Finnes det noe annet enn samtaleterapi mot rødming?

Innsendt spørsmål

­Jeg er plaget med rødming og svetting i forbindelse med møtevirksomhet. Eg har prøvd kognitiv terapi, dette har vert til hjelp, men eg er enda plaget. Disse plagene gjør att eg gruer meg til møter, og det er synd, for ellers stortrives eg i arbeidet mitt. Eg har lest att kognitiv terapi, sammen med medisiner, kan hjelp mot disse plagene. Kan dere hjelpe meg , eller henvise meg til noen.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 28. februar 2012, klokken 20:11

Hvorfor rødmer jeg?


Mye tyder på at mennesker som rødmer har en overømfintlighet i den delen av nervesystemet som kalles det sympatetiske nervesystemet. Dette er nerver som typisk slår inn i flukt-situasjoner som det kalles: Når kroppen gjør seg klar til flukt sørger blant annet disse nervene for å forberede hjertet og muskulatur til høy aktivitet innen kort tid. Musklene vil skjelve. Hjertemuskelen vil også skjelve, noe som vil resultere i ekstraslag på hjertet. I tillegg vil det hamre hardt og raskt. Pupiller utvides og pusten går raskere. Oksygenbehovet øker av alt det forberedende arbeidet og derfor blir det ofte bare verre om man forsøker å undertrykke rødmingen ved å forsøke å puste saktere. Da får man raskt et oksygenunderskudd og blir bare mer stresset og rødmingen kan øke tilsvarende.


Det økte arbeidet til musklene fører til mye varme i kroppen. Dette må ut. Svettingen vil derfor kunne øke, og ikke minst kan det oppstå rødming. Rødmingen er et resultat av blodårer i huden som utvider seg for å slippe ut varme fra blodbanen. De utvidede blodårene gjør huden rød.


Alt i alt er dette altså en slags stress-reaksjon, og som ofte forverres av seg selv (selvforsterkende) når den først har satt i gang.


Dette er automatiske prosesser. Det betyr at det er vanskelig kontrollerbare (autonome/automatiske) deler av nervesystemet som styrer kontrollspakene. Når en fluktreaksjon slår inn så er dette ment for kanskje å spare livet til kroppen. Siden livet står på spill er det "lov" å risikere skader på kroppen for å slippe unna faren. Det er bedre det enn at livet går tapt. Derfor hører vi innimellom om mennesker som har klart å mobilisere så store krefter at de har klart å løfte biler eller løpe som en sprinter, til tross for at de aldri senere har klart noe tilsvarende. En kropp som ikke er trent for dette vil kunne ta skade av slike prestasjoner. Sener kan ryke og man kan slå seg stygt etc. Dersom det bevisste nervesystemet skulle styre disse fluktreaksjonene så kanskje vi ville stoppet opp og vurdert risikoen for skade underveis. Dette kunne hatt fatale konsekvenser. Med det autonome bak styrespakene kan vi faktisk rømme avgårde på brukkede ben. Dette bare for å illustrere kreftene i det autonome nervesystemet og hvorfor den kognitive terapien har til hensikt å forflytte fokuset fra det autonome/automatiske til det bevisste.


Kognitiv behandling av rødming


En del av den kognitive behandlingen går ut på å være mest mulig fokusert på de symptomene som kommer i stedet for å ignorere dem eller forsøke å undertrykke dem. Man skal lytte til pulsslagene i stedet for å forsøke å undertrykke dem. Kjenne på rødmen i stedet for å ignorere eller puste den vekk. Når man kjenner på symptomene i stedet for å ignorere dem så kan man etter en tid oppleve at symptomene slutter å løpe løpsk. Man forflytter reaksjonsmønsteret fra den automatiske og vanskelig kontrollerbare delen av nervesystemet og til bevisste deler av nervesystemet.


Mange kommer i mål med dette alene, mens mange kommer bare delvis i mål. De som ikke er utholdne, ikke forstår mekanismene eller ikke har tro på terapiformen kommer ikke til mål med denne terapiformen i det hele tatt.


Finnes det medisiner som hjelper mot rødming?


Trinn to av behandlingen kan være medisiner som benyttes mot angst, eller hjertemedisin som kalles betablokkere. Alt kan tas ved behov, dvs i forkant av episoder som kan tenkes å provosere frem rødming. Rødming som skjer flere ganger daglig og som eventuelt krever kontinuerlig medisinering bør også kunne vurderes for operasjon, men dette må være opp til den enkelte etter først å ha gjennomgått fordeler og ulemper (bivirkninger).


Kan man bruke betablokker mot rødming?


Betablokkerne er godt utprøvd medisin. De tas ofte mot hjertebank og benyttes på samme måte mot rødming. Dersom man har hjertebank i tillegg kan det være en idé å forsøke disse. De vil nokså sikkert ha effekt. Dosen må man forsøke seg frem til, samtidig som man må måle blodtrykk og puls underveis for å være sikker på at man ikke tar for stor dose. Betablokkerne reduserer nemlig blodtrykket og reduserer pulsen i tillegg. Lavere blodtrykk enn 110/70 (cirka; avhenger av hva du har fra før), eller lavere puls enn 50 eller om det oppstår symptomer på svimmelhet, tungpust eller redusert fysisk aktivitet tyder på at dosen kan være for høy. Dersom du ikke oppnår tilfredsstillende effekt på rødmingen din uten at dette oppstår egner ikke betablokkerne seg for deg, til dette formålet, med mindre du skulle få høyt blodtrykk senere i livet. Da ville jeg anbefalt en betablokker selv om dette ikke er førstevalget ved blodtrykksbehandling. Dette fordi den ikke alltid retter på blodtrykket alene. Du må kanskje ha en tablett i tillegg. Men det er også vanlig. Imidlertid kan man når det gjelder betablokkere og rødming forsøke å redusere på dosen når symptomene har vært dempet en stund. Når man opplever at symptomene har blitt mildere eller kommer sjeldnere så vil dette gjøre at anfallene blir enda mindre voldsomme og kommer enda sjeldnere. En god sirkel med andre ord. Betablokkere har også andre bivirkninger, men man må nesten bare prøve for å se om man får noen av dem eller ikke. De aller fleste bivirkningene går uansett over av seg selv etter kort tid. En vanlig brukt betablokker heter Pranolol. Den kan tas ved behov. Da har de liten effekt på puls og hjerterytme også. Ellers kan de tas fast 2-3 ganger daglig. En annen tablett kalles Inderal Retard og tas kun én gang daglig.


Kan man bruke angstmedisin mot rødming?


Hva angstmedisin angår så har dette flere betenkeligheter. Rødming er ingen tilstand som retter seg på kort tid. Man rekker med andre ord å bli avhengig av angstmedisinen før rødmeproblemet er løst. Avhengigheten er vanskelig å få stor nok respekt for og er noe man ikke forstår før man skal forsøke å slutte med dem. Spesielt om man forsøker å slutte med dem for brått. For brå slutt av angstmedisin fører til symptomer som minner om dem man begynte å ta medisinen for i utgangspunktet. "Pasienten" tror derfor det er de opprinnelige symptomene som blomstrer opp igjen, men så er det egentlig de såkalte seponeringssymptomene, dvs symptomer som har med selve medisinnedtrappingen å gjøre (for rask nedtrapping). I dette ligger det at angstmedisin kun er ment for kortvarige plager, og, hvis man allikevel finner ut at det er grunn til å starte med dem så må man inngå et tett samarbeid med legen som skriver ut resepten. Avtalen skal omfatte "regler" for opptrapping, doser, når man bør ta dem, tid for neste resept osv. Dersom man har anlegg for rødming har man også ofte lett for å være anspent i mange situasjoner (ikke nødvendigvis). Dersom man har slike kombinasjoner kan man bli veldig glad i angstdempende medisin fordi man vil være mindre påvirket av inntrykkene utenfra. Dette er nyttig i starten, dvs for en kort periode, men over tid kan de negative effektene være større, slik som følelsesmessig avflatethet, hvilket betyr at m an ikke klarer å føle like mye på det gode og det vonde ved livet som tidligere. Det å kjenne disse variasjonene er viktig for å kunne oppfatte signaler fra omgivelsene og for å kunne respondere korrekt. Det er mange variabler her og vanskelig å si noe bastant. Grovt fortalt er det de færreste som har behov for kronisk angstmedisinering, selv om det er mange som står på slik medisin fast. Av angstmedisinen finnes det også korttidsvirkende (men trer raskere i kraft), f eks Vival, og langtidsvirkende (men virker senere inn), f.eks. Sobril. Angstdempende medisiner har varseltrekant, dvs man skal vise aktsomhet ved bilkjøring. Noen ganger er det uforenlig med bilkjøring, spesielt ved persontransport etc. Andre ganger virker medisiner med varseltrekant på en slik måte på personen at han derimot blir tryggere i trafikken, ved å dempe en angst. Da er det selvsagt forenlig med bilkjøring.


Du spurte ikke direkte om operasjon, men jeg limer allikevel inn et avsnitt fra en artikkel et annet sted på Onlinelege.no, slik at svaret blir komplett:


Operasjon mot rødming er effektivt og har få komplikasjoner


All kirurgi har potensielle bivirkninger. Man skal ikke ha for mange eller alvorlige tilleggssykdommer da det kreves narkose. Man må alltid gjøre en avveining om plagene er så store at selv om det oppstår komplikasjoner ( f eks kuldeintoleranse eller økt svetting på deler av kroppen) så føles ikke disse verre enn rødmingen man lot seg operere for.


Det som hjelper flest, både med tanke på svetting og rødming er operasjon. Det gjøres et lite snitt i armhulene hvor man fører et lite skop inn; et lite kikkertrør man kan se og arbeide gjennom (fleksibelt fiberoptisk rør med lys og kamera og med muligheter for å styre tynne verktøy for å kutte eller brenne). Deretter blåser kirurgen opp området inne i armhulen med karbondioksid så man får bedre oversikt og arbeidsplass. Kirurgen lokaliserer den nerven man vet styrer rødmingen og svettingen og brenner den av eller lager en knute på den. Brennes den av er det ingen vei tilbake, men nesten alle er uansett fornøyd etter operasjonen. Knyter man bare over nerven er det sjanse for at vedkommende ikke blir kvitt problemet helt eller problemet returnerer, men på den annen side kan kirurgen knyte den opp igjen dersom for eksempel bivirkningene blir for plagsomme.


Operasjonen utføres i narkose og er ferdig i løpet av en halvtimes tid. Man legges inn kvelden i forveien. Det skal ikke spises samme dag som operasjonen skal finne sted fordi operasjonen skjer under narkose. Narkose hemmer hosterefleksen og om det fantes mageinnhold så kunne dette rent inn i lungene siden hosterefleksen var hemmet. Dette kan føre til lungebetennelse. Etter operasjonen tar de lungerøntgen for å se at de ikke har vært uheldige å punktere lungesekken, og deretter vekkes en fra narkosen. De 5-6 millimeter lange innstikksarrene blir så godt som usynlige når behåringen under armene har vokst frem igjen etter barberingen. Det er praktisk talt ingen som klager over arr i armhulene.


Bivirkninger til rødmeoperasjon


De fleste reiser hjem etter noen timer og kan arbeide så snart dem føler for det, de fleste innen to-tre dager. Sport og trening kan tas opp igjen etter ca 14 dager.



  • Narkose innebærer alltid en risiko, men i tilfelle man ikke har noen alvorlige sykdommer og dessuten er ung kan man nærmest se bort fra denne risikoen. Det vil finne sted en samtale mellom pasienten og narkoselegen før operasjonen for å kartlegge om man er i normal form og ikke har noen sykdommer som gjør at de må forberede seg spesielt eller avstå fra å operere.

  • Punktert lunge er svært sjelden ved dette inngrepet, og skulle det oppstå er det relativt enkelt å behandle det der og da. Det er på grunn av denne risikoen at man tar lungerøntgen etter operasjonen.

  • Økt svette på andre deler av kroppen, dvs svetten blir kraftig redusert, kanskje forsvinner fra midt på brystet og oppover, armene samt på hendene, mens den da må øke på de resterende delene av kroppen for at kroppen skal kunne kvitte seg med like mye varme som tidligere. Det at svette forsvinner er ikke noe problem for de fleste. Mange foretar faktisk jo operasjonen nettopp fordi de har ubehagelig og sosialt sjenerende svette på hender og/eller i armhuler. Særlig i starten, det første året eller årene, kan den kompensatoriske svettingen være uttalt, men først og fremst når det er varmt fra før. Det å gå i dress blir det mest plagsomme. Man bør benytte en t-skjorte under skjorten som absorberer svetten. Pga fotsvette bør man benytte tykkere ullsokker hele året som klarer å suge opp den økte fotsvetten. Slike sokker lukter dessuten ikke om de byttes minst én gang daglig.

  • Økt frossenhetsfølelse på hendene siden blodårene i huden til hendene ikke kan utvide seg og øke blodstrømmen (med varme i) i samme grad etter inngrepet. Det finnes hjelpemidler om dette blir for besværlig. Dette kan være varmehåndtak til kjøretøyer etc. For de fleste er det som regel nok å ta på seg (ekstra tykke) hansker eller votter.

  • Den mest sjeldne komplikasjonen er Horners syndrom: Hengende øyelokk og forminsket pupill i tillegg til den nedsatte svettingen.



95 % av alle som foretar operasjonen sier de er fornøyde med tanke på rødmingen. Nesten alle blir kvitt svetting i håndflatene. Det er mindre enn fem prosent som angrer på at de gjennomførte operasjonen og de er da gjerne misfornøyd med at svetten ble mer plagsom enn de først hadde antatt.


For å få operasjon må må enten få henvisning fra fastlegen for operasjon på offentlig sykehus og for statens regning eller kontakte privatklinikk. Offentlige sykehus i Norge som utfører denne operasjonen er Aker, Rikshospitalet, Ullevål, St. Elisabeth i Trondheim eller sykehusene i Østfold eller Vestfold. Privat er det Volvat i Oslo som utfører denne type operasjon. Dersom man ønsker å ordne dette privat kan man selv kontakte privatklinikken. Utenlands foretas operasjonene blant annet i Gøteborg i Sverige. Mange velger å reise til Sverige (Gøteborg) da noen kirurger der har lang erfaring med slike operasjoner.

Uten god nok indikasjon dekkes ikke operasjonen av norske myndigheter. Operasjonen koster omkring 35000 svenske kroner.

Dersom man henvises fra fastlegen for operasjon på et norsk sykehus og henvisningen godtas betaler man bare en egenandel, men må regne med å vente noen måneder før det blir ens egen tur. Som operasjoner ellers tas man alltid inn til en forberedende samtale før operasjonen.


Forening for den som rødmer


Det finnes en egen forening for den som rødmer: Foreningen Rød. Her kan man også få hjelp til henvisning og mange gode råd.


 


 


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon