Hva er symptomene på benmargskreft?

Innsendt spørsmål

Hei.
Jeg er en kvinne på 37 år og som har smerter i hoftene, og høyt jernlager. Hurtigsenken, eller CRP som dere legene kaller den, er på 50 og jeg har myelomatose i familien. Alle andre blodprøver skal ha vært fine. Hva er symptomene på myelomatose og hva bør jeg be fastlegen min om å teste for å utelukke eller bekrefte denne sykdommen?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 30. januar 2012, klokken 20:07

Hvordan oppstår benmargskreft?


Benmargskreft kalles også myelomatose, multippelt myelom eller myeloma multiplex. Man vet ikke helt årsaken til den, men regner med at både arv og utsettelse for stråling kan være av betydning. Plantevernmidler og visse virustyper er også i søkelyset.


Sykdommen skyldes at det går kreft i en type hvite blodlegemer (plasmacellene, den typen hvite blodlegemer som produserer antistoffer). Cellene øker i antall siden kreft betyr at cellene kan dele seg raskt og uhemmet og ikke vil dø. Det blir så mange av plasmacellene etter hvert at det ikke blir plass til de andre cellene i benmargen: De røde blodlegemene, blodplatene og de andre hvite blodlegemene (forsvarscellene/politicellene). Disse cellene får ikke formert seg på grunn av plassmangelen og resultatet blir:



  • Lav blodprosent (anemi) på grunn av redusert antall røde blodlegemer. Dette fører til blekhet, tungpust, slapphet, tungpust og eventuelt brystsmerter (angina). Måling av blodprosenten avdekker umiddelbart om blodprosenten er normal eller ei.

  • Blødninger i slimhinner som følge av redusert antall blodplater (trombocytter). Blodplatetallet oppdages gjennom en blodprøve.

  • Infeksjoner, på grunn av redusert antall av alle andre hvite blodlegemer enn akkurat plasmacellene som det har gått kreft i.

  • Smerter i skjelettet fordi plasmacellene formerer seg og tærer på benvevet som ligger rundt benmargen. Slike skjelettødeleggelser blir synlige på røntgen når skjelettsmertene har vart en stund.

  • Nyresvikt på grunn av at alle antistoffene som skilles ut fra plasmacellene og kalken (kalsiumet) som frigjøres fra benvevet etter hvert som plasmacellene spiser seg vei, hoper seg opp i nyrevevet. Nyresvikten kan forårsake hevelser i kroppen (overskuddsvann som ikke skilles ut siden nyrene er svekket), kløe, kvalme, tørste og slapphet.En blodprøve som kalles Kreatinin kan avdekke nyrefunksjonen.


Hvordan stilles diagnosen benmargskreft?


Plasmacellene, den typen hvite blodlegemer som det har gått kreft i, produserer antistoffer. Hver og en plasmacelle lager sin egen skreddersydde antistoffvariant.


Kreft begynner i bare én eneste av cellene. Det er denne ene cellen som begynner å dele seg, og dele seg, og dele seg, samtidig som den har vanskelig for å dø. Det blir til slutt veldig mange av akkurat den plasmacellen det har gått kreft i. Derfor blir det også veldig mange av den type antistoff plasmacellen lager og skiller ut. Denne kunnskapen kan vi ta i bruk for å finne diagnosen: Vi sjekker om det produseres veldig mye av én bestemt type antistoff i forhold til de andre antistoffene for å se om det kan være myelomatose (plasmacellekreft) som er årsaken til pasientens symptomer.


Man tar da en blodprøve av pasienten og legger litt av blodet på et gelémateriale, og sender så strøm gjennom. Alle antistoffene i blodprøven vil da begynne å bevege på seg i det elektriske feltet, og mønsteret som oppstår kan fortelle om det er mye av én type antistoffer i forhold til de andre.


I tillegg må det tas en prøve fra benmargen til pasienten. Benmarg finner legen din enten i bekkenbenet eller i brystbenet ditt. Som regel tas prøven fra brystbenet. De fleste opplyser at de kjenner et litt ubehagelig sug idet prøven tas ut. Men det gis bedøvelse, slik at de fleste vil ikke kalle det smerter.


Benmargsprøven legges under mikroskop og det ses etter om det er unormalt mange plasmaceller i den.


I tillegg tas det røntgen av skjelettet.


Blodprøver som kan styrke mistanken er:



  • Senkningsreaksjonen (SR, "senken"): Prøven er ofte svært høy

  • Hb, hemoglobin. Også kalt blodprosenten. Lav (anemi)

  • Forhøyet kalsium og alkalisk fosfatase (begge er stoffer som finnes i skjelettet og som frigjøres når kreftcellene ødelegger skjelettet)

  • Kreatinin forhøyes. Kreatinin er et avfallsstoff fra muskler og som skilles ut gjennom nyrene hele døgnet. Når nyren svikter vil derfor kreatininverdien i blodet (og blodprøven) stige siden det ikke skilles ut lenger. Jo høyere kreatinin desto alvorligere nyresvikt.

  • Blodplatetallet redusert.

  • Det totale hvite blodlegemetallet kan være forhøyet, men utgjøres jo bare av plasmacellene. Når man teller de forskjellige typene hvite blodlegemer ser man straks at det er lave antall av alle typer hvite bortsett fra den typen det har gått kreft i. De andre har et lavt antall fordi de ikke har plass å være lenger. Det er plasmaceller overalt.


Hva skjer om fastlegen mistenker benmargskreft?


Du henvises umiddelbart til spesialist som skal styre behandlingen, men du vil samtidig følges av fastlegen din også.


Konklusjon:


Jernlageret (ferritin) er en dårlig indikator  på sykdom. Verdien stiger nemlig ikke bare på grunnav høyt jernlager, men også dersom det er infeksjon i kroppen (f eks forkjølelse). Ferritin oppfører seg altså slik som CRP gjør; stiger ved infeksjoner.


Du bør diskutere med fastlegen din om det er aktuelt å ta en helsesjekk av deg. Om det virkelig mistenkes myelomatose, hvilket du skal vite er en sjelden sykdom og oppstår oftere hos menn over 50 (gjennomsnittlig 68 år), så har du et forslag til fremgangsmåte for utredning gjengitt oven for.


En CRP på 50 betyr ikke noe bestemt, men om den består over tid, samtidig med redusert allmenntilstand som heller ikke vil bedres synes jeg du bør gjennomgå en utvidet helsesjekk. Med tanke på myelomatose er det et svært godt tegn på at de andre blodprøvene er normale. Av de blodprøvene legen din har tatt er jeg nemlig nokså sikker på at de hvite blodlegemene og også kreatinin er blant disse. Om du heller ikke er slapp, blek, er tungpustet eller har vann i kroppen etc er sjansen for at du har myelomatose minimal.


Lidelsen i hoftene er nok også en historie for seg og ikke et ledd av myelomatose, men utredningen hos fastlegen din vil avdekke nøyere hva de kan skyldes.


Han (hun) vil enklere kunne styre utredningen etter hvert som han får spurt deg de rette spørsmålene vedrørende symptomer du har etc.


Håper du får god bruk for informasjonen om hvordan myelomatose utredes slik at du føler du får tatt del i beslutningene omkring helsen din.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon