kunne utvikle allergi (om man er sensibilisert, dvs har aktivert allergien….begynt å lage IgE-antistoffer). Ikke om man nødvendigvis har eller noen ganger kommer til å få symptomer eller ikke. Prøven påviser altså bare at pasienten har IgE-antistofffer i blodet sitt (har blitt sensibilisert eller ikke). Har man derimot symptomer når en utsetter seg for allergenet, først da sier man en har en klinisk allergi (allergisymptomer). Da er det faktisk i mange tilfeller ikke engang nødvendig å teste med blodprøve eller prikktest for å stille diagnosen allergi. Allergi = symptomer + sensibilisering!

Mange tar drastiske avgjørelser basert på blodprøveutslagene. Det blir i enkelte tilfeller helt feil. Man avliver dyr, avstår fra sosiale aktiviteter og reiser eller unngår næringsmidler viktig for blant annet vekst og utvikling, helt unødvendig. Mange utstyres med allergipenn (og frykt) helt uten grunn. Alt dette som følge av at man har lagt for stor vekt på at blodprøven mot hele allergenet (ekstraktet) gir utslag. Man må altså, der det er nødvendig, gå videre med komponentdiagnostikk og/eller eventuelt utsette vedkommende for det mistenkte allergenet (om det tolkes til å være forsvarlig). Slik provokasjon som det kalles, utføres oftest på sykehus, men kan som nevnt oftere nå enn før droppes som følge av at blodprøven som avdekker hvilken komponent i allergiekstraktet pasienten reagerer på.

Enkelte allergener har man sett at det for veldig mange pasienter har en sammenheng mellom graden av blodprøveutslag (IgE-verdien) og sannsynligheten for symptomer: Melk, egg, fisk, midd, pelsdyr og pollen. Ved disse allergenene ser man at det er økt sannsynlighet for allergisymptomer desto større utslaget på blodprøven er, dvs desto mer antistoff pasienten har mot allergenet. Det samme kan man derimot ikke si om allergener fra planteriket (f eks soya, hvete, jordnøtt). Der ses ingen sikker sammenheng mellom IgE-mengden i blodet (blodprøven) og sannsynlighet for symptomer når man utsettes for disse allergenene.
Poenget er altså: Selv om blodprøven slår ut må det ikke bety at vedkommende må få symptomer om man utsettes for allergenet, men for enkelte allergener øker sannsynligheten for det desto høyere blodprøveutslaget er (melk, egg fisk, pollen, midd, pelsdyr).
 

Allergikomponenter

Tradisjonelt har allergidiagnostikken basert seg på:

  • Symptomer (sykehistorie)
  • Blodprøve (tester om pasientens blod inneholder IgE-antistoffer mot det allergenet man mistenker, men har bare kunne testet på hele allergikilden på én gang, dvs eman har laget en saus av hele allergenet og blandet pasientens blod med det. Slår det ut vet vi ikke hva i ekstraktet pasientens IgE har reagert mot)
  • Prikktest (injiserer litt allergen i huden; blir det vablereaksjon av en viss grad betyr det at pasienten har allergi mot det som ble injisert). Noen ganger tas det både blodprøve og prikktest.
  • Eliminasjon og/eller provokasjon (kvitt deg med alle de mistenkte allergenene om mulig og re-introdusér ett og ett for å se når symptomene returnerer; så finner man skyldige årsaken). Ved alvorlige allergireaksjoner er ikke dette å anbefale og det er uansett ofte nødvendig å gjøre allergiprovokasjon på sykehus.

Legebesøket begynner med at pasienten eller pasientens forelder legger frem sykehistorien. Ofte er det helt opplagt hva vedkommende må reagere mot. Er reaksjonen høysnue og det skjer hver mai måned er det sannsynligvis en bjørkepollenallergi. Er reaksjonen høysnue og det skjer hvert år fra juni-august er det høyst sannsynlig allergi og den er nok mot gress. Det er da ofte ikke nødvendig å ta noen blodprøve i det hele tatt. Den vil ofte kunne slå ut på andre ting i tillegg og vil således generere flere spørsmål enn det gir svar, for vedkommende kan kanskje ikke erindre å ha reagert mot noe av det andre prøven slår ut på. Derfor kan sykehistorien ofte være tilstrekkelig til å forskrive medisin på blå resept, og når man i tillegg ser at allergimedisin hjelper er diagnosen sikker.

Dersom en person har både marsvin, hest, hund, katt og midd i omgivelsene og er allergisk hele året må man nok ta en blodprøve, for er man heldig slår det ikke ut på flere enn én av dem. Slår det ikke ut kan man med svært stor sikkerhet si at dette er ikke vedkommende allergisk for. Slår det ut på flere av dem har man kommet noe lenger, men er fortsatt ikke helt i mål. La oss se videre hva som skjer etter at sykehistorien er presentert.

Når man tar blodprøve for å utrede allergi behøver man ikke å slutte med allergimedisin først. Ved prikktesting derimot må man det. Prikktestene tester histaminresponsen. Allergimedisin er antihistaminer, dvs hindrer histaminutslippet og dermed vabledannelsen i huden. Man kan derfor få falskt normale prøvesvar (ingen vabledannelse) om man har antihistaminer (allergimedisin) i blodet før prikktestingen. Blodprøven derimot tester for IgE-tilstedeværelse i blodet. Allergimedisinen innvirker ikke på det. Blodprøve kan tas i alle aldersgrupper, også de aller yngste. Så sant man kan få allergisymptomer kan den også påvises i blodet.

Den første allergiprøven putter alle allergenekstraktene (f eks ekstrakter/sauser av hvete, egg, melk, torsk og peanøtt) oppi en prøvekopp (screening kalles dette). Så blander instrumentet pasientens blod sammen med allergenekstraktene. Dersom pasienten har antistoffer mot ett av ekstraktene så viser instrumentet dette, men ikke på hvilket av ekstraktene det var mot. Derfor må laboratoriet automatisk analysere hvert og ett av ekstraktene som var i prøvekoppen, dvs putte ett og ett ekstrakt i hver sin prøvekopp/"brønn". Så tilsettes pasientens blodserum i hver og en av disse brønnene og man ser da hvilke av brønnene som nå gir utslag. Kanskje slår det ut bare på et par av de fem. Kanskje hvete og peanøtt. Om man skal gå videre og sjekke hvilke komponenter av hveten og peanøtten som var årsaken til utslaget må fastlegen begrunne dette ved at det mistenkes alvolig reaksjon etter inntak om han/hun skal bestille blodprøve på allergikomponenter.

Behandling

Forebygging

Får barn brystmelk første halvåret kan dette forsinke eventuell utvikling av allergi, eksem og astma hos de barna som er spesielt disponert for å utvikle dette. Barn må ikke utsettes for røyking. Antakelig har det en bekyttende effekt dersom barn utsettes minst mulig for husstøvmidd og katt. Videre kan det tenkes at omega-3, fersk fisk og antioksidanter har en beskyttende effekt og at høyt saltinntak bør unngås. I senere tid eksperimenterer man med hvorvidt peanøtt-tilsetning gitt til spedbarn kan gjøre at barnet unngår utvikling av nøtteallergi senere i livet.

Har man allerede fått utløst sin allergi gjelder det å unngå de utløsende faktorene og/eller starte med medisiner så snart symptomer oppstår og så lenge de varer, helst starte i god tid før symptomene kan tenkes å oppstå (f eks før pollensesong, eller før man vet man vil kunne komme i kontakt med dyr etc.). Tidligst mulig diagnose gir mulighet for tidligst mulig forebygging og behandling og dette kan redusere utvikling til astma.

Antihistaminer og annen allergimedisin – symptomlindrende

Vanlig allergimedisin er bare symptomlindrende. Det er ingen behandling som hyposensibiliseringen. Allergimedisinen bare hemmer immunsystemet, så lenge medisinen virker. Dette gjør at kløen, hevelsen og irritasjonen dempes helt eller delvis for noen timer, men blusser opp igjen når medisinen går ut av blodet. Da må ny dose tas. Det beste er å ta neste dose før forrige går ut, så lenge man er i kontakt med allergenet, slik som i pollensesongen for eksempel. Det aller beste er selvsagt om en klarer å unngå allergenet, men når det gjelder pollen så er jo ikke det så helt enkelt. Når det gjelder matvareallergi så har man som regel ikke noe valg. Der den aktuelle matvaren unngås dersom man ønsker å unngå allergisymptomene, siden allergimedisinen som regel ikke virker mot dette.

Eksempler på antihistaminer: Aerius, Telfast, Polaramin, Loratadin, Cetirizine, Zyrtec, Clarityn, Kestine.
Eksempler på allergimedisin med kortison: Rhinocort, Budesonid, Nasacort, Avamys,
Eksempler på andre allergimedisiner: Lomudal, Opatanol, Zaditen, Livostin, Spersallerg

Hyposensibilisering – vaksinering mot allergi

Det finnes måter å lære immunsystemet at allergenet ikke er farlig. Metoden kalles hyposensibilisering, eller allergivaksinasjon. Man gir pasienten veldig små mengder av det allergenet vedkommende reagerer mot, men i stadig større doser slik at immunsystemet lærer seg at det er ufarlig og slutter å overreagere på det. Hyposensibilisering var tidligere forbeholdt de med alvorlige allergireaksjoner (anafylaktoide reaksjoner) eller de aller vanskeligste tilfellene hvor behandlingen ikke hadde effekt, mens terskelen ser ut til å bli stadig lavere. Spesielt når det gjelder gresspollenallergi (grazax)

Kortison – å skyte spurv med kanoner?

Kortison tatt som sprøyte eller tabletter virker i hele kroppen og vil derfor kunne undertrykke kroppens egenproduksjon av dette, i tillegg til at det har potensielle bivirkninger i form av redusert lengdevekst, diabetes, høyt blodtrykk, benskjørhet og endret fettfordeling på kroppen for å nevne de vanligste. Dette er derfor ingen behandlingsform som skal gis over en lav sko og pasienten må også få lov til å ta del i denne kunnskapen om de potensielle bivirkningene slik at han kan velge på et bedre grunnlag. Dersom allergien er så plagsom og dessuten ikke lar seg behandle eller forebygge på tradisjonelt vis bør allergivaksinering vurderes. Man må også gå nøye gjennom om virkelig alt er forsøkt: Tas den tradisjonelle allergimedisinen riktig, og nok? Har man klart å identifisere, rydde vekk eller unngå allergenet?

LES OGSÅ: Kortison

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av Luminus Webkommunikasjon