Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Beregn din risiko for hjerte-karsykdom og når du bør starte medisiner

Sist endret: 14.10.2017




Hva er det egentlig som får legene til å bestemme seg for å anbefale pasienter oppstart av blodtrykksbehandling? Dette er måten legen bør foreta slike vurderinger på.


 

Slik regner du ut din risiko

Ved hjelp av kjennskap til kjønn, totalkolesterolet, blodtrykket, alderen, røykestatus, arvelig disposisjon, diabetes/blodsukker og livvidden kan man regne ut hva som er risikoen til den enkelte for å utvikle alvorlig hjerte-karsykdom i løpet av de neste ti årene og om vedkommende derfor bør starte med medisiner eller ikke.

LES OGSÅ: Når må blodtrykket behandles og hvilken tablett skal man ha?

Norrisk 2 risikoberegingstabellNorrisk 2 risikogrenser

Eksempel: Kvinne på 52 år som røyker og har et blodtrykk på 152/89 og kolesterol på 5,4: Høres kanskje ikke så ille ut, men med tanke på hvor lenge hun har igjen å leve har hun lang tid på seg å forverre dette bildet. Tabellen viser at hun har en risiko på 5% og i en alder av 52 år er 5% mye. For å oppnå lav risiko, som er målet, er det mest effektivt for henne å slutte å røyke. Da forflytter hun seg til ikke-røyker boksen og oppnår 2 % risiko etter ett år. Man regnes altså som ikke-røyker etter ett år med røykfrihet. Klarer hun ikke å slutte å røyke må både kolesterol og blodtrykk reduseres. Hun kan forsøke noen måneder å forsøke å få til dette med kost og mosjon, men hun må oppnå blodtrykk på 140-tallet og kolesterol på 4 for å nå målet på 3% som gir lav risiko og det kan bli vanskelig.
Tilleggsfaktorer: Arv og økt blodsukker er noe av det som kan øke risikoen beregnet utifra tabellen. La oss studere dette nærmere nedenfor.

LES OGSÅ: Høyt blodtrykk gir ikke symptomer før det er for sent

Dette øker risikoen

Tilleggsfaktorer som medfører at man må multiplisere den prosentverdien man fant utifra tabellen med en faktor på f eks 1,5. En faktor på 1,5 betyr en risikoøkning på 50%. En faktor på 1,3 betyr risikoøkning på 30% etc. Førstegradsslektning = Foreldre, søsken eller barn

Eksempel: Hvis HDL-kolesterolet, dvs "det gode kolesterolet" er lavt må man multiplisere prosenten man fant fra tabellen over med 1,4.Med andre gir det 40% økt risiko å ha for lavt HDL.

Organskade: Dersom øyelegen eller optikeren har sett forandringer i øyebunnen (en undersøkelse som kalles fundusfoto og som blant annet diabetikere tar regelmessig), eller om lege har påvist fortykket hjertemuskulatur (ses på EKG eller på ultralyd av hjertet), åreforkalkning eller tatt blod (kreatinin)- eller urinprøve (mikroalbuminuri) som viser nyreslitasje må man ta grep, som regel medikamentelt eller ved operasjon (f eks utblokking av blodårer) selv om beregnet totalrisiko er lav og/eller man ikke har symptomer (f eks symptomfri nyreskade eller symptomfri åreforkalkning etc). Redusert Ankel:Arm-index måler om en har begynnende tetting av pulsårene ned mot bena (måles med ultralyd hos fastlegen). Verdi under 0.9 dobler risikoen for hjerte-karsykdom. Mer om ankel:arm-index og røykebein her.

Hva er forskjellen på det gode og det dårlige kolesterolet, og hvordan oppstår åreforkalkning?

Når må man sette i gang behandling med medisiner?

Helsedirektoratet: "Legemiddelbehandling bør vurderes ved beregnet risiko ≥ 5 % for aldersgruppen 45-54 år, risiko ≥ 10 % ved alder 55-64 år og ved risiko ≥15 % ved alder 65-74 år, når råd om endring av levevaner ikke har gitt tilstrekkelig effekt etter 3-12 måneder.
Ved totalkolesterol ≥ 7,0 mmol/l (unntatt hos kvinner over 50 år) eller systolisk blodtrykk ≥ 160 mmHg må medikamentelle tiltak vurderes uavhengig av risikoberegning."

Er man yngre enn 45 eller eldre enn 74 må man gjøre skjønnsmessige vurderinger. Blant annet forventet levealder og evne/vilje til samarbeid og endringer.

Andre risikomarkører

Det er en rekke andre markører som er knyttet til sannsynligheten for utvikling av hjerte-karsykdom, men utslag på dem utgjør ikke så mye som faktorene over. De kan eventuelt benyttes for å finjustere den beregnede totalskåren i tilfeller man er i sterk tvil om man bør starte medikamentell behandling eller ei, men dersom man ikke står på et vippepunkt, f eks bare mangler et lite poeng eller to for å entre en skårprosent som anbefaler behandling, har ikke slik tilleggsutredning noen bevist nytte i forhold til hva det koster.

  • Lipider og lipidtransportører (APO B, APO A1, oksydert LDL, LDL partikkelstørrelse)
  • Høysensitiv CRP
  • Urinsyre
  • Homocystein
  • Ultralyd av halspulsåren (tykkelse av årevegggen)
  • CT av hjertets kransarterier for beregning av kalsiumskår
  • CT/koronar angio: CT med kontrast av koronararteriene/kransarteriene

NB: To personer med samme innmatingsdata i risikomodellen kan ende opp med forskjellig skår dersom den ene har sannsynlighet for å dø av noe annet enn hjertekarsykdom i løpet av de kommende ti årene. Risikoen for å dø av hjerte-karsykdom vil følgelig synke om risikoen for å dø av noe annet er økt.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av Luminus Webkommunikasjon