Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vitamin D

Sist endret: 28.05.2017




Over halvparten av den norske befolkningen har for lavt vitamin D inntak i forhold til hva som er anbefalt. Dette får konsekvenser i mørketiden, mens på sommeren vil flere få nok siden det også dannes i huden vår når solen skinner på den. Mangel kan føre til en rekke sykdommer og lidelser. Mange mener det skal så mye til å få i seg for mye ved tilskudd at alle bare burde ta det hver vinter forebyggende.


Vitamin D


Generelt

Vitamin D er viktig for å unngå en rekke sykdommer. Vi får vitamin D fra to kilder:

  • Mat (Vitamin D2 og vitamin D3): Sjømat, egg, tran, lever og vitamin D-beriket melk og margarin/smør er kilder til vitamin D3, mens vi kan få i oss viamin D2 gjennom planter.
  • Sollyset (vitamin D3): Når solen skinner på huden vår omdannes et forstadium til kolesterol til vitamin D3 (derav navnet kolekalsiferol). For mennesker som er nok i solen til at huden blir brun er ikke tilskudd nødvendig, mens den som ikke er nok ute, kler hele kroppen med klær, er mørkhudede eller overvektige får ikke dannet nok vitamin D i huden og trenger tilskudd til og med på sommeren. Soler vi hele kroppen i 7 minutter dannes det 1000 IE vitamin D som tilsvarer 50 trankapsler eller 25 vitamin D tabletter (2). I oktober til april står solen så lavt på himmelen her på den nordlige kalvkule at de fleste trenger tilskudd i den perioden.

Både vitamin D2 og D3 havner i blodet og fraktes til leveren. Der blir det omdannet (hydroksylert) til kalsidiol. Kalsidiol har en såkalt halveringstid på mange uker og er derfor den vitamin D-formen vi måler i blodprøve siden den er det beste målet på hvor stor beholdningen av vitamin D er i kroppen.

Etter at vitamin D2 (ergokalsiferol) og vitamin D3 (kolekalsiferol) har blitt omdannet til kalsidiol i leveren fraktes det med blodet til nyerene hvor det blir aktivert til kalsitriol. Noen laboratorier måler og gir ut svaret også på denne formen av vitaminet, men halveringstiden er på bare 4-8 timer og er derfor ikke veldig egnet til å si noe om det totale vitamin D-lageret i kroppen.

Akkurat som vitamin A, E og K er vitamin D også fettløselig. Dette betyr at overskudd ikke kan skilles ut med urinen og at man teoretisk kan bli overdosert på vitamin D, men de øvre grensene er omdiskutert. Noen mener vi burde tatt mer for å beskyttes mer mot blant annet kreft (se lenkene under), mens andre utviser forsiktighet pga det kan være at vitamin D kan medføre forkalkninger i årene i hjernen og bidra til forandringer deri. 

LES OGSÅ:

Virkemåte

Vitamin D virker på de cellene som har mottaker (reseptor) for vitamin D på seg. Når vitamin D tas inn i cellen virker det på genene i den cellen. Resultatet blir at kroppen kan ta opp kalsium fra tarmen og pakke det inn i benbygningen, immunsystemet dempes, nyrene blir i stand til å suge tilbake kalsium (reabsorbere) så det ikke tapes i urinen.

Sykdommer


De viktigste sykdommer/lidelser forbundet med vitamin D – mangel. Muskelsmerter, muskelsvakhet og benskjørhet er det som klassisk har effekt av vitamin D tilskudd dersom man har for lave verdier, mens de andre tilstandene er det vanskeligere å bevise har noen effekt av tilsjudd.


Verdier under 50 nmol/L bør vurderes behandlet med sol, vitaminholdig mat eller tilskudd. Man har ikke symptomer ved disse verdiene. Synker verdien under 40 og spesielt under 30 oppstår stadig alvorligere symptomer. Man ser da også på blodprøvene at kropppen forsøker å hente ut kalsium fra benbygningen i stedet, siden det ikke er nok vitamin D til å suge det opp fra tarmen lenger. Blodprøven PTH stiger. PTH er hormonet fra biskjoldbruskkjertelen. Når kalsium hentes ut fra benbygningen for å opprettholde kalsiumverdien i blodet så starter bensykdommene å utvikles. De andre symptomene starter også, spesielt muskeltretthet-, smerter- og svakhet i de muskelgruppene som sitter nært senter av kroppen, dvs lårmusklene, bekkenmuskulatur, biceps- og skuldermuskulatur.

Det er og andre organer i kroppen som har mottakere (reseptorer) for vitamin D og tydeligvis trenger det, og vil da også normalt sett berøres om det oppstår vitamin D mangel. Immunsystemet, hjerte-karsysemet, sentralnervesystemet, bukspyttkjertelen, nyrene, huden, svulster og biskjoldbruskkjertelen. Det er derimot ikke å forvente at lidelser i disse organer bedres med vitamintilskudd.

Blodprøven

Det diskuteres hvorvidt symptomfrie mennesker uten risiko for vitamin D relatert sykdom (dvs de er i solen og de spiser vitaminholdig mat og/eller tar vitamintablett) i det hele tatt trenger å ta blodprøve, men at de enten bare kan ta vitamin D hver mørketid eller måle vitamin D dersom det oppstr skjelettsmerter, muskeltretthet, muskelsmerter, benskjørhet eller man får lett benbrudd. Derimot er det visse tilstander hvor man bør måle vitamin D selv om det ikke er symptomer og selv om de spiser riktig og er i solen. Det er på mennesker som står på visse typer epilepsimedisin, de med nyresvikt, malabsorbsjonstilstander (problemer med å suge opp næringsstoffer fra tarmen), de som eksponeres for lite sol pga de er for mye innendørs (gamle/syke/dataspillende ungdom) eller de kler seg over hele kroppen selv på sommeren.

Det er kalsidiol (25(OH)D) som måles i blodprøve (summen av ergokalsiferol (vit D2) og kolekalsiferol (vit D3) etter hydroksylering i leveren). Enkelte laboratorier gir ut enkeltverdiene i tillegg til summen, dvs 25(OH)D2 og 25(OH)D3, altså den leveraktiverte formen av både D2 (ergokalsiferol) og D3 (kolekalsiferol). Da er det enklere for behandlende lege å se om det tas tilskudd og hva lags tilskudd som tas (vit D2 fra planter eller vitamin D3 fra kosten).

Det er kalsidiol stort sett som måles ved blodprøve. Vitamin D lagres i fettvev, og det leveres til leveren for aktivering til kalsidiol etter behov. Leveren klarer å ta imot og aktivere til kalsidiol alt den får av lagret vitamin D slik at kalsidiol er et godt mål på kroppens vitamin D lager. Kalsitriol (nyreaktivert vitamin D) varierer i forhold til kroppens behov og kan svinge opp og ned i takt med dette og er ikke et godt mål på kroppens lager av vitaminet. Det er lageret vi ønsker å få et inntrykk av når vi tar blodprøven.

Forebygging

Forebygging betyr at man har normal verdi akkurat nå, men tar tilskudd for å unngå at man får for lav verdi. Dette er typisk de som har målt lav verdi tidligere vinter og som begynner å ta tilskudd fra oktober av, før verdien blir for lav (<50-75 nmol/L), personer som har vært til visse typer av overvektskirurgi, mennesker som går på kortison etc.

De fleste trenger ikke tilskudd fra mai til september, kun fra oktober til april (mørke årstiden). Da er det vitamin D3 man tar (kolekalsiferiol), dvs den samme formen som vi får i oss gjenom mat eller danner i huden vha sollyset. Barn (1 år og eldre) og voksne (inkludert gravide og ammende) trenger 10 µg/400 IE per dag. Eldre over 75 år, overvektige og mørkhudete trenger 20 µg/800 IE daglig. Vær oppmerksom på at de som heldekker med klær eller er lite ute kan trenge tilskudd også på sommeren.

1 µg = 40 IE
1 IE = 0.025 µg

Ønsket verdi er 75-125 nmol/L.

Behandling

Med behandling menes at personen har målt et for lavt vitamin D nivå. Dosen avheger av alder, vitamin D-verdi (blodprøven), annen kost, soleksponering, hudype, overvekt, eventuell malabsorbsjonstilstand, dvs om vedkomende har en tarmlidelse, eller gjennomgått visse former for overvektskirurgi, som gjør at han/hun suger opp for lite vitamin fra tarmen eller personer som allerede har utviklet bensykdommen rakitt (barn) eller osteomalaci (voksne), dvs myk benbygning pga manglende forkalkning.

Det er ikke mulig å si hvor raskt vitamin D nivået stiger hos den enkelte pasient pga man er så forskjellig med tanke på hva man spiser, soleksponering/reiser og vekt etc, men et grovt regnestykke man kan forholde seg til er at 100IE (2,5 ug) daglig øker D-vitaminverdien (blodprøven/kalsidiol) med 2,5 nmol/L i løpet av  ca 4-5 måneder. 

Det er noe uenighet om hva som bør være nedre akseptable blodverdi-grense for å unngå sykdom. Per nå er det bredest enighet om 50 nmol/L, men flere autoriteter viser også til nytten av å heve den nedre grensen til 75 nmol/L og atter andre til 100 nmol/L.

  • Lett redusert vitamin D-verdi (ned til 40 nmol/L) behandles med 800–1200 E per dag. Her er det mange "vanlige" mennesker som ligger. Det er så mange som har verdi under 50 at det pågår en diskusjon hvorvidt alle ikke bare kan ta vitamintilskudd fra oktober til aptil uten en gang å måle vitamin D. Det eneste som kan skje er at noen får mer vitamin D enn de trenger, men er fortsatt godt innenfor trygge grenser. Flere mener dessuten at det er anbefalt å ligge i disse høyere områdene uansett forå beskyttes mot visse sykdommer og kreft.
  • Benskjørhet eller risiko for benskjørhet (osteoporose): 20 µg/800 IE daglig
  • Alvorlig vitamin D-mangel (< 40 nmol/l) med påvirket benbygning (kalles osteomalaci hos voksne og rakitt hos barn) krever både høyere doser og samtidig kalsiumtilførsel 500–1000 mg daglig, avhengig av hvor mye personen eventuelt får i seg av kalsium matveien. Hos voksne gis 2000–4000 IE per dag (eller 30 000 E per uke) i 2–3 måneder med ny blodprøve av vitamin D (s-25(OH)D) etter 3 måneder. Hos overvektige kan enda høyere doser være aktuelle.
  • Pasienter med nyresvikt får ikke omdannet kalsidiol til kalsitriol i tilstrekkelig grad så disse trenger kalsitrioltilskudd om de har påvirkning av eller står i faresonen for å få påvirkning av benbygningen. Dersom blodprøven viser lavt nivå av kalsidiol (25 (OH)vitD er det anbefalt at de også får vitamin D3 som alle andre (kolekalsiferol). Eventuelt ergokalsiferol (plante-vitamin D). Målet er å få blodprøveverdi på >75 nmol/L, mens friske anbefales nedre grense på 50 nmol/L, selv om det diskuteres om ikke nedre grense for når tilskudd anbefales burde være 75 nmol/l også for dem, eller kanskje 100 nmol/L. Vitamin D forgiftning ses ved blodprøveverdier over 375 nmol/L.
  • Pasienter med hyperparathyroidisme (overaktiv bi-skjoldbruskkjertel): Doser og type behandling som for nyresvikt, eventuelt enda høyere doser.
  • De som har sykdommen hypoparatyroidisme kan ha behov for enda større doser enn dette også, og også disse krever kombinasjonsbehandling med både vitamin D2/D3 + kalsitriol.

Typer behandling

Vitamin D2

  • Afi-D2 forte (kapsler)

Vitamin D3

  • Benferol (kapsler): 400/800/5600/25000/50000 IE per kapsel.
  • Detremin/Vigantol (dråper): 20 000 IE/ml. Det er 20 000 IE per ml. 1 ml = 40 dråper. Det betyr at 1 dråpe = 500 IE. Doseringen er 1-8 dråper avhengig av hva man tar det for.
  • Divisun (tabletter): Fås som 800 IE/ml, 2000IE/ml eller 4000 IE/ml per tablett.
  • Nycoplus vitamin D3 (kapsler): 800 IE per kapsel.

Kalsidiol

  • Etalpha (dråper, injeksjon, kapsler): Dråper 2 ug/ml, injeksjon 2 ug/ml, kapsler 0,25 eller 0,5 ug per kapsel.

Kalsitriol

  • Rocaltrol (kapsler): 0,25 ug per kapsel.

Merk: Dersom man har nyresvikt kan man ikke ta D2, D3 eller kalsidiol siden disse må aktiveres til kalsitriol av nyren for å bli aktiv (det er kalsitriol som er den aktive vitamin D-formen). De som har nyresvikt må derfor ta kalsitriol direkte.

Overdosering

Dersom man overdoseres vil dette medføre for høyt kalsium med de konsekvenser det har, og tilstanden vil dessuten kunne vare lenge siden vitaminet lagres i fettvev og har en lang halveringstid. Overdosering er mer vanlig idag enn tidligere pga økt tilgjengelig, ønske fra befolkningen om å bli kvitt energiløshet og tretthet

Vitenskapskomitéen for mattrygghet opplyser at voksne kan tolerere 4000IE (100µg)  daglig inntak over lang tid, et helt liv faktisk, så lenge blodprøveverdien ikke overstiger 500 nmol/L. Doser i overkant av dette kan medføre at det suges opp for mye kalsium fra tarmen til kroppen. For mye kalsium i kroppen (hyperkalsemi) kan medføre komplikasjoner fra de fleste organsystemet: Sentralnervesystemet (depresjon, koma, forvirring, tendens til å sovne og konsentrasjonsvansker), hjerte-karsystemet (hjertearytmi, treg hjerterytme, høyt blodtrykk m.m.), nyrene (nyrestein, nyresvikt, økt vannlating med dehydrering m.m.), muskel- og skjelettapparatet (smerter, svakhet) og mage-tarmsystemet (bukspyttkjertelbetennelse, kvalme, forstoppelse, tapt matlyst og magesmerter). Andre kilder påpeker at verdier over 200 nmol/L er toksisk (goftig) og verdier over 375 nmol/L kan medføre hyperkalsemi.

Barn må ikke få i seg mer enn 2000IE/50 ug daglig over lenger tid, dvs noen måneder. Enkeltinntak går altså bra.

Lenker:

  1. http://www.fasebj.org/cgi/content/meeting_abstract/21/6/A1072
  2. http://www.uib.no/fg/kgj-ms/68714/vitamin-d-kalkulator-beregn-ditt-vitamin-d-niv%C3%A5
  3. https://relis.no/Publikasjoner/2013/Retningslinjer_for_bruk_av_vitamin_D_og_risiko_ved_hoye_doser
  4. Norsk legemiddelhåndbok
  5. Felleskatalogen.
  6. Haines ST, Park SK. Vitamin D supplementation: what's known, what to do, and what's needed. Pharmaco therapy 2012; 32: 354–82.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av Luminus Webkommunikasjon