Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Soling beskytter mot sykdommer og kreft

Sist endret: 30.05.2017




Soling som medfører solbrenthet skal unngås, mens moderat soling bør tilstrebes. Får man ikke dette til bør man mangedoble inntaket av D-vitamin (f.eks tran). Soling fører til at det dannes D-vitamin i huden og D-vitamin kan vise seg å redusere faren for å få kreft med opptil førti prosent.

Fotolia 7250356 xs

Soling beskytter mot kreft

Er det rart man blir forvirret? Hudleger maner til totalforbud mot soling, mens nye studier oppfordrer til soling. Så lenge man ikke blir solbrent, vel og merke. Det at man må unngå solbrenthet har alle parter vært enige om hele tiden.

Når solen treffer huden lager denne D-vitamin. D-vitaminet viser seg å kunne være viktig i forebygging av kreft og en rekke andre sykdommer.

Kreft oppstår som følge av en skade (mutasjon) av gener som styrer cellens celledeling og dødstidspunkt. D-vitaminet viser seg å bremse celledelingen og dermed risikoen for å utvikle kreft.Fotolia 20537434 xs

I en studie gjennomført ved Harvard School of Public Health hvor 48000 menn deltok viste det seg at menn som tok 3-4 ganger den idag anbefalte dosen med D-vitamin reduserte sjansen for å få mage- eller tarmkreft med 40 prosent, og reduserte risikoen for å dø av kreften med 40 prosent om man først fikk den. For andre typer kreft reduserte mennene sannsynligheten med 17 prosent for å disse og med 29 prosent for å av dem.

Soling beskytter mot en rekke sykdommer

  • Benskjørhet. D-vitamin beskytter mot benskjørhet (osteoporose). Siden D-vitaminet, i tillegg til å bremse celledeling også er svært nødvendig for at tarmen skal suge opp kalkinnholdet fra maten, vil D-vitaminmangel føre til kalkmangel og derfor benskjørhet. Spesielt innvandrerkvinner som heldekker seg vil oppleve lite sollys og derfor lage lite D-vitamin i huden. Disse kvinnene bør være flinke til å ta tilskudd, tran eller spise fisk, eventuelt ta solarium. Innvandrerbarn må få D-vitamindråper.
  • Sukkersyke: D-vitamin beskytter mot diabetes (sukkersyke) type 2, såkalt overvektsforbundet diabetes.
  • MS: D-vitamin beskytter mot utvikling av MS. Harvardskolen fant ut at 40 % færre kvinner fikk MS om de stod på D-vitamintilskudd eller sørget for at egen hud laget nok av vitaminet ved at de solet seg minst to ganger i uken 20-40 minutter hver gang (helst ettermiddagssol, og aldri solbrenning!). Barn som utsettes for mye sol i barndommen viser seg også å ha lavere risiko for MS i voksen alder.
  • Engelsk syke: D-vitamin beskytter mot Engelsksyken. Den til nå nesten utdøende sykdommen er i ferd med å blomstre litt opp igjen. Sykdommen er på sett og vis en form for beinskjørhet hos barn og fører til misdannelser av spesielt vektbærende ledd. Sykdommen skyldes D-vitaminmangel som man kan få om man beskytter seg for godt mot solen.

LES OGSÅ: Hva er symptomene på vitaminmangel? Er det nødvendig for nordmenn å ta vitamintilskudd?

Mørkhudede og kvinner som heldekker seg med klær trenger mer sol

Mørkhudede trenger bortimot seks ganger så mye sol som lyshudede for at huden skal klare å lage like mye D-vitamin. Heldekkende bekledning taler for seg selv. Personer som heldekker seg må ta hele D-vitaminbehovet som tilskudd og bør oppfordres sterkt til å spise mye fisk, ta kosttilskudd eller tran. I motsatt fall risikerer disse to gruppene å løpe større risiko for sykdommene nevnt over, samtidig som de går glipp av helsegevinsten til D-vitaminet.

Eldre mennesker generelt har sliten hud, og slik hud lager mindre D-vitamin. Eldre mennesker har derfor også et større D-vitaminbehov.

LES OGSÅ: Vitamin D

Solkrem reduserer D-vitamindannelsen i huden

Solkremen beskytter oss mot å bli solbrent og solbrenthet er uheldig fordi det øker faren for hudkreft og bryter ned D-vitaminet som er laget i huden. På den annen side er det viktig at vi slipper til noe sol for at huden skal kunne klare å lage dette D-vitaminet og dermed forebygge kreft og andre sykdommer.

Det å være litt brun hele tiden viser seg også å beskytte mot solbrenthet. Hele hensikten med å bli brun fra naturens siden er faktisk å beskytte oss mot solbrenthet og dermed celleskader (DNA-skader) som kan føre til kreft. Fullstendig blokkering av sollyset ved hjelp av sterke kremer er derfor ikke heldig, med mindre solen er spesielt sterk, som i påskefjellet og i sterkt sollys på sjøen hvor refleksjoner fra snø og vann kommer i tillegg til det direkte sollyset..

LES OGSÅ: Hva er symptomene på føflekkreft? Hva er forskjellen på hudkreft og føflekkreft?

Hvorfor advarer hudlegene mot soling?

Advarselen gjelder nok i første rekke solforbrenning, men det er lettere å meddele et bastant forbud enn å nyansere individuelle forskjeller. Kjernen i budskapet er at man skal vise måtehold med solen. Ikke for mye, og ikke for lite.

Hvor mye tran eller sollys trenger vi for å dekke D-vitaminbehovet?

Den enkleste måten å forklare dette på er at man skal utsette seg for mest mulig sollys uten å bli solbrent, men det kan være tilstrekkelig med 20-40 minutter to ganger i uken året rundt. Har man klart å bli litt brun har man laget nok D-vitamin.

Mørkhudete trenger seks ganger mer sollys, og overvektige og eldre trenger også mer solpåvirkning for å lage like mye D-vitamin. Hvor mye den enkelte av oss tåler av sollys før huden blir rød kjenner man best til selv. Det er mange faktorer som er avgjørende, blant annet hudtype og ikke minst hvor man soler seg. Soling i snø eller ved vann som begge reflekterer sollys øker solinnstrålingen til huden. Det er ikke mange minuttene som skal til for å lage tilstrekkelig med D-vitamin under slike forhold, så fokuset på slike dager må være å ikke bli solbrent.

En skje tran (5 ml) inneholder 10 mikrogram med D-vitamin. De nye studiene oppfordrer til en 10-dobling av inntaket, mens Helsedirektoratet har satt en foreløpig grense på 25 mikrogram for barn og 50 mikrogram for voksne. I studiet tok de fire ganger de gjeldende anbefalingene med D-vitamin. Fire skjeer (40 mikrogram) med tran vinterstid for den som ikke spiser fisk eller utsettes for sollys/solarium kan da være en gylden middelvei. Husk at barn skal ta bare halve dosen.

Sommertid er tran (mtp vitamin D) eller vitamin D-tilskudd unødvendig dersom man er ute i solen nok til å bli litt brun. Fisk har blant annet også omega 3 i tillegg og er heldig for hjertet og kretsløp året rundt.

Hva mener statens strålevern?

Statens strålevern fraråder at man soler seg året gjennom fordi de mener dette øker risikoen for å bli solbrent. Dette tolkes som at også de er av den oppfatning at så lenge man unngår solbrenthet så er risikoen for hudkreft minimal. Saken er dermed den at anbefalingene vi har forsøkt å leve opp til frem til idag kan ha vært for strenge og at vi kan returnere til den opprinnelige oppfatningen blant folket, og rådene som vi er oppvokst med fra mor, far og besteforeldre: "Ut i solen, men bli ikke solbrent!"

Relaterte artikler og linker:
Sol ute og inne forebygger kreft
Sola styrker immunforsvaret
Vi er for restriktive til sol og solarium


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av Luminus Webkommunikasjon