Forandringer i hjernens hvite substans

Innsendt spørsmål

­I høst fikk jeg påvist krystallsyke, jeg er bra nå.
I den forbindelse ble dette tatt MR.
Og det ble påvist en avagrenset hvit substans lesjon som måler 7 mm lateralt for høyre sideventrikkels forhorn. Det bel tatt ytterliger bilder for og avkrefte at det var kreft. Undersøkelsen påviste at det ikke lader kontrast. Ikke metastasesuspekt utseende. Ingen øvrige patalogisk
kontrasladende forandringer. Meningene er skarpt avgrenset uten tegn til fortykkelse eller patologisk kontrastopptak. Således ikke holdepunkter for intracranielle metastaser. Hvitsubstans forandring er uspesifikk.

Hva betyr dette????Hva er den hvite substansen i mitt hode og hva betyr hvitsubstans forandring er uspesifikk.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 18. februar 2011, klokken 23:41

 


Krystallsyke


Krystallsyke er krystaller som løsner inne i bevegelsessensoren i det indre øret og som gir inntrykk av bevegelse selv om du er i ro. Dette har ingen ting med MR-funnet å gjøre.


Lesjon betyr forandring. Lateralt betyr ved siden av. Ventriklene er små hulrom i hjernen fylt med spinalvæske. Disse rommene gjør hjernen/hodet lettere. Forhornet til en av ventriklene er avmerket på tegningen. Forandringen i den hvite substansen (synes ikke på denne tegningen) ble sett like ved forhornet.Hjerneventrikkelen


Meningene / hjernehinnene


Meningene er hinnene som kler hjernen og som befinner seg mellom hjernen og skallen. Det er disse som er betent ved hjernehinnebetennelse. De så ingen fortykkelser som tegn på pågående eller tidligere skade eller infeksjon.


Hjernens hvite substans


Når hjernen deles over, eller på CT-bilder, ser man at hjernen er delt inn i en hvit og en grå "substans". Den grå substansen, hjernebarken, består av alle hjernecellene. Den hvite substansen er alle nervefibrene fra hjernecellene. Nervefibrene er kledd med spesielle hinner som kalles myelin og som får signalene fraHjernesubstans


hjernecellene til å vandre mye raskere. Nervefibrene fortsetter ut av hodet og ned til ryggraden. Derfra går det nerver ut i hele kroppen. Noen nerver begynner i hjernebarken og vandrer ut til f eks en muskel med en kommando, mens andre nerver starter ute i kroppen, feks en smertenerve i huden, og ender i hjernebarken med informasjon.


Hvit substans i hjernen er i høyeste grad normalt, men du har fått påvist forandring av et parti av den hvite substansen. Slike forandringer er uspesifikke. At de er uspesifikke betyr at forandringen ikke hører sammen med en bestemt diagnose. Hvit substansforandring betyr altså ikke at du må ha akkurat den eller den sykdommen. Det er ikke en gang sikkert du har noen sykdom.


Hadde forandringen ladet (tatt opp) kontrast betyr det at det må gå blodårer inn i området med forandring. Hvis ikke hadde ikke kontrasten kommet frem dit. Kontrasten settes i en blodåre i feks armen, og fordeles til alle deler av kroppen som har blodforsyning. Alle blodårer vil synes. Det er altså ikke blodårer i forandringen din siden kontrastmiddelet ikke dukker opp i den. Det er typisk at kreft har rikelig med blodforsyning. Kreft lager faktisk egne blodårer. Hadde forandringen vært kreft eller metastase (kreft spredt fra en annen plass i kroppen) så ville man sett kontrast i forandringen på bildet.


Forandringer i den hvite substansen kan være resultat av tidligere skade, infeksjon, aldring eller sirkulasjonsforstyrrelse (se liste under) eller det kan skyldes en sykdomsprosess som oppstår i den hvite substansen (Leukodystrofier, se under).


Eksempler på uspesifikke prosesser som gir forandring av den hvite subsansen


Denne listen tar for seg tilstander hvor den hvite substansen er frisk, men forandret. Forandringen er et resultat av sykdomsprosesser, metabolske forstyrrelser eller skader. Den andre gruppen av hvit substans forandringer er den hvor sykdommen oppstår i den hvite substansen ( f eks MS eller medfødte lidelser).



  • Inflammasjon/betennelse (gir symptomer og utslag på blodprøver)

  • Kreft (dette har de utelukket)

  • Tidligere skade (synes på MR og funnet bekreftes av dine opplysninger om en tidligere skade)

  • Metabolsk forklaring: Noe med omsettingen av næringsstoffer: Utredes ved hjelp av symptomer og blodprøver. Vitamin B6-mangel er ett eksempel (alkoholikere). Diabetes et annet (tørste, hyppig vannalting, småsulten konstant, trett: blodprøve og urinprøve gir diagnosen).

  • Forgiftning / overdose av forskjellige stoffer. Sykehistorie og blodprøver styrer legen til  riktig diagnose, slik at MR sjelden er nødvendig i disse tilfellene.

  • Forklaringen kan ligge i blodårene: Betennelser, innsnevringer etc. Blodtrykk, blodprøver, EKG etc og sykehistorie er alle ledd i utredningen.

  • Slitasjeforandringer ("tidens tann"). Vanlig. Selv i din alder. Men i din alder lider man sjelden av det (kan ellers gå utover logisk sans og hukommelse).

  • Høyt blodtrykk. Dette gir sirkulasjonssvikt, men ikke nødvendigvis symptomer før et organ blir ødelagt (hjerne, hjerte, nyre eller øyne).

  • Hjerneslag. en følge av blodpropp eller hjerneblødning. Gir relativt spesifikke (utvetydige) bildefunn og ikke minst klare symptomer.


Hvit substans sykdommer


Dette kalles også Leukodystrofier eller White Matter disease. Her skyldes forandringene i den hvite substansen en sykdom i selve den hvite substansen selv (bekledningen rundt hjernenervetrådene). Bekledningen kalles myelin og enkelte av sykdommene samle  derfor også under navnet demyeliniserende sykdommer. MS er ett eksempel.


Myelinbekledningen dannes og brytes ned kontinuerlig. Sykdommen kan bestå i en for rask nedbrytning eller for liten produksjon av myelin. Man kan være arvelig belastet for dette eller mangelen på myelin kan oppstå spontant og uten umiddelbart forklarlig årsak i løpet av livet.


Leukodystrofier og MS er uvanlig og svært omfattende å beskrive. Returnér gjerne til oss om du har symptomer du lurer på eller om noe annet er uklart.


Symptomer på forstyrrelser i den hvite substansen



  • Problemer med læring og oppførsel.

  • Forstyrret syn og/eller hørsel.

  • Balanseproblemer og problemer med bevegelser som krever flere bevegelser samtidig (koordinasjon).

  • Overdreven slapphet eller overdreven stivhet i muskulaturen. Med dette mener jeg at du ikke klarer å hindre armen å falle i bordet om vi løfter og slipper den, og at armen er så stiv at den må "bendes" ut.

  • Tale- og spisevansker.

  • Evt feber, kvalme, oppkast, hodepine, kramper, lysskyhet, synsforstyrrelser og forvirring etc om det er betennelse eller hevelse i hjernen.


Hvordan utredes forandringer av hjernens hvite substans?


Hva skal de gjøre videre nå?

En nevrologisk undersøkelse hører hjemme i utredningen. En nevropsykologisk testing kan også høre hjemme i utredningen. Dette er en avansert testing av logiske funksjoner og forståelse. Massevis av lette spørsmål, mens enkelte skal være vanskeligere. Selv om spørsmålene kan virke enkle får undersøkeren masse informasjon om hvordan de forskjellige delene av hjernen fungerer, men husk at dette funnet var tilfeldig. Du har slik jeg forstår det ikke hatt noen symptomer som tilsier at du har noen sykdom i den hvite substansen. Det er derfor ikke sikkert de går videre med dette. Blodprøver, ryggmargsundersøkelse og evt nye bilder av hjernen kan være påkrevet, men dette avhenger mye av om du har symptomer eller ikke.


 


Konklusjon:


De har ikke klart å gi deg noen diagnose siden forandringen kan ses ved mange tilstander (hvor klinikk og prøver hjelper til med å stille diagnosen), ved aldersslitasje og ikke minst som normalt (tilfeldig) funn.  Området funnet er gjort i er ikke områder vi vanligvis ser forandringer som følge av slag eller sirkulasjonsforstyrrelser. Siden du ikke har symptomer må de kanskje se seg nødt til å avslutte spekulering og utredning med mindre du har symptomer på at nervesystemet ikke fungerer optimalt, eller utslag på blodprøver/tester. Nevrologiske og nevropsykologiske symptomer kan være vage og ikke komme frem i en vanlig hverdag og tester kan være aktuelle selv om du ikke har symptomer du har registrert. Det vanlige er da at f eks fastlegen foretar en grov og rask nevrologisk undersøkelse for å se om det er noe poeng å gå videre med en nøyaktig og detaljert nevrologisk undersøkelse hos spesialist.


Her spørs det om noen klarer å gi deg en forklaring du kan puste lettet ut av, men de har jo ikke klart å påvise sykdom. Det er slik disse funnene utredes: det er lettere å utelukke enn å finne diagnoser. Nå har de utelukket. Så må du ta kontakt om det noen gang skulle oppstå uklare nevrologiske symptomer.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon