Er det farlig med ekstraslag i hjertet når man er gravid?

Innsendt spørsmål

­Hei
Jeg har tidligere kontaktet dere, og er svært fornøyd med svaret jeg fikk. Det var fyldig og godt. Allikevel er det noe mer jeg lurer på.
Jeg er for tiden gravid i uke 29, og kjenner selvsagt endringer i kroppen generelt. Det som plager meg mest er at jeg kjenner ekstraslag på hjertet, jeg har tatt ekg hos fastlege, der det viste ett VES, og ekg hos spesialist som også fanget opp ett VES. Dette plager meg. Jeg har fått inntrykk av at dette er den "farlige" typen ekstraslag, og sliter med å slappe av med tanken på at dette er normalt. Spesialisten jeg var hos sa at dette var normalt, ufarlig, og at jeg måtte regne med en økning utover i svangerskapet. Dette skremmer meg også. Han virket så sikker på at dette var ufarlig, da han ikke hørte bilyder og fordi han sa jeg ikke hadde klaffefeil. Jeg har ingen andre symptomer på hjertesykdom, slik jeg tolker det selv i allefall. Jeg er tidvis svimmel, men ikke i direkte sammenheng med ekstraslag. Jeg har begynt på jerntilskudd, da lageret mitt er for lavt. Jeg er for tiden utsatt for en del emosjonelt stress; mannen min har en krevende sykdom, vi har en sønn på 4, jeg har lidd av søvnmangel de siste tre årene pga sønnen vår og mannen min sin syksom. Også andre elementer gjør at jeg forstår hvorfor ekstraslagene ble tydelige for meg i fjor. Det jeg strever med å forholde meg til er at de nå øker i antall, og at de viste seg (på de to korte ekg-remsene) å være VES. Spesialisten ba meg låse disse bekymrede tankene inn i en boks å hive dem til sjøs, dette synes jeg er vanskelig. Særlig da jeg for tiden føler meg energiløs og sliten.
Jeg kan merke forskjell i tydeligheten på ekstraslagene, dersom man kan si det slik. Noen av dem kjenner jeg som kraftigere dunk enn andre, det er selvsagt lettere å kontrollere konsekvenstenkningen av de "mildere" slagene. Med det mener jeg redsel for at de skal utvikle seg til noe annet en ufarlige ekstraslag. Jeg har begynt å ta Floradix magnesium pga kramper i bena (graviditetsrelatert).
Blodprøver og blodtrykk (120/70) er normale, sett bort i fra noe lavt jern.
Ansees både SVES og VES som normalfenomener på lik linje?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 14. november 2011, klokken 11:29

Ekstra hjerteslag er ufarlige i friske hjerter


Jeg skjønner veldig godt at det ikke bare er å låse bekymringene inne i en boks og kaste hele greia på sjøen. Det er vanskelig å forestille seg bekymringer en ikke selv har hatt, men om det er noen trøst så kan ikke denne tilstanden bli alvorlig samme hvor mye du bekymrer deg for den og selv om ekstraslagene blir hyppigere jo mer du bekymrer deg. Du kan altså få flere ekstraslag jo flere bekymringer du får, jo mer stress eller jo mer du tenker at dette kan være farlig, men uansett vil de ikke kunne  skade deg.


Eksamenselever kan ha flere tusen ekstraslag i døgnet


Vi har koplet Holtermonitor på medisinstudenter med ekstraslag i eksamensperioder, dvs de går med EKG-apparat med båndopptaker i minst 24 timer. Studentene kan ha opptil flere tusen ekstraslag i løpet av døgnet. Rett etter eksamensperioden har nesten alle ekstraslagene forsvunnet.


Stresset frigjør adrenalin fra binyrer og aktiverer nerver som fører til hjertet. Dette er fordi stress er en slags forberedelse til flukt, kamp eller i det minste store utfordringer. Nervene og adrenalinet holder fingeren på startknappen og enkelte signaler vil da dryppe over på hjertet hvorpå resultatet blir at hjertet slår et ekstra slag for hver gang det kommer litt adrenalin eller nerveimpuls. Det er viktig at det er slik i situasjoner hvor vi er i stress. Da må vi betale prisen (skjelvinger, tungpust, ekstyraslag, fryktfølelse/angst) for å kunne være i stand til å reagere med eksplosiv hurtighet når det endelig gjelder. Dersom livssituasjonen vår gjør at vi blir stresset uten at det vil følge noen økt belastning eller fare kan dette på sikt gjøre oss engstelige og slitne.


Det er ikke selve ekstraslaget som føles


Siden hjertet trenger en hvilepause mellom hvert slag kan ikke det neste slaget komme til den tiden det skulle. Det neste forventede slaget blir derfor utsatt. Dette utsatte slaget gir hjertet god tid til å fylle seg med blod og dunket vil derfor bli hardere enn det du er vant til. Det er med andre ord det neste normale hjerteslaget du kjenner, mens ekstraslaget, det som kommer før det skal kjenner du noen ganger ikke fordi det er så svakt (siden det kommer rett etter det forrige har ikke hjertet rukket å fylle seg særlig med blod og dunket blir svakt).


SVES: Her er et bilde av SVES, supraventrikulær ekstrasystole, altså når ekstraslaget starter i forkammeret. For det første skal du legge merke til at grafene (bølgene/kompleksene) er smale i forhold til VES (bildet under). VES har brede komplekser ("bølger"). Slik skiller man mellom VES og SVES på EKG. Pilen over grafen viser når det neste slaget egentlig skulle ha kommet, men da kan ikke hjertet slå fordi det er i en obligatorisk hvilefase (det kalles refraktærperioden og er den tiden hjertecellene trenger for å bygge opp nytt elektrisk potensiale for å kunne slå (trekke seg sammen) på nytt). Slaget før pilen er selve ekstraslaget. På grunn av at det neste slaget "hoppes over" vil det ta noe lenger tid før det neste slaget kommer og hjertet har da rukket å fylles med mer blod og slaget vil kjennes som et sterkere dunk.




VES (ventrikulær ekstrasystole): Her ser du at det slaget/komplekset som kommer tidligere enn det burde er bredere enn de andre. Det betyr at ekstraslaget starter i hovedhjertekammeret og ikke i forkammeret (atriet) som ved SVES. Men igjen gjelder det samme. Etter et slag, enten det er et normalt slag eller et ekstraslag så trenger hjertet en obligatorisk hvilepause. Spørsmålstegnet viser at det ikke dukker opp noe slag etter ekstraslaget når det egentlig skulle, men det neste slaget kommer til den tiden det skal og dette vil kjennes sterkere (det er sterkere, men ikke farlig).




Som legen fortalte deg kan det nok tenkes du vil oppleve flere ekstraslag utover i graviditeten siden man gjerne blir mer sliten da. Slitenheten er en form for stress og stress frigjør adrenalin som virker på nervene til hjertet. Når vi står på startstreken skjelver vi også i musklene; lårmusklene.


SVES kan likestilles med VES når man sikter til alvorlighetsgrad eller komplikasjonsrisiko.


I friske hjerter som ditt er dette ikke tegn på noe alvorlig (dvs stresset kan være alvorlig og må gjøres noe med). Ser man ekstraslag i syke hjerter, for eksempel hos de som har hatt eller gjennomgår hjerteinfarkt krever begivenheten større oppmerksomhet.


Ekstrasystoler: SVES og VES


Dette er slag som starter tidligere enn de skulle og kan forekomme både i forkammeret (atriet) og i hovedkammer (ventrikkelen). Ekstrasystoler kalles også premature slag eller ektopiske slag. Impuslene oppstår andre steder i hjertet enn i sinusknuten (se tegningen) og årsaken er gjerne dårlig blodforsyning til dette området, forkalkninger i området eller det kan være følge av en toksisk (giftig) effekt av medisiner, stress, nikotin eller koffein. Akkurat du må ha stressnivået i tankene og sørge for nok søvn (søvnmangel = stress), og du bør unngå kaffe, cola, te og tobakk.


Sinusknuten (Sinoatrial node) er området i hjertet hvor de elektriske impulsene starter. Hjertet trekker seg sammen der den elektriske pulsen ankommer. Siden impulsen starter i forkammeret vil forkammeret trekke seg sammen først. Deretter sprer impulsen seg via ledningsfibrene (Purkinjefibrene) ned til hovedkamrene (ventriklene) så disse kan trekke seg sammen. Sinusknuten er det området i hjertet som krever obligatorisk hvile. Når den hviler kan hjertemusklene selv se sitt snitt til å starte en impuls og få hjertet til å slå. Alle hjertemuskelceller har egenskapen til å slå selv om sinusknuten blir ødelagt, slik at det er ikke så rart at ekstraslag oppstår innimellom. Spesielt når hjertet utsettes for mange stoffer som likner på adrenalin (koffein eller visse medisiner for eksempel). Når et område hjertemuskelceller begynner å virke som en pacemaker selv kaller vi området for en ektopisk pacemaker, altså en pacemaker utenfor sitt hjemmehørende område. Hos deg er det et helt normalt sted i hjertet som klarer å lure inn et slag innimellom. Dette området er helt normalt. Det er viktig at vi har slike områder fordi de sørger for at hjertet kan fortsette å slå selv om sinusknuten slutter å fungere (etter et hjerteinfarkt for eksempel). Når påvirkningen av adrenalin eller adrenalinliknende stoffer blir større enn normalt kan dette føre til at enkelte av hjertemusklene selv reagerer på adrenalinet og begynner å oppføre seg som en pacemaker. Slikt spiller overhodet ingen rolle annet enn bekymringen det skaper, samt signalet om at du er i stress og må gjøre noe med situasjonen. Bekymringen kan øke antallet ekstraslag, men spiller fortsatt ingen rolle for hjertet.






  • Supraventrikulære ekstrasystoler (SVES): Forkammeret slår tidligere enn det pleier, men impulsen vil ledes gjennom ledningsnettet (Purkinjefibrene) som kan ses på EKG-et ved at ekstraslaget er smalt (smalkompleks). Skjer svært hyppig i friske hjerter, også hos veltrente, spesielt i forbindelse med røyking, søvnmangel, coffein, alkohol og enkelte typer medisiner. Siden hjertet slår før det har rukket å fylles tilstrekkelig er det ikke sikkert at nok blod pumpes ut til å skape en følbar puls i håndledd eller halskar. Dette kalles pulsdeficitt og gjør at legen ikke klarer å telle like mange slag ved å kjenne etter på pasientens håndledd som det som synes på EKG-et.



  • Ventrikulære ekstraslag (VES): Ekstraslaget oppstår i muskelcellene i hovedkammeret. Impulsen ledes utenom det raske ledningssystemet og dette synes på kompleksene på EKG-et som blir bredere. I et friskt hjerte oppstår de som følge av tobakk, mangel på søvn, kaffe og milde gifter som ved SVES, men også som følge av emosjonelt stress. I et sykt hjerte ser vi VES i hjerter med infarkt eller redusert blodsirkulasjon. VES er et dårlig tegn i et sykt hjerte, da de kan utløse alvorlige rytmeforstyrrelser. 


LES OGSÅ: Behandling og diagnose av hurtig forkammerrytme- supraventrikulær takykardi


Jeg håper den økte kunnskapen får deg til å slappe bedre av, og klarer du ikke det skal du allikevel vite at uansett hvor mange tusen ekstraslag du får i løpet av døgnet er de ikke farlige. Dersom du får ekstraslag når du er fysisk aktivitet (hard og lang trappegang for eksempel), eller du får mange ekstraslag etter hverandre i en serie, eller du får symptomer som svimmelhet, pustebesvær, brystsmerter eller (nær-) besvimelse må du ta kontakt med legen din igjen. Det ser for meg ikke ut som om legen din vil ha planer om å utrede dette videre med stresstest (AKG/Arbeids-EKG/sykkeltest) eller elektrofysiologisk utredning av hjertet for å finne de "nervøse" områdene i hjertet.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon