Hva bør jeg be fastlegen min utrede? Trett, klump i halsen, ofte syk, nattesvett

Innsendt spørsmål

­Hei!


Jeg har spørsmål ang symtomene jeg sliter med i perioder. noen oftere en andre

Metallsmak i munnen. Innlagt for blodplatemangel og blødninger i hud etter en influensa i -99. Brukte i denne forbindelse mye kortison. Kyssesyke i 2003- Atypisk lungebetennelsse i 2007. Trener og spiser sunt. Flere i familien med autoimmune sykdommer, spesielt i tarm. Siste nye er en fetter med Lupus. Svetter ofte mye om natten, våkner helt gjennomvåt. Det kan lukte surt eller være luktfri, stikking og ømhet i anklene(dette helst når jeg går å legger meg), frysebyer over hele kroppen da også i hodebunn, svimmel i lengre perioder, (var svimmel i 5-6 uker i fjor, da oppstod det også ørepiping(kan komme og gå lav eller høy piping) i venstre øret og som har vært der siden. klør ofte i ørene, dette spesielt hvis jeg drikker noe, og spesielt nå på venstre øret. Det knittrer i nakkepartiet når jeg snur på hodet. Det føles tungt bak hvor bihuler/panne er, det er som om noe beveger seg bak der og dette spesielt når jeg er aktiv. Nå i det siste har jeg hatt sandpapir tunge, klumpfølelse i strupe (dette kan komme av stress sa legen som foretok gastroskopi) ikke vet jeg. Får ofte små vannbobler på fingrene, spesielt rundt knokepartiene og spesielt pekefingre, når det er som verst er det verre.
Har vært til fastlege og 3 ØNH spesialister bare i år, tatt utallige prøver. Har også tatt MR av bihuler. Ingen ting har påvist at jeg er syk.

Hva kan dette være? Hva må jeg spørre legen om hvis dette skal kunne granskes grundig?






Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 26. januar 2013, klokken 08:04

Symptomer på stress må ikke nødvendigvis skyldes stress


En del av symptomene du oppgir kan være stressbetinget, men ikke bare stressbetinget og ikke nødvendigvis stressbetinget heller. Mange av symptomene man får under stress eller overbelastning kan man også få ved forskjellige sykdommer. Man skal derfor være forsiktig med å være for rask til å avfeie slike symptomer før man har gjort en utredning, uten at jeg sikter til noen av dine behandlere. Jeg tenker helt generelt. Det er mange feller å gå i innenfor medisinen og noen leger har en spesiell intuisjon som forteller de når de bør saktne på farten og kikke nærmere etter, mens andre ikke har det. Med din syke- og familiehistorie tror jeg det er riktigst å slakke på farten og ta en nærmere kikk.


Klumpfølelse i halsen


Du har gjort både gastroskopi og vært til utredning hos ØNH-lege tre ganger. Dermed er spiserørsbrokk med sure oppstøt, infeksjoner, forstørrede lymfeknuter, kreft og sår utelukket. Enkelte som har kronisk bihulebetennelse opplever at det drypper bak i svelget kontinuerlig. Resultatet blir kremting og klumpfølelse. Hos deg så de ingen bihulebetennelse så heller ikke dette forklarer  klumpfølelsen. Det eneste måtte være allergi, men en kløe og en sykehistorie som gir et pekepinn om hva som kan tenkes å forverre tilstanden mangler. Det ser overveiende slik ut at du kan berolige deg med tanke på denne klumpfølelsen. Sykdom er utelukket.


Vannbobler på fingrene


Dette kan skyldes en eksemtilstand som kalles dyshidrotisk eksem og som eksemer flest kan de blusse opp ved stress. Behandles som andre eksemer, dvs forsøke å unngå utløsende faktorer samt kortisonkremer/-salver (salvene er noe mer klissete).


Kyssesyke - Mononukleose


Kyssesyke kan i kjølvannet gi ME, slik at det kan være på sin plass med en ME-utredning, men en del kriterier må oppfylles før jeg hadde gått til verks med en såpass krevende utredning. Dersom du etter å ha lest følgende artikkel synes du scorer høyt for denne diagnosen bør du absolutt drøfte muligheten med fastlegen din. Les artikkelen: Hva er symptomene på ME og hvordan utredes det?


Autoimmune sykdommer - kroppens eget immunsystem angriper



Autoimmune sykdommer har et svært omfattende spekter av symptomer. De kan omfatte alt fra blant annet tarm som du skriver, til lunger, nyrer, hud, blodårer og ledd. Her må man ta tak i det som måtte være av symptomer og starte derfra. Det er ikke noe av det du skriver som får meg til å sperre øynene opp med tanke på gikt umiddelbart, men som sagt er symptomene mange og de er ofte vage i starten. Har du diaré og magesmerter tar man gjerne blodprøver for fordøyelsesproblemer, man sjekker for blod i avføringen og tar gastroskopi og/eller koloskopi. Ved hovne ledd som er røde og smertefulle tas "senken" og giktprøver i tillegg til blodprøver for lever og nyre etc. Eventuelt tar man med lungerøntgen og kanskje ultralyd av ledd eller organer eller vevsprøver. Får man napp på noe er det viktig at en spesialist tar over umiddelbart. Morgenstivhet som varer over en time er et annet symptom, og man tenker gjerne på Bekhterew først. Her tas røntgen av bekkenet i tillegg til en bestemt type blodprøve som kalles HLA-B27 som nesten alle Bekhterewpasienter har utslag på, men også mange som ikke har og aldri kommer til å få Bekhterew. Derfor må prøvesvaret ses i sammenheng med røntgen og en kroppslig undersøkelse hvor blant annet bevegeligheten din undersøkes.


Vedvarende nattesvette skal alltid utredes


Når jeg hører ordet nattesvette er jeg svært snar med å ta blodprøver for å telle blodlegemer, samt kjenne etter om lymfeknuter, lever eller milt er forstørret. Ved uttalt nattesvette ønsker jeg nemlig å utelukke blodsykdommer. Man har ofte vekttap også i slike situasjoner. Det er gjerne blodprøven som gir mistanken og ved utslag på denne ser man på blod eller benmargsprøve i mikroskop.


Bildet: Lymfeknute. Lymfocyttene, en type hvite blodlegemer, "bor" i lymfeknutene. Går det kreft i en lymfocytt deler de seg uhemmet, hoper seg opp og lymfeknuten forstørres. Lymfeknuter forstørres også om andre typer kreftceller sprer seg til dem (metastaserer) eller om det er en betennelse i området (dette siste er absolutt det vanligste). En lymfeknute som er forstørret som resultat av en vanlig bekjempelse av en infeksjon på stedet er gjerne øm og ta på og lymfeknuten er bevegelig. En lymfeknute som er forstørret på grunn av kreft lar seg oftest ikke bevege på fordi den er vokst seg fast i vevet rundt, og den er gjerne heller ikke øm å ta på.




Immunsvikt betyr at noe er galt med blodlegemeantallet


Har man lett for å få infeksjoner må det også tas blodprøver for å sjekke immunsystemet, altså telle hvite blodlegemer. I tillegg ser man da på blodplateantallet og antall røde blodlegemer. Finner man unormalt antall må man gå videre med for eksempel benmargsprøve eller undersøkelser som kalles elektroforese for å teste for benmargskreft. Det er ikke noe av dette jeg mistenker hos deg. Jeg ønsker bare å fortelle hvorfor man tar blodprøvene og hva man må gjøre videre om noen av blodprøvene gir utslag.


De andre symptomene du nevner er for uspesifikke og kan like gjerne være et resultat av den situasjonen du befinner deg i. Knasing i nakken er ufarlig. Susingen i ørene (med mindre du har fått redusert hørsel) kan du nok også se bort i fra kan kobles til noen alvorlig diagnose. Kløen i ørene kan være ingenting, eller et eksem som kan behandles med Terra-Cortril øredråper for eksempel.


Konklusjon


Jeg regner med at det i denne prosessen er tatt blodprøver for nyre, lever, røde- og hvite blodlegemer, "senken" (SR). Det er standard blodprøver. Stoffskifteprøver bør tas om det ikke allerede er gjort. Vitaminer og mineraler kan man ta en titt på. Dersom det ikke er tatt giktprøver bør det tas, men man må vite at det som regel krever mer enn bare utslag på giktprøver før man finner det aktuelt å henvise til spesialist. Man må oftest ha symptomer også, slik som deformerte ledd, hovne, røde, smertefulle ledd, vanskelig for å gripe (glipper lett gjenstander), svelgvansker, eventuelt utslett i ansiktet etc. Utredning med koloskopi kan bli aktuelt hvis magesmerter, diaré eller blod i avføringen. Benmargsprøve og andre spesialundersøkelser kun hvis man har fått napp på blodprøvene, for eksempel kraftig forhøyede hvite blodlegemer (tenker da mest på nattesvetten). ØNH og MR, og sikkert en del utrefra fastlegen har allerede utelukket mye. Les artikkelen om ME og se om dette kan stemme for deg. Sarkoidose kan gi et bilde som minner om ditt. Det kan derfor være en idé å ta blodprøver for kalsium og vitamin D også (begge forhøyede ved sarkoidose). Sarkoidose kan gi metallsmak i munnen. Imidlertid opptrer denne sykdommen hyppigst i lungene og et vanlig symptom er derfor pustevansker. Man kan få en idé om typen pustevansker ved å ta en spirometri, en type pusteprøve som utføres hos fastlegen. Det er ikke uvanlig å ha Løfgrens syndrom ved Sarkoidose, dvs forstørrede lymfeknuter, erytema nodosum (utslett i huden) og leddsmerter.


Jeg ville altså spurt legen min om de aktuelle blodprøvene er tatt, om det er aktuelt med ME-utredning, spirometri, henvisning til reumatolog (krever klinikk + utslag på blodprøver eller andre konkrete mistanker) eller grundigere analyser dersom man får utslag på noe. Dette er vanskelig som du forstår. Det kunne kanskje vært forbigående befriende med en diagnose som man kunne forholdt seg til, men det beste er at man ikke finner noe. Bare påse at alt er sjekket ut, deretter kan dere ta fatt på arbeidet med hvordan du skal kunne endre på noe eller leve med dette. I så fall må strategien endres mot samtaleterapi, psykomotorisk fysioterapi og fortsettelse av fysisk trening og det gode kostholdet ditt.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon