Er jeg i ferd med å bli utbrent?

Innsendt spørsmål

Hei! Dette blir nok for langt, men jeg føler det er viktig for å få et bilde av min hverdag.

For tiden er det som er mest utpreget i min hverdag å jobbe. Jeg jobber sjelden overtid, jeg blir heller ikke på jobb lenger enn arbeidstiden min tilsier. Det er heller den andre veien, har jeg mulighet til det, går jeg noen minutter tidligere. Jeg er en 25år gammel jente og har jobbet i samme bedrift siden jeg var 17. Jeg liker fremdeles jobben min, og jeg har bare gode kolleger og et godt arbeidsmiljø, men det er noe som nager…

Jeg tenker mye på jobben. Jeg jobber som elektriker og er nettopp ferdig med videre utdanning kalt fagskole. I sammenheng med dette har jeg fått mer ansvar på jobben. For HMS-arbeidet i bedriften og opplæring av lærlinger. Jeg husker hvor ivrig jeg var etter å sette i gang med dette for ca. et halvt år siden. Dette ansvaret er det satt av en dag i uken for meg å arbeide med, og resten av uken arbeider jeg hos kunder osv. med elektrisk installasjon. Jeg vil kalle jobben min middels fysisk krevende.
Når jeg våkner på morgenen er det første jeg tenker «uff, jeg må på jobb». Og deretter er det en liten kamp for å stå opp. Jeg har alltid vært flink til å tvinge meg selv opp på morgenen, men det er blitt vanskeligere i det siste. Samtidig er jeg veldig «groggy» og svimmel i begynnelsen, før jeg får beveget litt mer på meg. Jeg spiser alltid frokost og er flink med å holde måltidene iløpet av dagen. Middagen er alltid noe forholdsvis sunt. Drikker ikke kaffe, men te.
Tilbake til hverdagen min så vil jeg si at jeg ikke føler jeg brenner for jobben min lenger. Jeg har en pågående problemstilling som kan lyde noe slikt som dette:
Enten så er det slik at jeg har mistet motivasjonen fordi jeg føler jeg ikke er tilstrekkelig smart nok for mine kolleger, eller så er det omvendt. At jeg har mistet motivasjonen, noe som gjør at jeg ikke gidder å holde vedlike kunnskapen om faget. Hvilke det er vet jeg faktisk ikke.
Jeg føler at jeg gjør en god jobb, og klarer ikke å gå fra et arbeid uten å være fornøyd med det. Men allikevel gjør jeg feil som jeg ikke skulle gjort, glemt enkle regler for faget, og husker det ikke før noen påpeker det. Det er akkurat som hukommelsen min svikter meg innimellom.
Hukommelsen er blitt dårligere på fritiden også, jeg må skrive ned det jeg vil huske av planer og idèer, og kan planlegge tre forskjellige middager for morgendagen den neste når jeg har glemt den forrige. Ofte klarer jeg ikke å engasjere meg i samtaler med min samboer, og andre, selv om jeg prøver får jeg ikke med meg viktige ting de snakker om.
Jeg er mer sliten enn før, og har vært til lege det siste året og klaget over slitenhet og muskeltretthet, jeg har normale blodverdier, så det er ikke noe problem der. På trening tar jeg i like mye som de andre, ofte mer, og liker det veldig godt. Det er herlig å vite at jeg ikke er fysisk svak. Innimellom har jeg dager etter trening der jeg ligger på sofaen hele ettermiddagen fordi jeg er sliten. Jeg tvinger allikevel meg selv til å gjøre husarbeid da. Det er ikke noe problem kroppsmessig. Akkurat som om det er psyken som trenger en pust i bakken.
Kanskje jeg skal oppsummere det jeg prøver å forklare, ettersom denne teksten ble litt lang:
- Jeg er sliten på jobb, men ikke på trening eller når det gjelder husarbeid.
- Jeg klarer å stå opp og gå på jobb, men det krever litt motivasjon.
- Jeg er svimmel og groggy på morgenen, dette har jeg ikke pleid å være før.
- Jeg føler jeg er blitt mer glemsk, og det går litt ut over jobben.
- Jeg er også blitt mindre flink til å starte samtaler og holde de gående, tenker mer på hva jeg skal si enn å holde flyten i samtalen.
- Jeg slapper aldri helt av, hjernen jobber i høygir eller hakket under nesten hele tiden. Om det er hjemme eller på jobb, om hjem eller jobb.
- Jeg har begynt å få en slags negativ energi over alt som skjer rundt meg. Ingenting er særlig gøy lenger, det er heller noe å gjøre. Jeg kan underholdes av det, men jeg føler ikke like mye glede over det lenger.
- Den negative energien er sterkest på jobb, men smitter på en måte over i privatlivet.

Håper dette gir et bilde på hvordan jeg føler meg for tiden. Jeg kan tilføye at jeg har alltid følt at jeg har en sterk psyke, og at jeg er en person som står på og hjelper til hvis det trengs. Men nå for tiden vil jeg helst bare sitte i en stol og egentlig ikke gjøre noenting..

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 20. juni 2013, klokken 22:07

Man må jobbe. Det har man alltid måttet.


Det er nok ikke altfor vanlig at man gleder seg til jobb. Jobb er en nødvendighet for å overleve og slik har det alltid vært, og nødvendigheter er det motsatte av frihet og derfor tyngende. Du har sikkert følt hvor lett det kan være å stå opp på en fridag uten å ha samme problem med å stå opp? Kanskje selv om du har sovet dårlig? Men penger må vi ha så jobbe må vi. Jeg tror det har blitt fokusert litt vel mye de siste årene på at alt skal være perfekt og supersunt, at vi skal sprudle, smile og ha overskudd, se flotte ut, ødsle med positive strofer og utstråle en god profil for seg og sine. Ting har blitt for perfekt og vi forventer det av andre, like fullt som de forventer det av oss. Og blir vi ikke med på leken vendes ryggen til oss, for hvorfor skal noen ha det lettere enn andre?


Gi deg før du føler deg fornøyd


Dette perfekte livet krever sine kroner. For å tjene disse kronene må de aller fleste av oss arbeide mer enn hva naturen har rustet oss for. Det naturen har rustet kropp og sjel for er ikke konstant psykisk anstrengelse i 8-12 timer hver dag, kanskje pluss, om man har barn, men, for kvinnenes del, litt håndarbeid, vannhenting, vedbæring og barnesysler. Med andre ord masse tid til mental ro og passe doser med fysisk fostring. Mennene legger ned en elg i ny og ne og snekrer litt på gammen inniblant. Det er ikke lenge siden vi levde slik og naturen/genene/evolusjonen har enda ikke hengt med i den raske endringen mennesket har blitt utsatt for. Vi er ikke ment å belastes så mye psykisk som vi gjør idag. Dette må vi ta hensyn til. Vi må lytte til kroppen. Når det blir mye på en arena, f eks på jobb, så må man spise sunnere, sove lenger og tone litt ned på treningen og/eller sosiale aktiviteter. Vi må ikke falle for fristelsen å gjøre alt perfekt til enhver tid. Det kan virke som du er på den stien. Du må lære deg å bli fornøyd på et tidligere stadium. Du må lære deg å se når nok er nok og ikke la deg styre av følelser. Følelsen av å være fornøyd med innsatsen ser ut til å ligge langt frem hos deg. Du må gi deg før fornøyd-følelsen slår inn fordi den slår sannsynligvis for sent inn.


Det begynner med utbrenthet og ender i depresjon


Dersom man bare kjører på blir man til slutt utbrent. Jeg ser du har gått den samme ruten som de fleste andre. Man forsøker å lete etter en forklaring man kan ta en pille for og vips så kan man leve akkurat som før. Vi er svært motvillige til endringer i livet vårt. Selv om helsen peker rett vest nekter de fleste av oss å foreta vesentlige endringer for å endre kursen. Vi vil ha enkle og raske løsninger.


Kjører du dette løpet ender det med en depresjon. Det vil si at motivasjon og initiativ avtar, spisemønsteret endres og søvnen forstyrres. Veien ut av en depresjon er lenger og mer frustrerende enn "bare" en utbrenthet.


Ikke hukommelsessvikt, men konsentrasjonssvikt


Hukommelsessvikten du nevner er nok bare det at du har mistet konsentrasjonsevnen fordi du er sliten. Klarer en ikke å konsentrere seg klarer man heller ikke å huske noe fordi det ikke er noe å huske. Informasjonen må inn i hodet for å huskes og for å få til det må man konsentrere seg.


Man tror man er lat og kjører på enda mer


Mange i din posisjon anklager seg selv for å være late. Dette kan føre til at man girer enda mer opp og kjører seg enda mer fast. Du har allerede begynt å gjøre feil på jobb. Jeg håper du har kort tid igjen til ferie og at du starter med blanke ark og hvor du ikke prøver å få toppkarakter på alle fronter når du setter igang igjen etter dette.


Det er i ferietiden man får smellen


Vær oppmerksom på at du kan få en skikkelig smell i ferien! Det er når man slipper seg ned og mister adrenalinet som stresset har pumpet ut at man går i bakken. Når ferien begynner må du derfor holde adrenalinet ute ved hjelp av trening/aktivitet, være ute i dagslys og holde døgnrytmen. Siden du har blitt sjekket av legen din føler jeg meg trygg på å si at dette er et klassisk tilfelle av utnrenthet og begynnende depresjon hvor du har et altfor sterkt driv for å gjøre det for godt på for mange fronter i livet ditt til at noen hadde klart seg i lengden. Derfor må du våkne opp og ta grep. det finnes ingen rask vei ut av dette eller enkle løsninger. Du må reorganisere dagene dine og gjøre prioriteringer på hva som er viktigst de enkelte dagene. Slik du har levd til nå så har du levd som om alt er like viktig, men det er det sjelden. Det er bare en holdning du ubevisst har satt opp i ditt dype sinn for å unngå konflikter. Sannsynligvis er du avhengig av at alle omring deg er fornøyd før du selv kan klare å bli det. Det er på tide å ta mer hensyn til deg selv. Du skal se at folk blir ikke så skuffet som du skulle tro og det går faktisk bra å overlate oppgaver til andre. De gjør det tålelig bra mange av dem. Det mest effektive er å få en gestaltterapeut eller psykolog til å hjelpe seg så man slipper å finne opp alt kruttet på nytt.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon