Hva er behandlingen for slitasjegikt (artrose) i kneet?

Innsendt spørsmål

­Jeg har tatt MR av venstre kne og fått flg svar:
Betydelig og asymmetrisk preget buskreduksjon i mediale leddkammer med antydningsvise små ossøse randpåleiringer. Rikelig subchondralt signalavvik i mediale femur og tibiacondyl som uttrykk for benmargsødem sekundært til arthrose. Degenerasjonscyste i mediale tibiacondyl.Substanstap mediale menisk og horisontal ruptur i meniskens bakhorn og corpusavsnitt. Ingen sikre patologiske forandringer i laterale leddkammer. Laterale menisker upåfallende. Beskjedne brusk degenerative forandringer i patellofemoralledd, men ingen gjennomgående chondrale defekter. Lett hydrops. Intakte korsbånd. Intakte sideligamenter.
R: Markert medial gonarthrose.
Betyr dette at eneste behandling er kneprotese? I såtilfelle hvor ca lang ventetid er det?
Til info så har jeg en del smerter og litt problemer med å gå. Må gå veldig sagte.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 11. november 2011, klokken 11:12

La meg forklare epikrisen/røntgenrapporten (MR) først:







Kneet er delt i to leddkamre med en menisk i hvert kammer. Medialt betyr innerst (lateralt betyr ytterst). Det er med andre ord påvist redusert mengde brusk i det innerste leddkammeret av kneet. De har videre sett ossøse randpåleiringer som er små forbeninger som også kalles osteofytter. De oppstår der hvor brusken forsvinner fordi uten brusk vil bein treffe bein. Beinet vil da reagere med å forsterke seg i dette området ("remodellering") og det oppstår små benutvekster (også kalt exostoser). Slike utvekster er det første sikre røntgentegnet på en begynnende artrose (slitasjegikt). Subkondralt signalavvik som uttrykk for benmargsødem betyr at benet her inneholder mye vann (ødem). Subkondralt betyr "under brusken". Det er altså ødem (på grunn av hevelse/inflammasjon) under brusken i både lårbenet (femur) og det største leggbenet (tibia). Det er lett hydrops hvilket betyr at du har litt vann i kneet. Sannsynligvis ikke så mye at du må tappes. I utviklingen av slitasjegikt (artrose) oppstår det også cyster (blærer). Disse kalles degenerasjonscyster fordi de oppstår som følge av slitasjen (degenereringen). En slik cyste har de sett i leggbenet under brusken, hvilket er typisk for slitasjegikt.


Den innerste menisken har dessuten sprukket i bakenden og i midtre del.


Det ytre (laterale) leddkammeret, menisk og leddbånd har det bra.


Kneleddet består ikke bare av leggbenet og lårbenet, men også kneskjellet (patella). Under kneskjellet er det også brusk og her er det hos deg begynnende, men beskjeden slitasje (beskjedne brusk degenerative forandringer i patellofemoralledd). Kneskjellet er ikke med på tegningen over.


Konklusjonen fra radiologen etter å ha studert MR-bildet er at du har en markert slitasjegikt i den indre delen av kneleddet.


Radiologen har ikke sagt noe om graden av forbening under brusken (såkalt sklerose), men har påpekt at det er randpåleiring og cystedannelser som betyr at dette antakelig dreier seg om en langtkommen artrose (slitasjegikt).


Dere har nå tatt MR og fått bekreftet at det er slitasjegikten som er årsaken til dine besvær og ikke noe annet.




Gonartrose jpg RØNTGEN KNE: Brusk synes ikke på røntgen så der hvor det er brusk ser du bare et tomrom på røntgenbilder.Grunnen til at det er en større glippe til venstre på bildet er at det der er brusk. I leddkammeret til høyre på bildet har brusken forsvunnet (slitt bort). Da kommer bendelene nærmere hverandre. Det er altså leddkammeret til høyre på bildet som lider av slitasjegikt. Bildet viser en langtkommen artrose/slitasjegikt, men bare i ene leddkammeret. Det er forsterkinger av ben under det lille som er igjen av brusj og det er benpåleiringer (ossøse randpåleiringer/randexostoser/osteofytter) på sidene.




Hva skjer så nå? Det er ikke gitt at det behøver å opereres. Det er mange ting som må vurderes i denne sammenheng. Først må man se om det foreligger grunn til å operere. Deretter kan man vurdere om det er noe som tilsier at du ikke tåler eller drar fordel av operasjon. Til sist ser vi på de andre behandlingsalternativene.


Når er det aktuelt å operere for slitasjegikt (artrose) i kneet?



  • Hvis annen behandling (trening, smertestillende, betennelsesdempende, avlastning, vektreduksjon og fysioterapi) ikke har gitt tilfredsstillende resultat (mer om dette under).

  • Hvis du har store smerter (spesielt nattlige smerter som forstyrrer nattesøvnen), kraftig redusert gangdistanse, plager som reduserer livskvaliteten eller dersom besværet fører til arbeidsuførhet (i tilfelle du forstatt er i arbeid). Smertene typisk for artrose er startsmerter og at det er verst i utforbakker.

  • Andre faktorer av betydning: Hvis det har blitt feil vinkel i benet som følge av skjevt ledd (dette kan tenkes er tilfelle for deg siden leddet ditt er ulikt/asymmetrisk slitt (dvs hjulbenthet i ditt tilfelle hvor indre delen er slitt), om kneet er ustabilt ("knekker" lett sammen ved belastning), om lårmuskelen på samme side er betydelig mindre enn på frisk side (betyr at du har belastet benet med det dårlige kneet mindre enn det andre, hvilket du må ha gjort på grunn av en alvorlig plage med det; ustabilitet, smerte eller annet) eller om benet har blitt mindre bevegelig.


Hva vil operasjon av kneleddsartrose innebære?


Operasjon må ikke nødvendigvis bety at man setter inn en helprotese. Det kan like gjerne bety at man korrigerer vinkelen i kneet (korrigerende osteotomi) for å få jevn belastning igjen. For å velge denne metoden må det bare være det ene leddkammeret som er slitt. Det er jo tilfellet for deg.  Samtidig med korreksjonen kan de glatte ut den brusken som er igjen der inne (debridement). De kan også velge å bare glatte ut (debridement), men åpner da ikke leddet, men behandler ved kikkertmetoden (artroskopi). Man kan også velge å sette inn protese i bare den ene halvdelen av kneet (halvprotese). Det er mange muligheter som du ser. Meniskene blir som regel ikke fjernet selv om de er sprukket med mindre de fører til låsning av kneet.


Protese i hele kneet blir stadig oftere utført og de legger ofte mer vekt på hvordan du har det enn hvor ille det ser ut på bildene. En protese kan vare opptil 15 år. 70 % har protesen også etter 20 år.


KNEPROTESE: Man har kommet langt i utviklingen av kneproteser idag. Her et eksempel på helprotese i titan.




Hvem bør ikke opereres for slitasjegikt (artrose) i kneet?


Noen er rett og slett for syke eller for svake til å kunne tåle en operasjon eller den nødvendige gjenopptreningen etter operasjonen. Disse må behandles konservativt, dvs med fysioterapi, medikamenter, avlastning, røykeslutt og vektreduksjon (mer om dette under).


Hvilke andre behandlingsmuligheter enn operasjon finnes for slitasjegikt i kneet (artrose)?


Dette kalles også konservativ behandling.



  • Trening: Styrke- og kondisjonstrening, helst under veiledning av fysioterapeut.

  • Fysioterapi: Massasje, teiping, elektrisk stimulering, styrke.- og kondisjonstrening, bruk av støtteanordninger.

  • Paracet: Førstevalg. Opptil 3-4 gram daglig.

  • Betennelsesdempende: For eksempel Ibux 600 mg x 3. Dersom Paracet eller Ibux alene ikke er nok kan de to kombineres. Ibux og tilsvarende (NSAID) må ikke benyttes hvis man tidligere har hatt magesår, hjertesvikt, redusert nyrefunksjon eller forhøyet blodtrykk: Hør med egen lege).

  • Tramadol: Ofte forbundet med bivirkninger og effekten er kun dokumentert som liten mot dette formålet.

  • Kortison i leddet: Benyttes som smertestillende for et kortere tidsrom. Benyttes oftest etter eventuell tapping av kneleddet for vann (hydrops).

  • Synvisc: Benyttes mye og det rapporteres mye bra om denne behandlingen fra de pasientene jeg har vært i kontakt med, mens studier ikke har klart å bevise noen sikker effekt.

  • Glukosamin (Gluxine og Movere): Ikke dokumentert effekt, men benyttes i svært stor utstrekning. I praksis blir det til at de som føler effekt av det fortsetter med det.

  • Vektreduksjon: Mindre trykk gir mindre slitasje og senere utvikling av tilstanden. Det gir også mindre smerte.

  • Avlastning: Stokk, albuekrykke, støtdempende sko (f eks joggesko/myke sko).

  • Akupunktur: Dokumentert effekt.

  • Røykeslutt


Konklusjon:


De har funnet betydelig slitasjegikt i ene halvdelen av kneet ditt. Det er som regel verdt et forsøk å behandle konservativt først siden mange artroseforandringer kan gå tilbake med denne behandlingsmetoden alene, både med tanke på smerter, funksjon og hva man ser på røntgen. Er plagene betydelige og/eller konservativ behandling ikke fører frem kan det diskuteres ulike former for inngrep: Synvisk, kortison, debridement, osteotomi, halv- eller helprotese.


VENTETIDEN

Først må legen din søke deg til vurdering for behandling. Ortopeden han søker deg til har 30 virkedager (6 uker) på seg til å vurdere om du har rett til behandling eller ikke. Ved artrose har man som regel det.


Deretter skal du vente på behandlingen: Ventetiden for å komme til behandling for artrose skal ligge på 12 uker ved betydelige plager, ellers 24 uker. Legg merke til at dette er maksimalfrist for start av behandling og ikke innkalling til samtale med ortopeden. Dersom ortopeden trenger flere undersøkelser, bilder eller uttalelser så må ortopeden skjønne dette allerede når søknaden mottas og sørge for at dette skaffes innen maksimalfristen for behandling har utløpt, for på maksimalfristens utløp skal du opereres. I følge pasientrettighetsloven skal du ved brudd på behandlingsfristen (fristbrudd) ringe 81533533 (HELFO).


LES OGSÅ: Dine rettigheter som pasient


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon