Hjertebank og hodepine. Hvordan går man frem for å finne ut om det er alvorlig?

Innsendt spørsmål

­Hei, jeg har de siste 2-3 ukene fått hjertebank/ høy puls. Pulsen ligger ofte over 100, men varierer fra ca 75-130. Den siste uken har jeg også følt et økende trykk i hodet, og har hatt hodepine. Har tatt Paracet med liten effekt. Dette begynner nå å bli plagsomt og ubehagelig, særlig vanskelig er det å sovne på kvelden da det er vanskelig å slappe av når det kjennes som om hjertet gallopperer. Tok blodtrykk i går: 160/80, i dag var det 100/75. Jeg er 35 år, 160cm og veier ca 62kg. Er ellers frisk, trener forholdsvis regelmessig og har et sunt kosthold. Jeg røyker ikke og er måteholden med alkohol. Av symptomer forøvrig kan jeg nevne at jeg har en tendens til å hovne opp i hender og føtter; ofte er hendene hovne når jeg våkner om morgenen.

Kan dette skyldes stress? Jeg er alenemor og har vært gjennom et vanskelig samlivsbrudd, jeg jobber 100% turnus og har en forholdsvis stressende hverdag, selv om jeg vil legge til at jeg synes selv jeg har det bra.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 26. juli 2012, klokken 08:23

Hjertebank er som regel "bare" et stresstegn


Hjertebank er som regel komplett ufarlig i din alder og med din hjerte-kar tilstand. Alarmsignalene ved hjertebank er om den gir symptomer i form av svimmelhet, tungpust eller brystsmerter, om den ikke forsvinner under fysisk aktivitet eller om den er fullstendig uregelmessig (mer om dette under) eller veldig rask (som regel godt over 130 i puls).


Uskyldige ekstraslag er også dels uregelmessige, så hvordan skal man klare å skjelne slike fra farlige uregelmessige rytmer? Det beste er om man klarer å fange dem opp på EKG, selvsagt. På et EKG ser man umiddelbart hva det dreier seg om dersom man har de uregelmessige hjerteslagene akkurat når EKGet tas.


EKG er en undersøkelse hvor man fester elektroder på overkroppen, armene og bena og som fanger opp de elektriske pulsene fra hjertet.


 EKG: Slik ser utskriften fra et EKG ut. I dette tilfellet har EKGet klart å fange opp ett ekstraslag. Slike ekstraslag oppstår ofte ved stress og er ufarlige i friske hjerter som ditt sikkert er. Har man derimot hatt et hjerteinfarkt eller er hjertesyk på annen måte så er slike ekstraslag med på å redusere utsiktene for den det gjelder. Et ekstraslag kommer tidligere enn det egentlig skulle. Dette skjer i stressituasjoner akkurat som når andre muskler skjelver når vi er stresset, eller som når vi står klar til start i en konkurranse. Et annet eksempel er når vi er beredt på å flykte, som når man står overfor en trussel, en truende person for eksempel.




Hvordan skiller man ekstraslag fra atrieflimmer?


Hjertet er også bare en muskel. Et ekstraslag er å betrakte som en skjelving, eller ufrivillig sammentrekning. Pilen du ser avmerket på EKGet over er stedet slaget egentlig skulle ha kommet. Siden det kom et slag tidligere enn det skulle så kommer det ikke noe slag der pilen markerer. Hjertet klarer ikke å slå før det neste slaget derpå igjen. Hjertet rekker da å fylle seg med ekstra mye blod innen dette neste normale slaget slik at det faktisk er dette slaget man som regel kjenner. Kjenner du derimot ekstra godt etter så vil du kunne kjenne det svake ekstraslaget også.


Det hele kan utarte seg slik: DUNK (vanlig hjerteslag)---DUNK---DUNK---DUNK-dunk (ekstraslaget)--------BANG (det neste normale slaget, det som man kjenner så godt fordi hjertet er ekstra fylt med blod)---DUNK---DUNK---DUNK-dunk--------BANG--- etc. Siden ekstraslaget kommer før hjertet har rukket å fylle seg skikkelig med blod kjennes nesten ikke dette slaget. Dersom du registrerer et slikt lite ekstraslag, og deretter det neste normale og tunge slaget så er det nok ufarlige ekstraslag du plages med, men dette er noe du allikevel må diskutere med fastlegen din da han/hun har en bedre oversikt over sykehistorien din enn jeg har. Det hender nemlig man blir henvist videre (mer under).


Atrieflimmer, eller forkammerflimmer er gjerne det man ønsker å utelukke. Atrieflimmer behøver ikke å gi symptomer i form av tungpust, svimmelhet eller brystsmerter, men skal allikevel behandles fordi det kan føre til blodpropp. Ved atrieflimmer banker hjertet også uregelmessig, men ikke på samme måte som ved ekstraslag. Ved ekstraslag kommer et lite dunk etterfulgt av en noe lenger pause, før det kraftige dunket kommer. Ved atrieflimmer kan slagstyrken føles noe forskjellig den også, men ikke så markant som ved ekstraslag og det er heller ikke noen "regelmessighet i uregelmessigheten", slik som det faktisk er ved ekstraslagene (f eks kan hvert femte slag være ekstraslag). Ved ekstraslagene er det som regel en viss form for regelmessighet i uregelmessigheten om du forstår. Hjertet dunker uregelmessig, men kanskje jevnt hvert femte slag, eller hvert tredje slag, for eksempel. Ved atrieflimmer er det ingen slik regelmessighet i arytmien. Den utarter seg mer slik: X--X---XX----X--X-----X-X-X--X-XXX---X-XX--X-X-X---X-XXX-X. Forstår du? Det er ikke noe system i uregelmessigheten.


LES OGSÅ: Hvordan skiller jeg ufarlig hjertebank fra alvorlig hjerterytmeforstyrrelse?


Dersom du er i tvil, om du har symptomer, om du mener rytmen kan minne om atrieflimmer eller om du er i tvil om hjertebanken forsvinner under fysisk aktivitet så er det ekstra viktig at du diskuterer dette med fastlegen din.


Høyt blodtrykk kan gi tretthet og redusert yteevne, men som regel ikke hodepine før det er veldig høyt


Forhøyet blodtrykk gir ikke symptomer som hodepine, svimmelhet, neseblødning eller synsforstyrrelser før trykket er veldig høyt. Det ene trykket du målte var nok ikke representativt for hva trykket ditt vanligvis ligger på. Og om du måler det selv så pass på å måle så mange ganger at ett trykk begynner å gjenta seg. Dette trykket er det du skal stole på. Se bort fra de slengerverdiene som er veldig høye eller veldig lave.


Man kan ikke måle bare én gang, spesielt ikke med automatiske trykkmålere. De er for ustabile for bevegelse, prat og om du ikke holder målestedet (håndledd/overarm) nøyaktig på høyde med hjertet. Skulle blodtrykket vise seg å være 160 så skal det behandles.


Hodepine som skyldes f eks hjerneblødning oppstår det vi kaller for hyperakutt, dvs like brått som om du skulle blitt skutt i nakken med en pistol. Dessuten blir man lyssky og nakkestiv. Dette tror jeg derfor du kan utelukke og tanken har vel sikkert ikke slått deg engang. Jeg vil anta at hodepinen har sammenheng med stresset akkurat som ekstraslagene har, og at en behandler, eventuelt legen, klarer å provosere frem den samme hodepinen bare den skyldige muskelen klemmes hardt nok på. Denne muskelen/disse musklene er det som må behandles om du skal bli kvitt hodepinen din. Synet bør også testes.


LES OGSÅ: Hvordan kan jeg vite om hodepinen er alvorlig?


Opphovning i hender og føtter er et uspesifikt tegn. Det skjer også hos mange som er helt hjerte- og nyrefriske. Giktsykdommer pleier heller ikke å starte på denne måten. Da er det vanligere at små ledd i kroppen, spesielt i fingrene, blir røde, varme, hovne og vonde eller at man blir så stiv i kroppen på morgenen at man bruker nesten en time på å mykne opp og klare å komme i gang skikkelig.


LES OGSÅ: Leddsmerter - Er det gikt?


Konklusjonen blir at dette sannsynligvis dreier seg om stress, med forbehold om det som er nevnt i teksten. Jeg anbefaler uansett at dette også drøftes med fastlegen. Er fastlegen i tvil henviser han/hun deg til det som kalles arbeidsbelastning, som er en EKG-undersøkelse samtidig som du sykler deg sliten, for å se om ekstraslagene forsvinner da, eller det kan bestilles en EKG-analyse som går over flere dager dersom dere ikke klarer å fange opp noen arytmi på legekontoret i det hele tatt og man fortsatt er i tvil om den har noe alvorlig i seg.



SYKKELTEST


Når man regner ut hvilken risiko du har for hjertesykdom så er den veldig liten, sannsynligvis under 1 %, hvilket er det laveste på skalaen. Ett unntak er om kolesterolet ditt skulle være veldig høyt, eller om du har diabetes og dessuten tidlig forekomst av hjerte- og karsykdom i familien din. Da kan risikoen bli noe større.


RISIKOBEREGNING: Du er yngre enn 40, har blodtrykk (overtrykk) under 120 (sannsynligvis), er kvinne og røyker ikke. Dette gir en risiko på under 1 % for alvorlig hjerte-karsykdom innen 10 år.




Stress er imidlertid ikke noe man skal unnlate å ta tak i. Du merker jo selv hvordan det påvirker livskvaliteten din. Forsøk å fordele arbeidsoppgaver, ta på deg mindre ansvar (inkludert mentalt), ikke heng med på alt, stol på andre at de kan utføre oppgaver godt nok for deg, ikke tren for hardt om det har skortet på søvn, kost eller hvile. Ikke heng deg på facebook, sms, mms, nettaviser og mail døgnkontinuerlig. Forsøk å gjøre en analyse av situasjonen din og demp baller der du kan.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon