1.Effekt av å unngå hvete, men har ikke cøliaki 2.Hva er Giardiasis?

Innsendt spørsmål

­Hei,

jeg har mange spørsmål om innvollormer, parasitter, mirkober o.l som jeg håper du kan hjelpe med meg. Det blir mange, men jeg skal prve å forklare meg så godt jeg kan.

Bakgrunnen er at jeg de siste 5-8 årene har vært mye plaget med mage-tarm, både opblåsthet (i en sånn grad at klær ikke passer og jeg ser 6-7 mnd gravid ut), nærmest konstant diare, periodevis helt eksremt illeluktende avføring og promping, og tilbakevendene episoder med noe som likner veldig på Giardiasis (begynner ofte med raping eller oppstøt av luft som lukter forferdelig av sovel eller råtne egg, som om det gjærer i magen på en måte, og etterhvert blir det sterkere kramper i magen som gir både diare og oppkast i timesvis).

Samtidig er jeg ofte sliten, utmattet og føler meg utbrent. Når jeg tok kontakt med legen og sa at jeg ofte har diare og vondt i magen, så foreslo han å kutte utmelk en stund. Jeg byttet til soyaprodukter, merket ikke noen bedring, så jeg gikk tilbake til melk. Etter en stund gikk jeg til en alternativ lege som tok et utall av prøver, hvorav noen viste tegn til matvareallergi og (selvsagt) candida. Han anbefalte en tarmskylling og en kur mot candida, og da jeg prøvde tarmskylling sa bahndleren der at hun aldr hadde sett mer candida hos noen. Det var ufattelige mengder at gul-hvite tråder, og ellers omtrent bare rent vann som kom ut. Er dette virkelig sånn det ser ut? Kan man se candida slik? Vanlig matvarepanelprøve hos fastlegen in viser ingen teng til noen allergier. Etter flere år fikk en kamerat som er lege meg inn til gastroskopi, fordi han mente det var helt unormalt å se så høygravid ut, plutselig og gjerne 5 minutter etter inntak av mat. Denne viste kronisk betennelsestilstander og delvid (stedvis) avflatede totter, hvilket kunne være forendlig med cøliaki. Jeg tok en ny prøve etter å ha spist glutenrik mat i 6 uker, men den var ikke verre enn den første, heller motsatt. Likevel fikk jeg diagnosen cøliaki og melke- og soya-allergi, ettersom det over tid viser seg at jeg nesten alltid blir dårlig av disse matvarene. Men har jeg altså ingen utslag på gentester, jeg har ikke det genet man forbinder med cøliaki og så vidt jeg vet er det da mindre en 1% sannsynlighet for at man har det. Laktasegentest er også negativ.

Melk, Soya og vineddik-ingredienser blir jeg alltid akutt dårlig av (diare, oppkast, oppblåsthet og noen ganger utslett enten på brystet eller rundt lysken og utover hoftene). Av å få i meg gluten føler jeg at jeg bare blir dårligere i stand til å tåle annen mat, men jeg kan også bli akutt dårlig av det. Men noen ganger føles det som om jeg blir dårlig av all mat, det er så mye jeg ikke tåler at det nesten er umulig å finne ut og holde rede på det.

Samtidig med alt dette, har jeg slitt med småmark som hele tiden kommer tilbake. Jeg merker ofte dette i forbindelse med eller i etterkant av en diarekule, akkurat som de liksom blir skylt fra tarmen og lenger ned mot endetarmen. Og også de skikkelig kjipe rundene med noe som likner giardiasis, men som jeg alltid har tolket som allergiske reaksjoner. Kun nå i det siste når jeg bare prøvd å google den forferdelig rapelukten, har jeg tenkt at dette må være det samme. Alle symptomer er helt like, og det følger samme forløp hver gang. Men jeg har ikke vært i utlandet spesielt mye og vet i så fall ikke hvor jeg kan ha fått det. Om det nå er det det er, da.

Så er spørsmålene mine; kan det være en sammenheng mellom småmark, evt giardia lamblia, og disse mage-tarm-problemene? Kan de gjøre forholdene dårlige i tarmen, eller bedre for seg selv, men dårligere for gode bakterier? Kan jeg være feildiagnostisert ift cøliaki,melk og soya? Tenker at det ikke er noen grunn til at jeg ikke skal tåle verken melk, gluten eller soya helt plutselig, og særlig når jeikke en gang slår ut på gentestene. (Når det er sagt, så er jeg veldig mye bedre i magen, for det meste, når jeg unngår alt dette og aldri spiser uteenfor huset her.) Hvorfor får noen infeksjon med småmark og ikke andre? De andre i famiien får det aldri, verken voksne eller barn, bare meg (jeg vet at det er småmark for jeg har sett dem og fjernet noen når kløen har vært veldig intens). Blir man alltid infisert hvs man får i seg egg, eller har dette noe med enten imunforsvar eller betingelser i tarmen å gjøre? Kan det være noe annet i tarmen min som gjør at jeg både fårtilbakevendende småmakrk og evt Giardia Lamblia, og som også gir mage tarmproblemer som blir tolket som allergi? Og hva med disse utlsettene som jeg noen ganger får? Bør jeg prlve et sterkene middel som feks Zentel, som evt kan kverke både småmark og Giardia Lamblia?

Jeg blir gal og deprimert av dette, både av å ikke tåle noen ting snart, enda mer av å ikke finne ut hva jeg blir dårlig av, streve med å være flink å unngå masse matvarer, men likevel oppleve å plutselig bli dårlig (som regel hvis jeg har spist borte eller ute, men noen ganger også hjemme). I tllegg blir jeg sprø av å ikke bli kvitt de småmarkene, jeg gjør alt etter boka, koker og er nøye med hygiene, skifter sengetøy og alt det der, har prøvd vermox flere ganger med ny kur etter 1 uke, men det kommer alltid tilbake. Hvor i alle verden kommer det fra og hvorfor er det bare meg?

Navner at jeg ellers er en frisk type, tildligere blodgiver, fysisk aktiv og seriøs idrettsutøver helt siden jeg var barn, aldri reagert på noe tidligere i mitt liv, verken mat, pollen dyr eller annet. Jeg er liksom ikke en sånn syke type, og nå får jeg fnatt av at det hele tiden er noe. Jeg har ikke nevnt for legen in det med småmark eller episodene med oppkast og raping, det jeg nå mistenker kan være Giardia, da jeg alltid har tenkt at litt diare og oppast, og i alle fall småmark, er langt under grensen for hva man plager en lege med. Me nå er jeg så sliten at jeg er sykemeldt, og går nok til legen som det er, orkerikke å mase om enda mer. Han tror at jeg ikke sover (godt) nok, og at det er derfro jeg er sliten. Det er for såvidt et poeng det også, for jeg sover sktremt dårlig de gangene jeg er gæern i magen og oppblåst, og jegmå ofte tisse mange ganger er natt. Likevel føler jeg at det er noe galt med tarmene mine i seg selv også, men jeg finner som sagt ikke ut hva...

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 07. desember 2013, klokken 18:20

 



BILDET: Parasitten Giardia Lamblia som overlever i vann og i menneskets og dyrs tynntarm. Den smitter om man får i seg vann infisert med parasitten, kommer i direte eller indirekte kontakt med en smittebærer (dårlig hygiene, eventuelt intimkontakt) eller gjennom inntak av forurenset mat eller drikke. De fleste smittes i utlandet. Det tar 2-4 uker fra man får i seg parasitten til symptomene starter, men ikke alle får symptomer. Man kan forbli syk i mange måneder.




Hva er Giardiasis og symptomene på det?


Livsløpet til en Giardiaparasitt starter med at et dyr eller et menneske avleverer forstadiet, dvs cystene til den voksne parasitten i avføringen. Avføringen kan havne i vannet og smitte oss gjennom drikke, eller via dårlig hygiene, fra mat eller gjennom at vi kommer i berøring med et smittet individ som ikke har vært nøye nok med rengjøringen etter toalettbesøket.


Cystene kan overleve flere måneder i kaldt vann og man kan ikke se eller smake det på vannet at det er forurenset. Rene fjellbekker kan være forurenset, endog drikkeanlegg, slik som var tilfellet i Bergen i 2004 og Oslo i 2007. Koker man vannet i fire minutter er man sikker på å drepe eventuelle parasitter som måtte finnes i det.




VAKKERT? Eller Giardiainfisert? Vakkert uansett, men umulig å se. Lite sannsynlig smittemåte i Norge til tross for et utbrudd i 2004 og 2007.




Det skal ikke mange cystene til for å bli syk så dette er smittsomt.


Vel på plass inne i tynntarmen "tapetserer" de tarmene hvorfra de suger næring. Tapetseringen/tildekkingen av tynntarmsveggen forhindrer oppsuging av vitaminer og mineraler og kan forklare kroniske utmattelses- og diarésymptomer som kan vedvare i måneder til år etter en Giardiainfeksjon.


Parasitten lever altså av det individet det gjester hos, og de er "smarte", for de påfører ikke alle som er smittet symptomer. Noen parasitter vil på den måten kunne slippe unna behandling (antibiotika) samtidig som personen allikevel er smitteførende.


Symptomene er diaré, sykdomsfølelse, luftplager (utslipp i begge ender, og det lukter svært ille; svovelaktig), magesmerter og oppblåsthet, seig og illeluktende avføring, redusert matlyst og oppkast. Noen kan som nevnt få såkalt irritabel tarm symptomer som kan vare i flere år dersom man har litt dårlig immunsystem (kronisk sykdom, bruk av immundempende medisin som kreftmedisin, giktmedisin eller kortison, eventuelt immunglobulin A mangel), eller lite magesyre (f eks bruker syrehemmende medisin). Noen får forbigående melkeproduktintoleranse.


For å stille diagnosen må du sende inn tre avføringsprøver. Tre forskjellige innleveringer er nødvendig for det er ikke hver dag det slippes ut cyster i avføringen.


Jeg kan ikke utelukke at dine symptomer kan stamme fra giardiasis og anbefaler deg å forhøre deg med din lege om innsending av avføringsprøver. Noen hundre får tross alt infeksjonen i Norge hvert år, ikke alle smittes i utlandet og behandlingen er enkel. 7 dager med en antibiotika som kalles Metronidazol/Flagyl. De vedvarende symptomene du har kan minne om irritabel tarm syndrom, en velkjent komplikasjon av Giardia Lamblia (giardiasis).


Giardia og barnemark har ingen sammenheng.


Barnemark


Når det gjelder barnemarken må du derimot bare se å få diagnostisert og behandlet den grundig. Diagnosen stilles ved at legen fanger egg fra endetarmsåpningen rett og slett ved hjelp av litt teip. Teipen festes på en glassplate så legen kan lete etter egg under mikroskop. Man kan også påvise infeksjonen i en avføringsprøve, men det er ikke så enkelt. Det beste er teipmetoden og aller helst så tidlig som mulig på morgenen siden eggene legges av hunnormen på natten. Da kryper hun ut til endetarmsåpningen og legger eggene der. Det er denne prosessen som klør. Eggene kan skylles vekk av dusjing og da går man glipp av diagnosen.


Behandlingen er med Vermox, 100 mg 2 ganger om dagen i 3 dager, og denne kuren gjentar man etter 2 uker, spesielt når man mener behandlingen ikke har hjulpet, slik som kan være tilfelle hos deg (men vi har ikke nok informasjon fra deg til å si noe som helst sikkert om du i det hele tatt er smittet med invollsorm). Videre så må sengetøy og undertøy kokvaskes regelmessig. Toalett må vaskes grundig og regelmessig. Daglig dusjing (bortsett fra morgenen for legebesøket, fordi dusjingen kan fjerne eggene i endetarmsåpningen). Klipping av negler (egg kan feste seg under negler; man kan klø seg automatisk om natten). Vask etter toalettbesøk, selvsagt, og man må være forsiktig med å putte fingrer i nese eller munn i den to-fire ukers perioden den ekstra nøye hygieneperioden etter tablettbehandlingen varer.


LES OGSÅ: Har jeg fått invollsorm?


Systemisk soppinfeksjon


Det er vanskelig nok å påvise sopp i kroppen som det er, så om noen mener å kunne stille diagnosen gjennom å bare studere avføringen med det blotte øyet tror jeg det er mange kyndige medisinere som kunne tenke seg å gå i lære hos dem. De som påstår dette mener sikkert at de har indirekte måter å sannsynliggjøre at det må være sopp i kroppen din, men selv kjenner jeg ikke til at soppinfeksjon i kroppen skal gi et spesielt utseende av avføringen ved tarmskylling og jeg kjenner ingen andre leger som gjør det heller, men jeg vet for lite om det til å fordømme teorien deres. Skeptisk, og endog tvilende stiller jeg meg nok. Ikke minst siden hun mener de gul-hvite trådene skulle være soppen. Slike mengder sopp vet jeg ikke om vokser på kadavre engang. Det er mennesker med dårlig immunsystem som får slike systemiske soppinfeksjoner, og selv hos dem er det vanskelig å påvise soppen, selv om man sender vevsprøve, vevsvæske, urin, blod eller avføring til henstand i betingelser soppen trives i, slik at den vokser og lar seg påvise. Og du har rett: disse aktørene påviser "alltid" Candida.


Når man ikke tåler matvarer - matvareoverfølsomhet


Her må man skille mellom følgende former for matvareoverfølsomheter: De typene hvor man mangler enzymer (matvareintoleransene) og de typene hvor immunsystemet er involvert (matvareallergiene). Flere steder kan man lese ordet glutenintoleranse (cøliaki) og at den beskrives sammen med melkeintoleranse etc. Symptommessig er det kanskje fristende å putte tilstanden i denne kategorien, men cøliaki er ikke en tilstand hvor man mangler enzymer. Det er en tilstand hvor symptomene skyldes en reaksjon fra immunsystemet og er enklere å forstås som en form for allergi, selv om det er en annen type antistoffer som angriper enn ved de vanlige allergiene (pollenallergier, matvareallergier...).


Bare 10 % av dem som tror de har matvareallergi viser seg å ha det. Mer om dette nederst på siden.



  • Matvareintoleranse: Når man mangler enzymer til å bryte ned visse komponenter i maten, slik som mangel på enzym til å bryte ned laktosen i melk (laktasemangel, dvs laktoseintoleranse). Den med matvareintoleranse utvikler ikke symptomene på grunn av selve kontakten med matvaren, men fordi han ikke klarer å bryte den ned. Symptomene kommer dessuten ikke så raskt etter matinntaket (det kan det gjøre ved matvareallergi), og symptomene øker med økende inntak av det man er intolerant mot (overfølsom for). Symptomene skyldes at bakterier får mer ufordøyd mat å nære av, og med det dannes gasser, og plager.

  • Matvareallergi: Når immunsystemet (antistoffer) er årsaken til symptomene. Immunsystemet aktiveres når det kommer i kontakt med matvaren, hvorpå immunsystemet skiller ut antistoffer som i neste omgang er ansvarlig for symptomene (mageplagene likner de som ved intoleransene (enzymmanglene), men kommer nok ofte senere og blir verre jo mer man spiser, mens allergimageplager ofte kommer raskere og er like ille selv om man bare spiser lite).


    • IgE-mediert: Når man utvikler høysnue, eksem, elveblest eller tungpust i tillegg til mage- og fordøyelsesbesværet etter inntak av det bestemte næringsmiddelet (det man ikke tåler). Reaksjonene kommer umiddelbart og er uavhengig av mengde inntatt matvare. Reaksjonene kan hos noen være livstruende (anafylaksi).

    • Ikke IgE-mediert: Når man ikke utvikler luftveis- eller hudsymptomer, men "bare" mage-tarmsymptomene, slik som ved Cøliaki til eksempel (som forvirrende nok også kalles glutenintoleranse). Det er forvirrende at gluten finnes i hvete og at hvete er et av de næringsstoffene man også kan utvikle IgE-mediert allergi mot. Inntar man hvete og bare reagerer fra mage og tarm ville jeg først tenkt i retning av Cøliaki og tatt cøliakiblodprøver, gentest, og eventuelt vevsprøve fra tynntarm gjennom gastroskopi ( dersom blodprøvene ikke viste høye nok verdier). Dersom pasienten meddeler å få høysnue- eller astmasymptomer, elvebest eller eksemforandringer i tillegg ville jeg tenkt at det var IgE-antistoffene som reagerte og ville tatt blodprøver på leting etter matvareantistoffer eller henvist til en prikktest i huden. Hos deg slo det ikke ut på allergi-blodprøvene (mot hvete?). Det betyr at det er lite sannsynlig at du har IgE-mediert hvetemelsallergi. Jeg ville tatt gentesten (HLA-DQ2 og -DQ8) og dersom denne er positiv (at du har genet) ville jeg bedt om ny gastroskopi dersom transglutaminasetesten bare var svakt forhøyet, men du bør da ha spist mat med hvetemelsinnhold (gluten) i helst 6 uker i forkant. Dersom du har IgE-medierte symptomer i tillegg kan du vurdere å ta antihistamin (f eks Zyrtec) i forkant av matinntaket for å hjelpe legen din i utredningen. Hjelper det så tyder det på IgE-mediert allergi. IgE-mediert eller ikke, man vil behjelpes av å unngå å få i seg matvaren, men ved IgE-mediert kan det hende man tåler å få den i seg dersom man tar antihistaminer (allergimedisin) i forkant. 




Jeg blir bedre av å unngå hvete (gluten), men har ikke Cøliaki


Hva angår det faktum at mange blir bedre av å unngå hvetemelsprodukter, eller rettere sagt gluten (gluten finnes i de andre kornslagene også, ikke bare i hvete) er fortsatt et lite mysterium. Det drives forskning på området, men noen skikkelig forklaring vil du fortsatt ikke finne i litteraturen eller på nettet. Noen mener det kan dreie seg om et forstadium til virkelig Cøliaki og at man bør ta tester senere for å se om tilstanden kan ha utviklet seg. Man kaller tilstanden Non-Celiac glutenintoleranse. Disse individene (inkludert deg?) har nytte av glutenfri, eventuelt bare glutenredusert kost. Dersom blodprøvene for Cøliaki er normale og du ikke har utslag på allergitester heller, og heller ikke effekt av allergimedisin i forkant av inntaket så må du foreløpig nøye deg med å puttes i denne gruppen og hvor løsningen så langt man vet per idag er å redusere gluteninntaket.


DU BØR LESE: Jeg tåler ikke hvetemel, men de sier jeg ikke har cøliaki


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon