Høyt blodtrykk? Cøliaki / glutenintoleranse?

Innsendt spørsmål

­Har mildt sagt underlig avføring. Fra tidligere å gå på do ca annenhver dag, er jeg nå på do minst 2 ganger om dagen, og avføringen er helt annerledes, den er betydelig lysere, ikke hvit, men virker "blek og brun" som i noe mer matt. Den er også mye løsere, og virker "porøs" nesten kremaktig, og flyter i toalettet. I stedet for å bestå av kuler er det liksom en hel lang "kabel" (beklager ordvalget) Må også tørke meg 10 ganger etter jeg har vært på do før jeg føler meg ren. (Beklager å meddele dette).

I dag tenkte jeg at jeg skulle kutte ut havregryn med havrekli til frokost og heller spise 2 brødskiver lyst brød til lunch. Da fikk jeg de gamle plagene mine tilbake. Kan sette opp en nøyaktig oversikt over hva som skjer:

1) Jeg får en slags følelse av at magen er full
2) Pulsen øker (fra 70 til 85)
3) Jeg får et ubehag i magen (romler, litt smerter men veldig lite)
4) Får mye luft i magen med ubehagelig lukt (beklager igjen)
5) Pulsen øker videre til noe under 100
6) Føler uro i kroppen og varme i ansiktet
7) Nesen blir litt tett (akkurat som jeg har mer blod i ansiktet inkl nesen)
8) Opplever lett tungpust.

Var i forrige uke på privat legesenter ifm blodsukkeret. Fikk bare beskjed om å kaste blodsukkermåleren, aldri måle blodtrykket og fremfor alt ikke bruke tjenester som dette. Å referere til ting dere skriver var virkelig "å banne i kirka". Det ble ikke gjort noen undersøkelser.

Da dette åpenbart skjer etter å ha spist brød (eller pizza, osv), lurer jeg jo på om jeg kan ha fått glutenintoleranse eller glutenallergi. Ringte legesenteret i dag og spurte om jeg kunne ta en blodprøve for disse tilstandene. Fikk beskjed om at det måtte legen avgjøre og at han ikke hadde tid til å ta stilling til det uten å bestille time. Men samtidig har jeg fått beskjed (av legen) om å ikke komme tilbake med denne typen plager. Ærlig talt vil jeg føle meg nokså dum om jeg kommer tilbake dit for fjerde gang siden starten av desember. Begynner å komme på fornavn med folk der borte.

Jeg innser jo selv at dette kan være en kombinasjon av mye rart. Jeg vet jo at pulsen SKAL stige etter måltider, og at litt psykisk uro rundt dette sikkert gjør at pulsen kan gå opp mot 100. Videre forstår jeg at når det er lenge siden jeg har spist, så får jo magen litt å jobbe med når jeg spiser, og at man godt kan kjenne litt romling og luft i magen uten at det er tegn på noe sykdom. Og fiberrik mat vil vel gjøre avføringen løsere og mer porøs (hvis avføringen inneholder ufordøyet fiber). At den er lysere kan jo være et tegn på at ting går litt raskere gjennom?

Men det virker som om jeg har regelrette allergireaksjoner mot noe? Jeg kan jo forsøke å gå på Aerius (har et fint lager liggende til pollensesongen) en periode og se? Men samtidig vil vel ikke det hjelpe hvis jeg har glutenintoleranse?

Så har jeg et spørsmål til, angående trening:

I starten av treningen (på sykkel) kan jeg oppleve et slags ubehag. Jeg håper og tror det er psykisk. Jeg har ikke brystsmerter, men kjenner ett eller annet oppover langs høyre sternocleidomastoideus (hvis det er det den heter). Samtidig har jeg en slags uro i brystet. Jeg får dette på ca 4-5 METs og det gir seg etter et par minutter. Da er pulsen ca 140. Jeg øker belastningen etterhvert opp mot ca 8 METs (ca 175-180 i puls) og har ikke plager, foruten at jeg tror jeg puster galt (for lite eller for mye). Hvis jeg konsentrerer meg om å puste skikkelig så går det raskt over.Hvis jeg derimot puster for mye, føler jeg meg svimmel. Antar dette er klassisk hyperventilasjon. Uansett går det langt bedre å trene når jeg ikke har spist rett før. Det er vel nokså logisk.

Det er klart jeg blir litt urolig, siden jeg har så mye koronarsykdom i familien. Pappa fikk angina rundt 55 år. Morfar døde av infarkt som 57-åring. Blant pappas søsken (totalt 6 av dem er det) er det to andre som har hatt koronarsykdom. Men - både pappa og de to andre levde ekstremt usunt. Da snakker jeg om å røyke minst 40 om dagen og ha BMI godt over 30 samt høyt blodtrykk. Selv røyker jeg ikke (røkte litt på fest da jeg var yngre men har ikke tatt en røyk siden 2004) og har nå BMI under 25. Mitt kolesterol er ikke optimalt, har målt fra 4,7 til 5,5. De laveste målingene med lavest vekt.

Det skal legges til at f.eks ved sex, selv med høy puls, så har jeg ingen plager. Kanskje det er det psykiske fokuset som er litt feil under trening med pulsmåleren rett ved meg?

Men rent praktisk, bare for å fjerne enhver tvil: Er det mulig å ha koronarsykdom som 28-åring med normalt kolesterol og normalt blodtrykk? Jeg har jo lest om koronarsykdom i ung alder men da regner jeg med at man snakker om betydelig arvelig forhøyet kolesterol, over 10?

Videre fikk jeg vite fra blodprøvetakningen i desember at alle prøver var normale, men trombocytter var lett forhøyet. Legen sa det ikke til meg på den tiden. Hva kan det skyldes? Jeg hadde jo også Hb på 104% av normalverdi, har dette noen praktisk betydning overhode?

Til slutt har jeg vært plaget med lett hodepine i det siste. Den sitter på venstre side, og er litt pulserende, men ikke pulssynkron, mer "stingvis". Den kommer og går litt, kan være til stede noen minutter nå og da. Føler også at pulsen i temporalisarterien er mer følbar på venstre side, iblant. Men nå vet jeg også at jeg har stramme muskler i hals, nakke og skuldre, særlig på venstre side. Dette konstaterte også legen ved en anledning. Jeg mener at jeg hadde litt vondt i hodet ved en blodtrykksmåling, som fortsatt viste normalt blodtrykk, men husker ikke helt hvor vondt jeg hadde da. Jeg tror ikke dette har noe med blodtrykk å gjøre men tenkte å spørre for sikkerhets skyld.

Har du noen kommentarer til hhv avføring, evt matintoleranse, symptomet under trening og hodepinen? Bør jeg mase meg fram til blodprøver?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 23. oktober 2011, klokken 09:59

Ikke føl deg brydd for å stille oss spørsmål. Du betaler oss jo for det. Alle som spør oss har dessuten en fastlege. De ønsker bare svar fra andre, en bekreftelse, en såkalt second opinion. Mange leger oppfordrer faktisk til second opinion fra andre (fast-)leger da det kan føles tungt å sitte med alt ansvaret alene. Det er vanskelig å holde seg oppdatert og å finne informasjon raskt nok. Dette kan være krevende i en jobb på et travelt legekontor. Det er her internettleger kommer til sin rett. Vi kan grave dypere og finne siste nytt, og denne informasjonen kan du ta med deg tilbake til fastlegen for diskusjon.


Høyt blodtrykk og hjertesykdom


Koronarsykdom betyr at kransårene har begynt å forkalkes og bli trangere. Dette behøver ikke å gi symptomer. Symptomene starter først når blodåren er blitt så trang at den ikke kan levere hjertemuskelen nok blod (oksygen). Dette betyr at de første symptomene oppstår først ved svært intens belastning siden hjertemuskelen da krever mer oksygen. Den som trener hardt vil altså få et tidligere varsel på små fortetninger. Den som ikke er aktiv vil ikke få varsel før blodåren er mye tettere. I verste fall kan man gå rett inn i et hjerteinfarkt uten forvarsler i form av angina.


Angina fotolia 33151991 xs edited 1 VEIEN FRA ANGINA TIL HJERTEINFARKT: Den øverste blodåren er helt åpen. Hjertet får nok oksygen samme hvor hardt du trener. Samme hvor hardt du trener vil du ikke få brystsmerter/angina. Blodåren under, neste stadiet, har begynt å gå tett. Dette betyr at hjertemuskulaturen kan oppleve å ikke få nok oksygen/blodtilførsel dersom du utsetter deg for ekstrem belastning. Det vil kunne oppstå angina, men slike smerter vil forsvinne i løpet av 30 minutters hvile. Neste stadiet har blodåren begynt å bli veldig tett og det skal stadig mindre aktivitet til før brystsmerter (angina) oppstår. Opplever vedkommende at brystsmertene ikke gir seg i løpet av 30 minutter så betyr dette at deler av hjertemuskulaturen har dødd av koldbrann. Dette kalles hjerteinfarkt. I nederste eksempel får hjertemuskulaturen ikke engang nok oksygen i hvile. Faren får hjerteinfarkt og død er overhengende. Hjerteinfarkt fører til døden når så store deler av hjertemuskulaturen dør av koldbrann (infarserer) at det ikke er nok frisk muskulatur igjen til å pumpe blod ut i kroppen.




Ved små fortetninger forsvinner brystsmertene så snart du begynner å hvile. Brystsmerter som gir seg i løpet av 30 minutters hvile kalles angina (hjertekrampe). Brystsmerter som varer lenger enn 30 minutter etter du roet aktiviteten peker sterkt i retning av infarkt. Dersom akkurat du skulle ha koronarsykdom må det være av svært liten grad siden det ikke er oppdaget noe på verken EKG, ultralyd av hjertet eller under arbeidsbelastning på sykkel under samtidig EKG-overvåking.


Stress kan føre til hjerteinfarkt. Rundt blodårene sitter nerver som snevrer blodårene sammen under stress. Blodtrykket øker derfor. Når trykket øker vil blodstrømmen slite mer på blodåreveggen. Dette vil føre til økt avleiring av plakk og kolesterol i blodåreveggen hvorpå hulrommet i blodåren vil bli trangere. Når hulrommet blir så snevert at hjertemuskelen ikke lenger får nok oksygen oppstår det brystsmerter (melkesyre i hjertemuskelen, eller angina pectoris som det kalles; hjertekrampe). Man altså ikke ha høyt blodtrykk for å få koronarsykdom. Stress er stress, enten det er fysisk eller psykisk.


Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom


Du som er belastet med hjerte- og karsykdom i familien bør være klar over risikofaktorene. La oss gå gjennom de:



  • Diabetes: Dette har du bekreftet at du ikke har. Ingen tiltak nødvendig.

  • Høyt LDL ("dårlig") - kolesterol og/eller lavt HDL ("godt") - kolesterol, høyt totalkolesterol, høy verdi av triglyserider. Du har oppgitt ditt totalkolesterol. Dette er bra. De andre verdiene har jeg ikke. LDL må ikke bli for høyt, mens HDL gjerne skal være så høy som mulig. LDL er egentlig ikke kolesterol, men transportmolekylet for kolesterol (et lipoprotein, Low Density Lipoprotein). LDL transporterer kolesterol inn i blodåreveggen og fører til forkalkning, mens HDL (High Density Lipoprotein) er et transportmolekyl for kolesterol som sørger for at kolesterolet transporteres fra kolesterolavleiringene (plakkene) i blodåreveggene og ut av kroppen. Det er verdt å legge merke til at man råder til lavere kolesterolverdier enn det som er gjennomsnittet i befolkningen. Det er for eksempel anbefalt å ha LDL<3, HDL>1, totalkolesterol < 5 og forhold mellom totalkolesterol og HDL (kolesterol:HDL-ratio) < 4. Referanseveridene ("normalverdiene") i befolkningen som ikke har hjerte-kar sykdom ligger faktisk høyere enn dette. Når man skal starte behandling avhenger av et totalt sett av risikofaktorer som røykinig, overvekt, arv, diabetes etc.

    Les også: Hva er forskjellen på det gode og det dårlige kolesterolet, og hvordan oppstår åreforkalkning?

  • Hyperhomocysteinemi. Sørg for å få i deg det du skal (ikke for mye) av B-vitaminene (B2, B6, B12 og folsyre) siden for lavt inntak av disse fører til økt mengde av homocystein som igjen er en risikofaktor for hjerteinfarkt. De aller fleste i din alder får uten problemer i seg nok av de fleste vitaminer ved et fornuftig norsk kosthold. Merk, jeg sier ikke "vanlig" norsk kosthold da dette kan være nokså dårlig.

  • Alkohol. Store mengder over lang tid. To glass vin (kvinner ett glass) eller en flaske øl daglig er derimot anbefalt.

  • Stress som nevnt. Mekanisme: blodåreslitasje.

  • Høyt blodtrykk, som nevnt. Mekanisme: blodåreslitasje.

  • Røyking som kjent er.

  • Overvekt som kjent. Spesielt om fettet sitter rundt midjen og / eller BMI > 30 kg/m2. Enumettet fett er det sunneste fettet. Mettet det verste.

  • Arv: Spesielt om din far fikk hjerteinfarkt / angina før fylte 55 år eller din mor eller en av dine eventuelle søsken før 65 års alder.


Jo flere risikofaktorer du har, desto flere grep må du gjøre. Slik som jeg kjenner deg ser det ikke ut til at har mange risikofaktorer. Korrigert for din oppgitte kolesterolverdi, et overtrykk (systolisk blodtrykk) på 120 mmHg eller lavere, alder 40 år (for å ta i litt), én førstegradsslektning med tidlig hendelse (far alder 55), ingen diabetes og at du ikke røyker gir deg en risiko for å dø av hjerte-kar sykdom innen 10 år på under 1 %. Bedre kan det ikke bli. I tillegg er vekten din bra. Jeg sier ikke at du ikke skal trene og spise sunt, for dette gir alltid et bedre liv. Jeg sier derimot at slik situasjonen din er nå, selv uten resultatet fra dine undersøkelser, medfører liten risiko for hjerte- og karsykdom. Forsøk å fokusere på akkurat det og ikke for mye "hva-hvis". Det er så mye hva-hvis gjennom livet, og det finnes en diagnose for hvert alderstrinn, slik at man går glipp av den friske delen av livet om man lbruker det til å lete etter sykdom. Det som kommer, det kommer. Vi må forsøke å nyte underveis at vi er friske.


Generell helsesjekk


Vanlig intervall for helsesjekk i din alder ville enkelte anbefale var hvert femte år. Du synes nok dette høres voldsomt lenge ut, men det er fordi risikoen din er svært lav. Faktisk så lav den kan bli. Skulle du bli overvektig eller endre til en svært usunn livsstil kan det hende fem år er for sjelden. For øyeblikket synes den å være svært lav. Fortsett å leve slik du gjør nå så holder du risikoen nede. Skulle vekten øke, alkoholkonsumet øke og du begynner å røyke etc vil du løpe større risiko for hjertesykdom siden det viser seg at din slekt tåler slike belastninger dårlig. Bare hold deg unna disse risikofaktorene så kan ikke arven gjøre deg noe.


Når det gjelder avføringen har dette vart så kort tid at jeg ikke tør si stort om akkurat det. Generelt så betyr slik avføring at den inneholder mye fett. Fett brytes ned som følge av et samspill mellom bukspyttkjertel, galleblære og nedbrytningsenzymer som sitter i slimhinnen til tarmen. Skulle gallen og / eller enzymene fra bukspyttkjertelen ikke komme frem til tarmen pga en sten f eks., så ville avføringen kunne se slik ut. Gallen gjør avføringen brun. Bukspyttenzymet og gallen bryter ned fettet. Resultatet av deres fravær gir avføring med mye fett og den vil derfor flyte, og den vil være blek (ere). Stener eller slam kan være symptomfrie og forsvinner ofte spontant. Betennelser i bukspyttkjertel er svært smertefullt. Det er vanskelig for meg å si noe spesifikt om akkurat dette. For å betrygge deg hundre prosent vedrørende dette må du undersøkes og få tatt evt blodprøver. Samtidig vil jeg ikke uroe deg heller. Smerter, feber og / eller vekttap eller uansett om dette vedvarer så anbefaler jeg deg å undersøkes av lege. 


Forhøyede blodplater - trombocytose


Dersom verdien er høyere enn 400 x 109 kalles dette trombocytose. Når legen din sa lett forhøyet mener han / hun at verdien ikke er høy nok til å undersøke videre. Betydningsfulle forhøyede verdier kan imidlertid skyldes enhver form for skade i / på kroppen, hos enkelte med jernmangel, ved kroniske betennelsestilstander eller etter fjerning av milten. Siden legen din ikke ønsker å gå videre med verdien vil jeg anta den ligger under 500 og skyldes en såkalt biologisk variasjon. Dette kan være en følge av kraftig muskelarbeide tiden i forkant av blodprøvetakingen. Kraftig er relativt, slik at dette må tolkes som kraftigere enn vanligvis for enkelte.


Romlingen, trykkfølelsen i magen etc er uspesifikke symptomer. Du nevner de for sikkerhets skyld i tilfelle det skulle ha betydning og lette en diagnostisering, men de faller ikke inn i noe mønster her. Ikke enkeltvis heller.


Glutenintoleranse - cøliaki


Diagnostisering av denne tilstanden krever mer enn blodprøve. Den krever også gastroskopi (fleksibelt fiberoptisk skop / "slange" ned til tynntarmen via munn og spiserør for å ta prøve fra slimhinnene. Det er ikke diagnostisk at du blir bedre av å kutte ut melprodukter. Veldig mange blir bedre i magen av å kutte ut melprodukter selv om de ikke har cøliaki. Det er derimot en indikasjon for å ta blodprøver og hvis blodprøvene slår ut er det styrket indikasjon for å ta gastroskopi. Jeg skulle gjerne sagt mye mer om dette, men det blir for omfattende siden du har flere emner du lurer på, men dette var hovedtrekket og kanskje det viktigste. Forsøk å fjerne gluten fra kosten. Blir du bedre er dette en indikasjon. Deretter innfører du gluten i maten igjen. Blir du da verre er dette ytterligere en indikasjon


Mase seg frem til blodprøver er nok ingen god løsning, men å argumentere seg frem til de må vel være mulig. Det er viktigere å finne deg en lege du kommuniserer godt med og som kan betrygge deg på at ting er normalt og som du stoler på sier fra om det skulle være noe galt.


Internettleger - Onlinelege.no


Idag er det kjent at svar som leger gir ut over internett kan være et mangfold ganger mer utdypende og er dessuten kun ment som et supplement og ikke en erstatning for et virkelig legebesøk. Svarene vi gir her hjelper mange pasienter i sin kommunikasjon med sin utreder. I mange tilfeller kommer internettlegene dessuten til målet der andre leger har måttet gi opp. Onlinelege.no har flere eksempler på dette. De travle tidene vi lever i snarere krever enn fraråder vurderinger fra flere hold.


Les også: Er det dyrt å stille spørsmål til en internettlege - og gir de bedre svar?

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon