Er hjertebanken min farlig?

Innsendt spørsmål

­Hei
Jeg er en gravid kvinne, 28 år gammel. Jeg er 6,5 mnd på vei, og har en periode nå slitt med mange ekstraslag på hjertet. Jeg har lest mye om dette, samt fått info fra lege. Men, jeg grubler fremdeles. Jeg opplevde en periode med utbrenthet i fjor vår, dette kom som resultat av bl.a for lite søvn, pendling med tog til studier enkelte dager, press i forbindelse med studier, planlegging av bryllup, en bror med store psykiske vansker, og i tillegg har mannen min en kronisk sykdom som stjeler mye tid og krefter. Vi har også en 4 å gammel sønn. I forbindelse med denne perioden, opplevde jeg at jeg tydelig merket noen av ekstraslagene på hjertet. Dette skremte meg, og jeg har utviklet en til tider kraftig helseangst. Denne angsten er også relatert til at min mor har en rytmeforstyrrelse; supraventrikulær takykardi. Jeg har mange minner knyttet til dette, med sykehusinnleggelse og div. Moren min og har ikke mange fysiske likhetstrekk, men jeg har jo hennes gener. Hun har forøvrig en lang sykdomshistorie med mye betennelser og medisinbruk. Jeg har tatt ekg hos lege, men ikke over lengere tid. Forleden var jeg hos privat spesialist, og tok ekg en kort stund mens jeg var der. Da registrerte han et ventrikulært ekstraslag. Han forklarte dette for meg, og mente nok å gjøre meg beroliget. Jeg lurer på om dette betyr at jeg har den farlige typen ekstraslag? Eller er muligens en kombinasjon? Jeg opplever slagene tydeligst i hvile, av og til ett i timen, noen ganger flere i løpet av minuttet. Dette variere også slik jeg opplever det, men søvn og hvor sliten jeg føler meg. Jeg drikker ikke kaffe, og røyker ikke. Jeg har i tidligere situasjoner opplevd å kjenne disse slagene når jeg snakker og er følelsesmessig engasjert.
Jeg fikk også beskjed om at QTtid på 452 er ok, kariologen sa at dette skulle ligge under 500. Jeg har lest at normalverdier for kvinner er under 460. Har det noen betydning at jeg ligger så nærme opp til øvre grense for normalområde? Kan denne tiden påvirkes av at jeg som gravid har noe frohøyet puls, samt at jeg var litt nervøs da ekg ble tatt? Kardiologen sa at jeg hadde puls på 90 i starten, normalt ligger min hvilepuls på 60-65 når jeg ikke er gravid, og ca 70-80 nå som jeg er gravid. Jeg har blodtrykk på 120/70. Normal vekt, sunt kosthold. Jeg har lavt ferritin, målt til 19.
Jeg opplever at ekstraslagene og tanken om evnt feil, er grobunn for mye bekymring, og jeg strever med å være helt alene hjemme.

På forhånd takk!

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 29. september 2014, klokken 21:27

Ekstraslag på hjertet er vanskelig å fange opp hos fastlegen


Ofte føler mange det som en betryggelse å komme til legesenteret. Ekstraslag som skyldes stress har derfor en tendens til å tone seg ned og kanskje helt forsvinne i den trygge atmosfæren. De kan derfor være vanskelige å oppdage på et hvile-EKG. Du var derimot "heldig" og lot deg stresse opp såpass at det forekom ekstraslag som gjorde det mulig å diagnostisere tilstanden.


EKG: Ventrikulær ekstrasystole (VES). Her starter det for tidlige hjerteslaget i ventrikkelen (hovedkammeret). Du ser i forhold til pilen at slaget kommer før det skal.


EKG: Supraventrikulær ekstrasystole (SVES). Her starter det ekstra hjerteslaget i atriet (forkammeret). Kommer det en rekke slike raskt etter hverandre kalles det supraventrikulær takykardi (ref din mor). Pilen viser når slaget egentlig skulle kommet. Man skiller de supraventrikulære ekstraslagene fra de ventrikulære ved å se på bredden av "kurvene" (kompleksene som det heter).


Alt tyder på at ekstraslagene du har er ufarlige siden de både har klart å bekrefte det på EKG og du ikke har noen symptomer som tyder på alvorlig hjertesykdom. Du har også veldig sterk grobunn for ekstraslag med tanke på alt stresset du utsettes for. Stress frigjør adrenalin til blodet og når adrenalinet kommer til hjertet virker det på hjertemuskelen som adrenalin virker på for eksempel lårmusklene på en sprintløper på start eller musklene til en engstelig klatrer som har satt seg fast i fjellveggen og kommer verken opp eller ned: musklene begynner å trekke seg sammen når de ikke skal. Slik virker adrenalinet. Hensikten er egentlig å gjøre kroppen klar til flukt. Hjertet ditt står på sett og vis på startstreken til flukt kontinuerlig. Det er ikke farlig for hjertet ditt, men sier en del om situasjonen du befinner deg i.


Symptomer på alvorlig hjertesykdom


Symptomer på alvorlig hjertesykdom er når du har ett eller flere av følgende symptomer:



  • Brystsmerter

  • Besvimelse eller nesten-besvimelse

  • Store vannlatingsmengder

  • Tungpust


Ved slike symptomer skal du henvises til spesialist selv om fastlegen ikke klarte å "fange opp" hjertearytmien akkurat det korte øyeblikket du var på legesenteret.


Utredning av hjerterytmeforstyrrelse


Hjerterytmeforstyrrelse utredes ofte hos fastlegen med mindre man har alvorlige symptomer. Da er det gjerne sykehuset eller legevakten som er det første man møter. Hos fastlegen lyttes det på hjertet etter bilyder og det lyttes over lungene for å høre etter surklelyder som kan være tegn på vann på lungen. Deretter hører det hjemme med et EKG. Er en heldig har man hjerterytmeforstyrrelsen når EKG-et tas og dersom du i tillegg kan si at "nå kjente jeg akkurat den typen ekstraslag jeg har kommet hit for" og det samtidig vises et ekstraslag på EKG-et så har dere diagnosen.


Hører fastlegen bilyd på hjertet i tillegg til at du har ekstraslag på hjertet synes jeg det er på sin plass med en henvisning til ultralyd av hjertet for å utelukke medfødte hjertefeil, feil med hjerteklaffer, trang hovedpulsåre der denne løper ut fra hjertet eller feil i strukturen til hjertet, slik som defekte skillevegger etc. Du nevner ikke at fastlegen har hørt bilyder. Er det ikke hørt bilyder er det greit. Har ikke legen lyttet på hjertet må dette gjøres, selv om det ikke er så hyppige tilstander vi her snakker om ( i din alder). Noen ganger er det nødvendig å bli litt sliten for å fremprovosere bilyder eller hjerterytmeforstyrrelse (knebøy, trappegang etc).


Klarer dere ikke finne diagnosen etter utredningen hos fastlegen (inkludert blodprøver for blant annet stoffskiftet) henvises du enten til hjertespesialist for å ta ultralyd av hjertet (ecco cor) eller til Holtermonitorering som er EKG-måling over 24 timer ved hjelp av en båndopptaker som bæres i et belte rundt livet.


Dersom du mener å ha kjent ekstraslag eller hjertebank under fysisk anstrengelse er det sannsynligvis nødvendig med det som kalles stress-EKG (AKG/Arbeids-EKG/stresstest). Ved en slik test sykler du eller går/jogger på en mølle samtidig som de tar EKG-et.


Stresstest, eller arbeids-EKG som det også kalles. Dersom du merker ekstraslag under belastning kan det tenkes det er på sin plass å henvise deg til en slik test. Du ser her at pasienten får målt både blodtrykk og EKG samtidig som han stresser seg med å sykle. Motstanden på syklingen økes gradvis i øløpet av testen.


 


 


 


Blodprøver som bør tas ved utredning av hjertebank 


Fastlegen tar også blodprøver på leting etter tilstander som kan utløse hjertebank, ekstraslag eller hjerterytmeforstyrrelse:



  • Blodprosent: Hb, eller hemoglobin som det heter. Lav blodprosent kalles også anemi og kan gi hjertebank.

  • Blodsukkeret: lavt blodsukker kan gi hjertebank

  • Stoffskiftet: Stoffskifteforstyrrelse kan gi hjertebank

  • Salter ("elektrolytter": Ubalanse i elektrolyttene (kalsium, magnesium etc) kan gi hjertebank.


Årsaker til ekstraslag på hjertet



  • Stress/angst: Som forklart over. Svært hyppig årsak til ufarlige ekstraslag, men skal ikke ignoreres da det er signal om at det kreves en tilrettelegging. Stress som sterk kulde eller sterk fysisk utfoldelse kan også utløse hjertebank.

  • Stoffskifteforstyrrelse: Ses på blodprøve i tillegg til at symptomene er nokså karakterisktiske. Det er forhøyet stoffskifte som gir rytmeforstyrrelse og kan godt gi hjerterytmeforstyrrelse lik den du oppgir, eller atrieflimmer (se lenger ned). Symptomer på høyt stoffskifte (hypertyreose) er hjertebank ("palpitasjoner"), lett for å bli irritert, varm i situasjoner andre synes temperaturen er fin, diaré, svetting, vekttap (selv om matlysten er god og du spiser godt) og nervøsitet. Er blodprøvene FT4 høy og/eller TSH lav har du kanskje hypertyreose (for høyt stoffskifte).

  • Hjertefeil: Hjerteklaffene, medfødte feil, strukturfeil, forstørret hjerte etc. Refererer til symptomene over og det som ble nevnt om bilyd etc. Ved mistanke henvises du til ultralyd av hjertet.

  • Blodsukkerforstyrrelse: Ses på blodprøve.

  • Overdrevet inntak av alkohol, narkotika, kaffe, tobakk.

  • Medisiner: Astmamedisin, samt medisinen som kalles digitalis. Medisiner mot høyt blodtrykk. Dette bruker ikke du, slik at dette er uaktuelt for deg.

  • Hjertesvikt: Tungpust. Fastlegen hører bilyder på lungen. EKG kan vise at hjertet er forstørret. Røntgen viser vann på lungen. Eventuelt har du hevelser i bena. De fleste har hatt høyt blodtrykk i lang tid. Det er svært lite sannsynlig at dette gjelder deg.

  • Takyarytmier (raske hjerterytmeforstyrrelser): Supraventrikulær takykardi og atrieflimmer: Dette er ikke snakk om ett og annet ekstraslag, men en hel serie med ekstraslag. Du har enkeltstående ekstraslag og har ikke verken atrieflimmer eller supraventrikulær takykardi.

  • Feber: Selvsagt lett å utelukke.

  • Anemi/lav blodprosent: Årsaken må finnes før man begynner å gi jern! Lav bodprosent ses på blodprøve. Symptomer på lav blodprosent kan være slapphet, blekhet, hjertebank eller kanskje brystsmerter om blodprosenten er riktig lav.


QT-tiden på EKG


Det er bedre å bruke begrepet referanseverdi enn normalverdi. Begrepet normalverdi kan gi inntrykk av at verdien en selv har fått målt betyr sykdom/unormalt så snart den befinner seg utenfor normalverdien. Dette er ikke riktig. Det er som regel et langt sprang mellom yttergrensene for hva som kalles normalverdi og til de verdiene vi begynner å kalle det sykdom. Normalverdiområdet, eller bedre, referanseområdet, er de verdiene 95% av den friske befolkningen har. Det er med andre ord 5% som har lavere eller høyere verdier enn normalverdiene/referanseverdiene som er komplett friske. Du er i øvre referanseområde, men er langt fra sykdomsverdiene.


Normal QT-tid for kvinner er under 460 ms (millisekunder). Enkelte kardiologer godtar inntil 470 ms. Verdier over 480 ms gir alene høy sannsynlighet for at det dreier seg om et langt QT-syndrom, mens verdier over 460 (470) for kvinner (>450 for menn) gir middels stor sannsynlighet. I tillegg kreves det annen informasjon fra EKG, fra familiehistorie, symptomer (besvimelse) etc.


Konklusjon:


Med mindre du har noen av symptomene på alvorlig hjertesykdom virker denne saken avklart som ufarlige ekstraslag (ekstrasystoler). Det virker dessuten som at det også ble bekreftet på EKG. Dersom det ikke er tatt de aktuelle blodprøver som nevnt over, lyttet på hjerte og lunger og tatt blodtrykk så må dette gjøres. Ta ny kontakt med fastlegen om du kjenner ekstraslag under aktivitet så han/hun får henvist deg til stresstest (blir sannsynligvis ikke aktuelt).


Det som bekymrer meg med historien din er ikke ekstraslagene i seg selv, men årsaken til de. Har du muligheten til å gjøre noe med situasjonen din? Jeg håper i det minste at du kan klare å slappe av med tanken på at dette kan være alvorlig hjertesykdom. bekymringen vedlikeholder ekstraslagene, som vedlikeholder bekymringen.



 


 


 


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon