Er det vanlig muskelverk eller noe mer enn som så?

Innsendt spørsmål

Mitt problem er at jeg "alltid" føler at jeg er støl og trøtt i bena. Jeg er ikke godt nok styrketrent i bena pga en kne skade. Men er sånn nogenlunde i form. Går noe på ski, flyr Paraglider og går derfor en del med 20 kilos sekk. Trodde dette skulle gjøre litt til at jeg ikke skulle føle meg alltid stiv og støl. Jeg klundrer med å gå ut og inn av en bil. Komme seg opp fra liggende stilling. Bøye meg opp og ned. Jeg kan sitte rolig og kjenne jeg blir stiv og støl, og må strekke bena.
Er det trening som skal til eller kan det være noe annet?

(Tidligere kneskade som har utviklet artrose. (Tror jeg det heter.) Har ikke brusk lenger i venstre kne og har moderate smerter og begrenset bevegelighet. 110 til 120 grader. )

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 02. mars 2012, klokken 20:37

Kan det være røykebein?


Du forteller at dette er et besvær som hovedsakelig sitter i bena dine. Dette begrenser hvor mye man skal lete. Det første som slår meg er at du bør få målt sirkulasjonen i bena dine. Dette kan gjøres hos fastlegen din ved hjelp av et lite ultralydapparat og vanlig blodtrykksapparat. Med dette utstyret kan man sammenlikne hvor godt blodet flyter gjennom blodårene i føttene i forhold til hvordan det flyter gjennom blodårene i armene. Dersom det finnes vesentlig dårligere flyt i føttene må dette skyldes åreforkalkning. Åreforkalkning kan skyldes arv, dårlig kosthold, røyking eller diabetes. Dersom du har symptomer som bleke, kalde og smertefulle bein, spesielt ved gange så bør du få sirkulasjonen til bena dine målt. Blodprøver for blodsukker og kolesterol, samt blodtrykket måles i så fall samtidig.


LES OGSÅ: Er det røykebein du har?


Kan det være revmatoid artritt ("leddgikt")?


Ved slike såkalte revmatiske leddgikter blir leddene ikke bare vonde. De hovner også opp, blir varme og røde i tillegg og når dette pågår så stiger senkningsreaksjonene SR og CRP også (dette er blodprøvene vi kaller "senken" og "hurtigsenken"). Dersom du mener å ha oppdaget slike ledd må du få dette undersøkt. Skulle leddene blir hovne, varme og røde bør du reise ned samme dag så legen ser leddene når de ser ut som verst og slik at blodprøvene blir tatt akkurat når de har størst sannsynlighet for å gi utslag.


Leddgikt er en betennelsestilstand inne i selve leddet og er ikke en betennelsestilstand i sener og muskler etc. omkring leddet og bare føles ut som kommer innenfra leddene. Du har ikke nevnt at plagene dine er relatert til leddene, så vi skal bare gå snarlig innom de andre faktorene som er typisk for leddgikt, i tillegg til inflammasjonstegnene som ble nevnt over (røde, varme, vonde og hovne ledd):


Leddgikt kjennetegnes også ved at det oppstår leddsmerter selv om leddet beveges passivt, dvs når legen beveger på leddet uten at du selv hjelper til. Når du ikke hjelper til selv benytter du ingen av musklene eller senene omkring leddet. Derfor, om passiv bevegelse provoserer frem smerter så kommer smertene innenfra leddet. Dette peker i retning av inflammatorisk leddgikt, for eksempel revmatoid leddgikt (revmatoid artritt).


LES OGSÅ: Leddsmerter - Er det gikt?


Stivheten ved revmatiske sykdommmer kommer etter at kroppen har vært i ro en stund, slik som på morgenen etter en natts hvile. Og når stivheten først har kommet så tar det minst en time å bli kvitt den igjen, men den lindres ved aktivitet. Dersom det er "vanlige" muskelplager ("vanlig stivhet og stølhet", evt fibromyalgi) så blir man ikke bedre, men verre av aktivitet og bedre av å hvile. Dette er akkurat det motsatte mønsteret av de revmatiske lidelsene.


Et annet "krav" for å kunne mistenke plagene til å være revmatiske er at de har vart i minst 6 uker. Dette alene er ikke nok for å bevise at de er revmatiske selvsagt. Det er bare ett av kriteriene som styrker den revmatiske mistanken.


Det er mange årsaker til leddsmerter som kommer innenfra leddet, men siden du ikke relaterer plagene dine til selve leddene skal vi la det ligge. Det viktigste budskapet til deg i dette avsnittet er hvordan du skiller revmatiske stivheter og plager fra vanlige muskulære plager. Dersom du mener dette passer best med vanlige muskelplager så er det som du sier, trening som skal til, men ikke minst fysioterapi/manuell terapi/osteopati/naprapati, uttøyning og et fornuftig kosthold. Dersom du mener at stivheten og stølheten passer med beskrivelsen av de revmatiske lidelsene, men minus leddplagene så skal du også få dette sjekket ut av legen din. Det kan være det er aktuelt å utrede deg for Bekhterevs sykdom. Her tar man i så fall et røntgenbilde av bekkenet og en blodprøve som kalles HLA-B27. I tillegg gjøres en grundig helsesjekk med blant annet bevegelsestester, siden Bekhterevs er en sykdom som rammer flere steder i kroppen. Ikke bare muskel- og skjelett. Diagnosen stilles imidlertid sent siden røntgenforandringene oppstår sent i sykdomsutviklingen. Dersom mistanken om Bekhterevs er stor, men røntgenbildet ikke viser noe så er det vanlig å ta et CT-bilde i stedet siden forandringene kommer tidligere til syne her.


LES OGSÅ: Kan jeg ha Bekhterevs selv om røntgen var normalt for fem år siden?


Konklusjon


Mennesker med revmatiske plager pleier å ha en lengre liste med symptomer enn hva du leverer her. Men folk er jo forskjellige og paragliderpiloter er kanskje ikke kjent for å smøre tykt på. Allikevel høres dette ut som muskulære plager. Jeg synes nemlig å oppfatte at dine plager oppstår etter relativt kort tid, og kanskje forverres de av aktivitet også? I så fall er jo dette noe som peker i retning av at plagene er "vanlige" muskel- og leddplager og at løsningen er fysikalsk behandling og uttøyning først og fremst, og deretter riktige doser med fysisk aktivitet.


Men vær altså oppmerksom på stivhet som oppstår etter lengre tids hvile, som varer over en time og som blir bedre av aktivitet, i tillegg til at du må være oppmerksom på eventuelle inflammasjonstegn i ledd (røde, hovne, vonde og varme). Da må du få dette grundig utredet med blodprøver, fysisk sjekk og bildediagnostikk.


Hva angår kneet ditt så regner jeg med at du har fått beskjed om å spare på den brusken du måtte ha igjen i det? Bæring av 20 kg sekk i motbakker kan forkorte livet til den gjenværende brusken. SIden det var en skade som var årsaken til artrosen (slitasjegikten) så har du vel bare plager i ett av knærne? Jeg mistenker derfor ikke artrosen å ha direkte skyld i alt dette, selv om det kan gi et bidrag til plagene ved at du belaster kroppen feil for å spare det vonde kneet.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon