Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Allergikomponenter (allergene komponenter, molekylær allergologi)

Sist endret: 08.10.2017




Allergitester har ikke klart å skille mellom kryssallergi og egentlig allergi. Mange vet at man kan reagere på epler eller nøtter dersom man har bjørkepollenallergi til eksempel. Tester man en bjørkepollenallergiker mot nøtteallergi slår altså testen ut. Men hvordan sikkert vite om testen bare slo ut som følge av ufarlig kryssreaksjon med bjørk eller om det er en livsfarlig nøtteallergi? Med komponenttesting slipper man sykehusopphold for å gi denne pasienten nøtter under overvåkning, og man slipper å diagnostisere barn med alvorlig nøtteallergi som egentlig bare har en ufarlig kryssreaksjon med bjørk.


Generelt

Det proteinet vi reagerer allergisk mot kalles et allergen. Inntil nyere tid har vi ikke klart å påvise at det er flere allergener i en og samme allergikilde, f eks matvaren eller pollen. Vi har kun sagt vi er allergiske mot f eks pollen eller nøtt. Men vi har hele tiden sett at to som slår ut på f eks nøtt kan reagere helt forskjellig. Den ene kan reagere med litt kløe i munnen etter inntak, mens den andre opplever livstruende sjokk. Det har derfor lenge vært mistenkt at forskjellige personer må reagere på forskjellige ting i nøtten, men det har vi ikke klart å finne ut av før nå.

La oss ta utgangspunkt i nettopp peanøtten for å illustrere hva som menes med allergikomponenter og hvorfor det er så viktig å finne ut om en person er allergisk mot noe farlig i nøtten eller noe ufarlig, og hvorfor man ikke har kunnet klare å skille mellom disse to før nå nylig.

Allergikomponenter


Bildet over viser flest peanøtter.
I dette eksempelet sier vi det er tre proteiner man kan være allergisk mot:

  • Rødt og gult allergen er farlig (kan medføre allergisk sjokk)
  • Det blå er ufarlig (kan eventuelt gi ufarlig munnhulesymptomer).

(Ekstra: Legg også merke til at den ene nøtten har litt lite av rødt allergen i seg. Det er vanlig i naturen at dette kan variere. Det er også vanlig at når produsentene tilbereder allergenene (peanøttekstraktene) som pasientblodet skal testes på, at det kommer mer av den ene allergenkomponenten og altfor lite av en annen. Derfor kan man, når man tester med ekstrakter, altså sausen av hele allergikilden i motsetning til en og en av de enkelte komponentene ekstraktet/sausen består av) oppleve at allergitesten ikke slår ut selv om vedkommende faktisk har allergien (falskt friskt (negativt) svar).


Når blodprøven slår ut på et ekstrakt (en "saus") av hele peanøtten så vet vi ikke hva i peanøtten IgE-antistoffene i pasientprøven reagerer mot. Er det mot den blå, røde eller gule komponenten? Eller alle? Ved komponentdiagnostikk legges hver og en allergenkomponent i sin egen brønn/kopp og pasientens blod kan testes på hver og en av dem så vi ser nøyaktig hva i peanøtten det er pasienten reagerer mot.

Allergenekomponenterforklart

Her er peanøtten tilberedt til en suppe bestående av alle proteinene en peanøtt består av. Ikke alle proteinene er viktige i allergisk sammenheng så vi holder oss til et lite utvalg for demonstrasjonen skyld. Vi holder oss til våre tre proteiner, som alle er allergene (kan gi allergi hos disponerte). Blodet til pasienten blir tilsatt kolben, egentlig en liten prøvebrønn. Dersom pasienten har allergi mot peanøtt har han antistoffer mot ett eller flere av allergenene i kolben. Antistoffene, om de finnes i det pasientblodet som tilsettes kolben, fester seg til allergenet/allergenene og instrumentet klarer å vise ved hjelp av f eks lyssignaler at bindingen har funnet sted. Jo flere antistoffer, desto sterkere signal, og signalet gjøres om til en tallverdi. Dersom pasienten har IgE-antistoffer høyere enn 0.35 kU/L sier vi vedkommende har blitt sensibilisert. Å være sensibilisert sier kun at vedkommende har antistoffer mot ett/flere av allergenene i ekstraktet (nøtteløsningen) i kolben. Ikke om vedkommende har eller noen gang kommer til å få symptomer på allergi.

For noen allergener vet vi imidlertid at desto høyere IgE-verdi, jo mer sannsynlig er det at vedkommende har eller vil få allergisymptomer.


Allergikomponenter

De tradisjonelle allergitestene (blodprøvene) har måttet teste pasientens blod mot alt som finnes i peanøtten. Problemet er at peanøtten og mange andre allergener, f eks gress, bjørk og andre allergener har proteiner i seg som er felles med mange andre. Dette betyr at det vil slå ut på nøtt i glasset over selv om pasientblodet (pasientens IgE-antistoffer) faktisk reagerer mot noe som ikke finnes kun i nøtt, men i mange andre allergener også. Vi kan illustrere dette med et eksempel:

Allergene komponenter


Tegningen over viser at nøtter har noen allergene komponenter som kun finnes i peanøtt (rød og gul), men har også en komponent som også finnes i bjørk (blå). Dersom en pasient har allergi mot bjørk vil han ha IgE-antistoffer mot blå i blodet sitt. Dersom vi tester denne pasientens blod mot nøtteekstraktet så vil det slå ut på nøtt, pga den komponenten som er felles mellom bjørk og nøtt. Slike felles allergikomponenter er sjeldent farlige. Det er de som er typiske for bare nøtt som er farlig. Eller typiske for (finnes bare i) egg etc.

Her ser man altså begrensningene med de allergitestene vi har hatt frem til nå. På grunn av slike kryssallergier vil det slå ut på andre ting enn det vi egentlig er på jakt etter også. Utfordringen blir altså, om det slår ut på nøtt i den tradisjonelle allergitesten (den som tester på ekstrakt av hele nøtten og alt dens innhold) om det er noe nøttespesifikt pasientens blod reagerte mot, eller om det skyldtes en kryssreaksjon på grunn av samtidig bjørkepollenallergi. Saken er nemlig den at om denne pasienten er allergisk mot bjørk vil han ha antistoffer mot blå og svart i blodet sitt. Blå er et protein/allergisk komponent som også finnes i nøtt (og nøtteekstrakt) og allergitest mot nøtt vil derfor slå ut. Er han allergisk mot nøtt, eller har testen slått ut bare fordi bjørk og nøtt kryssreagerer? Det er det store spørsmålet.

Frem til nå har vi støttet oss på symptomer. Har symptomene etter inntak av nøtt kun vært beskjedne og begrenset seg til kløe og kribling i munnhulen, kanskje litt kløe og rødme omkring munnen så har man nok skjønt at det er kryssallergien mot bjørk vedkommende har vært plaget med. I slike tilfeller har  vedkommende tålt nøtter helt frem til han ble allergisk mot bjørk. Først da begynte han å få symptomer i og omkring munnen etter nøtteinntak. Har vedkommende hatt alvorlig reaksjon og det har slått ut på nøtt har man ikke hatt noe valg annet enn å bannlyse nøtten. Alternativet er å gi vedkommende litt nøtt under observasjon på sykehus, men dette er farlig. Spørsmålet i de tilfellene er da; er det virkelig nøtt han har reagert på eller kan det ha vært noe annet, og har det egentlig vært en alvorlig reaksjon, eller fikk han bare i seg ekstremt mye av blå-allergenet (kryssallergenet) på kort tid? Da kan man nemlig få kraftig, men ikke farlig reaksjon. Videre spørsmål blir også; skal han frarådes nøtt livet ut og utstyres med epipen, og bekymringer og oppsøking av sykehus gjentatte ganger ved tvilstilfeller? Skal det igangsettes et flere måneders, kanskje årevis langt vaksineringsprogram? Det er i slike tilfeller testing på enkeltkomponentene kommer til sin rett. Det er av stor verdi for pasienten å slippe alt dette om det skulle være unødvendig. Det er dyre tester og de skal brukes fornuftig og bare av fagfolk som kan tolke dem, men brukt riktig er det lett å se hva man sparer pasient og samfunn for.

Slik foregår allergen komponenttesting

Enkeltkomponentene

Kjenner du igjen komponentene? Dette er alle de viktige allergene komponentene som finnes i bjørk. Både de to som er spesifikke bare for nøtt, den røde og gule, men også den blå, som er felles for nøtt, bjørk og noen andre matsorter. Det som illustreres her er at man ikke har laget en suppe av hele nøtten, men faktisk klart å skille ut de enkelte komponentene og lagt hver komponent i sitt eget prøveglass. Pasientens blod tilsettes hvert og et glass. Følgende reaksjoner kan da skje:

1)
Pasientens blodserum inneholder antistoffer mot rød. Han frarådes ethvert inntak av peanøtter (jordnøtter) og utstyres med adrenalinpenn. Forhåpentligvis vil det lages allergivaksine mot nøtt i fremtiden. Utslag på rød, dvs en allergikomponent som er typisk for nøtt viser at det er en egentlig nøtteallergi og ikke bare kryssreaksjon med bjørk. Man må ikke finne på å forsøke å sjekke med nøtter hos denne pasienten som en slags dobbeltsjekk. Dette slipper man med en så sikker test som disse komponenttestene er. 

2)
Utslag på gul. Samme som over. Spesifikk komponent for nøtt. Utslag på disse spesifikke komponentene som bare finnes i nøtt (eksempelet tar for seg nøtt) forteller oss at det er nøtten som sensibiliserte pasienten, dvs det er nøtten og ikke en kryssreaksjon med bjørk som satte i gang antistoffproduksjonen. Man kan altså ikke håpe på lindring av symptomene utenfor bjørkepollensesongen eller at man blir kvitt nøtteallergien om man vaksineres mot bjørkepollen.

3)
Utslag på blå. Dersom det kun slår ut på denne komponenten, som ikke er spesifik for peanøtt, men som også finnes hos bjørk så betyr det at vedkommende ikke vil oppleve alvorlige symptomer etter inntak av nøtt. Kun lokale, som regel milde symptomer i og omkring munnen. Bjørk kryssreagerer også med eple til eksempel, og det er samme sak der. Her vil pasienten kunne oppleve lindring dersom han er utenom bjørkepollensesongen og det kan tenkes symptomene forsvinner derom han blir vaksinert mot bjørkepollenallergien sin. Dersom han får i seg veldig mye nøtt og på kort tid kan det tenkes det blir kraftigere symptomer enn bar elitt kløe og svie i munnen, men det blir aldri farlig (når vi snakker om tilfellet nøtt og bjørk kryssreaksjon).

Hva forteller testing med allergene komponenter oss?

Vi kan skjelne mellom kryssreaksjon og spesifikk allergi mot noe som er farlig. Slik kan vi plukke ut dem som ha adrenalinpenn og, hvis det er tilbud om det, hvilke som skal tilbys allergivaksinasjon. Vi vet også en del om hvilke komponenter som gir livsvarig allergi og hvilke som man vokser av seg. Vi vet hvilke komponenter det trengs mye eller lite av for å gi alvorlig reaksjon. Vi vet hvilke komponenter som tåler varmebehandling og ikke, dvs som kan være farlig selv om det er kokt eller stekt. Og ikke minst så kan vi unngå at barn unngår viktige næringsstoffer og utsettes for frykt uten grunn.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av Luminus Webkommunikasjon