Hva betyr MR-svaret av kneet (slitasjegikt i kneet)?

Innsendt spørsmål

Omtalen etter MR av høyre kne sier bl.a.: Lett reaktiv benmarksødem/små subchondrale cyster helt medialt i mediale femur- og tibiacondyl og påleiringer på mediale leddrender samt markert brusktap på mediale femur- og tibiacodyl, - forandringer som tilsier medial artrose. ...Sparsomme signalforandringer i patellarbrusken som har litt ujevn overflate på laterale fasett. ....
R: Sparsom hydrops.....Moderat artrose i mediale tibiofemoralledd. Sparsom condromalas i laterale tibiofemoralledd og lett chondromalacia patellae.

Kan dere oversett for meg???­

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 25. mai 2016, klokken 21:46

Dette betyr at du har slitasjegikt i kneet, dvs at brusken på leddoverflaten er slitt vekk. Dette kan f eks være pga skader, meniskfjerning eller tidens tann. MR nevner ikke noe om meniskene så denne brusken har nok bare blitt slitt vekk som følge av 72 års bruk. Overvekt øker trykket på kneets leddoverflater og brusken slites raskere ned. 


Hva som bør gjøres nå avhenger blant annet av hvor mye plaget du er. 


Når brusken slites vekk gnisser ben fra lår og leggbenet mot hverandre og det fører til vondt og væske og det kan oppstå benutvekster i de områdene ben gnisser mot ben (benpåleiringer) og i selve benbygningen under oppstår blemmer (cyster) og det blir væske der, eller bløtt med andre ord (benmargsødem).   Alt dette ser de i kneet ditt, men "bare" moderat uttalt og mengden med vann i kneet (hydrops) er sparsom. Spesielt på innsiden er slitassjen (artrosen) synlig og det forundrer ikke om det er her du føler plagene verst, men det er ikke noen fasit på det. Det er heller ingen fasit på hvor vondt ting føles i forhold til hva som synes på bildene.


Så er spørsmålet; må det opereres? Her følger en del behandlingsalternativer som ikke innebærer operasjon; dete kalles konservativ behandling og må alltid overveies eller forsøkes før operasjon:



  • Trening: Styrke- og kondisjonstrening, helst under veiledning av fysioterapeut.

  • Fysioterapi: Massasje, teiping, elektrisk stimulering, styrke.- og kondisjonstrening, bruk av støtteanordninger.

  • Paracet: Førstevalg. Opptil 3-4 gram (3000-4000 mg) daglig.

  • Betennelsesdempende: For eksempel Ibux 600 mg x 3. Dersom Paracet eller Ibux alene ikke er nok kan de to kombineres. Ibux og tilsvarende (NSAID) må ikke benyttes hvis man tidligere har hatt magesår, hjertesvikt, redusert nyrefunksjon eller forhøyet blodtrykk: Hør med egen lege).

  • Tramadol: Ofte forbundet med bivirkninger og effekten er kun dokumentert som liten mot dette formålet. Demper heller ikke betennelse, men demper eventuelt "bare" smerten.

  • Kortison i leddet: Benyttes som betennelsesdempende og dermed smertestillende for et kortere tidsrom. Benyttes oftest etter eventuell tapping av kneleddet for vann (hydrops).

  • Synvisc: Benyttes mye og det rapporteres mye bra om denne behandlingen fra de pasientene jeg har vært i kontakt med, mens studier ikke har klart å bevise noen sikker effekt.

  • Glukosamin (Gluxine og Movere): Ikke dokumentert effekt, men benyttes i svært stor utstrekning. I praksis blir det til at de som føler effekt av det fortsetter med det.

  • Vektreduksjon: Mindre trykk gir mindre slitasje og senere utvikling av tilstanden. Det gir også mindre smerte.

  • Avlastning: Stokk, albuekrykke, støtdempende sko (f eks joggesko/myke sko).

  • Akupunktur: Dokumentert effekt.

  • Røykeslutt 


 Bak kneskålen er det noe slitasje (chondromalacia patellae). Dersom alle tilstander er utelukket ved bilder og undersøkelser settes iblant diagnosen Patellofemoralt smertesyndrom (chondromalacia patella). Dette smertesyndromet består av bruskdannelse på baksiden av kneskålen og kan oppstå som følge av en tidligere kneskade hvor innsiden av lårmuskelen blir svakere (fordi den ikke blir brukt nok pga knesmertene) og lårmuskelgruppen trekker skjevt på kneskålen etter hvert, eller syndromet kan oppstå i kjølvannet av artrose i kneleddet. I førstnevnte tilfellet avlaster man kneleddet med hvile før man gradvis bygger det opp igjen, mens i sistnevnte tilfellet behandles artrosen i kneleddet og bruskansamlingen bak kneskålen vil ordnes i takt med tilhelingen av artrosen. Syndromet vil ofte gi smerter under belastning, evt når man sitter lenge med knærne i bøyd stilling. Dette taler noe i mot at det er hva du plages med. På den annen side er det typisk at bilder er normale, mens pasienten påstår hardnakket at noe må det være. 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon