Hjertebank og ut av kroppen opplevelse (dissosiativ lidelse)

Innsendt spørsmål

Jeg er ei 43 år gammel kvinne, tidligere frisk, bortsett fra noen måneder med angst og hjertebank i 2005 etter flere dødsfall i familien (brå hjertedød).

Våren 2012 merket jeg at jeg ble litt deprimert og ikke så engasjert i jobbmessige utfordringer. Dette var like etter at min mor døde, hun hadde demens fra 60 års alderen og diabetes 2.
Sommeren 2012 fikk jeg hjertebank, tok mange EKG-er under anfall, alle normale. Likevel: på 3 dagers Holter regr. ble det funnet 8 slag av annen rytme, ultralyd av hjertet normalt. Jeg har nå tatt ny Holter regr., venter på resultatet. Hjertebanken er nå bedre.

Høsten 2012 ble jeg stadig mer sliten og deprimert, mer mentalt enn fysisk sliten siden jeg var i god form kondisjonsmessig. Jeg hadde hjertebank, opplevde øresus og flekker foran øynene i stressede situasjoner, stiv muskulært.
Etter en opplevelse senhøsten 2012 (min funksjonshemmede sønn min døde nesten under narkose, og utviklet hjerteproblemer) ble jeg kastet ut i et angstmareritt. Jeg visste også at han måtte i narkose igjen, og i de mørkeste stundene planla jeg begravelsen hans.
Jeg greide ikke å slappe av etterpå, gikk konstant i alarmberedskap, og utviklet panikkangst for å dø selv.

Fra julen 2012 og i cirka 2 måneder framover sov jeg svært dårlig, og falt ikke i søvn før på morgenkvisten da jeg ikke greide å slappe av pga mye hjertebank. Jeg opplevde da en slags dirring i kroppen, verst på høyre side, Jeg utviklet også svimmelhet, og lydfølsomhet, synsforstyrrelsene har vedvart, "blørete" på ve. side. Optiker har undersøkt synet, og bortsett fra at jeg skal bruke lesebriller, var alt normalt - også trykket i øynene.
Etter å ha jobbet voldsomt med å få kontroll over panikkangsten (jeg var livredd for å dø av et hjerteinfarkt), har jeg nå en følelse (i tillegg til å fortsatt være deprimert) å føle meg utenfor meg selv. Det er ikke hele tiden, men det er akkurat som om jeg må konsentrere meg mer i samvær med andre, og at det kan være en slags følelse av "tåke" i hodet mitt. Andre sier at de ikke merker noe på meg.

Fysisk er jeg (nesten) helt utslitt, men siste 2 ukene har jeg maktet å gå en tur igjen fra å ha sittet på sofaen i flere måneder. Husarbeid må jeg porsjonere opp i små oppgaver.

Jeg har nå sovet bedre siste måneden, dette skjedde etter at den pågående situasjonen med sønnen min har ordnet seg.

Jeg er nå henvist til MR av hodet, og har tatt alle "mulige" blodprøver uten noe er funnet, også stoffskifte, blodsukker, B12 osv.

Jeg vet at jeg er deprimert, og at jeg har angst. Men jeg er nå redd for at det kan være noe fysisk galt, særlig gjelder dette dirringa (som har forverret seg kraftig), og det føles også som om jeg får "støt" i kroppen av og til (knytta til dirringa). Dirringa som var fanget opp på den første Holter regr. var ikke knyttet til hjerterytma.
Jeg er også redd for å bli psykotisk; denne følelsen av å stå utenfor meg selv er skremmende. Kan denne "utenfor meg selv-følelsen" skyldes sykdommer i hjernen e.l.?
Hvilke utredninger er det naturlig å fortsette med?

Jeg går til psykolog og fysioterapeut.
­Selo-Zok 25 mg (mot hjertebank)
Sobril 10 mg 0-2 pr dag

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 27. mars 2013, klokken 09:47

Ved angst skjelver hjertet akkurat som andre muskler


Jeg synes ikke det er noe overraskende ved det jeg leser. Du skriver at du har en angst, og alle disse symptomene passer som nøkkelen i en lås til denne diagnosen. Hjertebank oppstår fordi kroppen er i en fluktberedskap. Da hjertet er en muskel vil også det vibrere/skjelve når det står klar til flukt. Det er ikke noen forskjell på dette og skjelvinger i andre muskler i kroppen, f eks skjelvende lår, dirrende fingre eller leamus, eller skjelvende stemme, brystsmerter og tranghetsfølelse i brystet (stram bryst- og skuldermuskulatur). Musklene står klare til å måtte arbeide eksplosivt hvert sekund som helst. Nervene står med fingeren på avtrekkeren. Innimellom gjør nervene overtramp og fyrer av noen signaler. Da trekker muskler seg sammen.


Når er hjertebank bekymringsfullt?


Hjertet kan gjøre et ekstra slag, faktisk mange, mange tusen i døgnet. Hjertebank uten samtidige symptomer som tungpust (hiver etter pusten i hvilende/sittende), brystsmerter (vondt, ikke bare ubehag) eller besvimelse (ikke bare svartning for øynene som gjør at du akkurat rekker å sette deg ned) krever som regel ikke videre utredning med ultralyd av hjertet. Du har utført ultralyden allikevel og da skulle det være helt klart at hjertet skulle være friskt.


Dere har også valgt å gå videre med Holter (døgnkontinuerlig EKG-registrering), for gang nummer to; i utgangspunktet virker det unødvendig, men dersom dere mener at ekstraslagene ikke er ufarlige ekstraslag eller om dere mener du kan ha symptomer samtidig, eller en annen form for hjerterytmeforstyrrelse som for eksempel hjerteblokk (AV-blokk) eller atrieflimmer så skal dere jo bare gå videre til dere finner ut av det. I så fall kan det være at 24 timer ikke er tilstrekkelig, men at du heller må bære på deg en R-test (Event-recorder). Denne tar EKG-opptak tidsrommet før og etter du har trykket på en knapp. Det vanlige er å bære den en ukes tid, men en måned er også mulig. Skulle heller ikke dette være tilstrekkelig kan man vurdere å sy inn en opptaksenhet liknende en USB-stick inder huden din som kan bæres i tre år om nødvendig (Revealenhet). Da skal man være rimelig sikker på at hjerterytmeforstyrrelsen er så alvorlig at den kan volde stor uførhet for deg om den ikke diagnostiseres så den kan behandles.


LES OGSÅ: Hva er langtids-EKG (Holter) og hva kan man finne ut med en slik undersøkelse?


Utenfor kroppen - opplevelse (dissosiasjon)


Dette kalles også depersonalisering og er ett av trekkene ved det som kalles dissosiativ lidelse. Dissosiasjon er sannsynligvis en måte for kroppen å få pause fra belastninger på. Et annet ord for depersonalisering er fremmedfølelse og ved dette fenomenet kan man få en følelse av ikke å ha skikkelig kontakt med egen kropp. En følelse av å betrakte seg selv utenfra. Det blir ikke helt som en "virkelig" ut-av-kroppen-opplevelse hvor man faktisk har inntrykk av å stå utenfor sin egen kropp og faktisk betrakte seg selv. 


Andre trekk ved dissosiative lidelser er redusert hukommelse. Dette skyldes redusert konsentrasjon. Uten konsentrasjon kommer ingen informasjon inn i hjernen og da har man heller ikke noe å huske. Videre kan man få en opplevelse av omgivelsene akkurat som man får av egen kropp, nemlig at den er uvirkelig eller ikke hører til. At de er fremmede og ukjente. Skarphet, linjer og farger kan endres. Avhengig av alvorligheten kan man slite med å identifisere seg med hvem man er lenger og helt til å faktisk endre personlighet, slik at også de rundt en merker at du har skiftet personlighet ("multippel personlighet"). I ekstreme tilfeller kan man begynne å gå, snakke, skrive på annen måte, ha en annen alder, opprinnelse og til og med annet kjønn.


De alvorlige tilstandene har mer enn én gang blitt feildiagnostisert og feilbehandlet som schizofreni. Det kan også være vanskelig å skille tilstanden fra visse former for epilepsi. Epilepsi har flere presentasjonsformer enn kramper.


Ved dissosiative lidelser finnes ingen medisiner som gjenoppretter normal opplevelse av en selv og omgivelsene. Man må se på underliggende utløsende årsaker. Dersom de er vedvarende må man ta tak der. I ditt tilfelle er stress og påvirkninger i ferd med å klinge av og man må anta at disse symptomene som kanskje kan ligge i grenseland oppimot dissosiasjon vil klinge av i samme takt.


Sobril er ingen behandling, men en time-out


Jeg må så absolutt legge til at du dessuten bruker Sobril. Du bruker den hver dag. Det er ikke å anbefale. Disse medisinene skal hjelpe deg gjennom en overskuelig fase med problemer. Med overskuelig menes at varigheten er så kort at antidepressive medisiner eller samtaleterapi ikke ville rukket å komme skikkelig i gang før tilstanden var overstått. I de tlfellene kan man sikkert vurdere å bruke Sobril eller tilsvarende. I ditt tilfelle virker plagene mer kroniske, i det minste ikke direkte overskuelige og dere burde vurdert samtaleterapi med eller uten medisiner, avhengig av alvorlighetsgraden av din angst og depresjon, i stedet. 


LES OGSÅ: Hvorfor får jeg ikke Sobril mot angst/depresjon av fastlegen min?


Bruk av Sobril blir som å trekke ned et slør mellom deg og ytre påvirkninger. Selvsagt føles det trygt og godt ved angst, men tablettene behandler jo ingenting. Når du tar bort tabletten står du midt oppi det hele igjen uten å ha kommet et skritt videre. Dersom de ytre påvirkningene fortsatt er tilstede er du altså like langt. Med Sobril vil du kunne oppleve den ullenheten du beskriver i spørsmålet ditt, inkludert en slags uten for deg selv - opplevelse. Det er ikke bare du som ikke får skikkelig konkat med deg selv under Sobrilbruk, men også din behandler. Jeg har hørt flere psykologer/psykiatere si at deres pasienter er mindre mottakelige for behandling (samtalene) når de står på medisiner som Sobril (Benzodiazepiner). Når det er nevnt skal det også minnes om at Selo-Zok, en betablokker, heller ikke er strengt nødvendig ved hjertebank. Den demper hjertebanken, ja, men hjertebanken er ufarlig. Dersom du ikke har bivirkninger av Selo-Zok (f eks: depresjon, nedsatt konsentrasjon, søvnforstyrrelser, mareritt, evt i sjeldne tilfeller: Nervøsitet, engstelse, hukommelsessvikt, hukommelsestap, forvirring eller hallusinasjoner) skal du sikkert bare bruke den videre, men du skal vite at dersom det er ufarlige ekstraslag du har vil det ikke skade deg på noen måte å ikke ta den. Dette er en beslutning du derimot ikke må ta stilling til alene. Kun sammen med fastlegen. Det samme gjelder Sobril. Ingen endringer i diagnose eller behandling uten å snakke med fastlegen om det.


Konklusjon


Jeg ser ikke behov for noe MR ut i fra hva jeg leser, men som du vet har ikke heg samme oversikten som fastlegen din. Jeg er nok litt redd for at fastlegen din føler at et MR "må til" for å overbevise deg om at alt er normalt, men samtidig, når han går med på å ta et MR for dette så bekrefter han på sett og vis at man ikke kan utelukke sykdom i hjernen. Summa summarum fører dette egentlig til opprettholdelse av sykdomsangsten din.


Etter alt det presset du har vært gjennom er det ikke det minste rart at sinnet ditt forsøker å distansere seg fra påvirkningene. Symptomene du presenterer får det til å virke som at kroppen og sinnet ditt ønsker å løpe i hver sin retning. Jeg er ganske sikker på at alt dette vil roe seg når du får presset litt på avstand. Det som er viktig nå er at du samler overskudd, fortsetter støttesamtaler og kognitiv terapi hos psykologen og ikke brenner av overskuddsenergien din. Organisér hverdagen og eventuelt fordel arbeidsoppgaver til andre, slik at det blir mulig for deg å samle overskudd så angstlisten blir høyere.


Ved tvil om det bør brukes medisiner i behhandling mot depresjon (angst/depresjon) bruker legen din sikkert følgende skjema:


 



Skår 0-12: Sannsynligvis ingen depresjon. Behandling for depresjon ikke nødvendig.



Skår 13-19: Lett/mild depresjon som kan dra fordel av samtaleterapi



Skår 20-34: Moderat alvorlig depresjon. Vil ha nytte av både samtaleterapi og medisiner (antidepressiva)



Skår 35 eller høyere: Alvorlig depresjon! Her kan det bli aktuelt med innleggelse. Det kan også være aktuelt med innleggelse selv ved lavere poengsummer dersom du svarer 4 eller mer i spørsmål 10 (selvmordsspørsmålet).

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon