Hva kan brystsmertene skyldes om det ikke er hjertesykdom?

Innsendt spørsmål

­hei.

Jeg er en gutt på 27 år som har slitt med brystsmerter de siste 2 årene. Smertene kommer å går på venstre side ( litt høyt oppe,på siden) smertene føles som stikk som ikke varer lenge.

Jeg har vært hos kiropraktor ca 25 timer, dette hjelp under behandling men smertene er nå tilbake!

Av legen min har jeg fått venlafaxin krk 75mg da jeg sliter med stress. Jeg blir ofte stresset av mindre og får da sjelvinger i kroppen og stikking i bryst. Jeg har gått på venlafaxin i ca 3-4 mnd. Disse tabellettene har bare gjort så jeg ikke har fått de store stress anfallene jeg fikk før. (Høy puls og meget stresset i kroppen)

Jeg skriver hit fordi jeg lurer på hva mere jeg kan gjøre. Hvordan bli kvitt brystsmertene jeg har hatt i 2 år. Hva kan være galt med meg ?

Jeg føler på ingen måte at jeg har Angst, men rett og slett at jeg blir stresset i kroppen da ting skal skje litt fort eller det er masse mennesker å forholde seg til ( som for eks på en flyplass, ved sikkerhet sjekk blir jeg som regel meget stresset)

Hva burde jeg gjøre videre? Legen ga meg bare venlafaxin og jeg fikk ingen samtaler med psykolog med det første.

Burde jeg ta et røntgen av brystet eller er smertene relatert med stress?

Jeg spiller fotball trener bra spiser Sundt har barn kone jobb alt er ellers som det skal. Men har ikke hatt en dag det siste året der kroppen min har vært helt god

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 06. august 2013, klokken 20:25

Hva kan brystsmertene skyldes om det ikke er hjertesykdom?


Du har hatt hjelp for dine brystsmerter etter kiropraktorbehandling. Dette, din alder og eventuelt fravær av tidlig debut av hjertesykdom i familien og ingen brystsmerter ved (hver) fysisk aktivitet bekrefter påstanden om at dette "bare" er muskulært. Det er etter min erfaring sjelden enkelt å selge inn dette løsningsforslaget uten en innstendig forklaring og ofte også uten å "bevise" i større eller mindre grad overfor vedkommende at hjertet er friskt. Spenningstilstanden kan nemlig være lavgradig og utvikle seg over mange år. De fleste ser derfor ikke at de sannsynligvis har vært stresset lenge. Stresset har vært usynlig (lavgradig) og gått en forbi usett. Hver og en stressfaktor/belastning kan isolert sett ha virket så ubetydelig at de ikke kan forklare hvorfor man skulle få en spenningstilstand av den. Derimot kan det få betydning allikevel om det bare pågår lenge nok og er konstant. Dette kan skje dersom én og samme stressfaktor henger over en hele tiden eller om den ene faktoren overtar for den andre. At stresspåvirkningen jobber skift på kroppen din. Eller at mange små, usynlige påvirkninger arbeider på deg hvor man må se alle faktorene for å forstå sammenhengen.


Hvorfor fører stress til muskelsmerter?


Stress, hvilket kan være alt fra tidspress, arbeidsoppgaver som hoper seg opp, tiden som ikke strekker til, misnøye, negative tanker etc. etc. fører til at vi spenner muskler i kroppen vår. Vi heiser skuldrene og vi bruker reservemuskulatur til å puste med. Skulderheisningen fører til betennelse i muskler på siden av halsen og ned mot kragebena, hvilket kan gi brystsmerter som nærmest er umulige å skille fra brystsmerter som skyldes trange blodårer til hjertet. Kronisk høy skulderføring leder også til betennelser i nakke og skuldre, og dermed hodepine. Betennelser i dette området kan i tillegg stråle ned til albue, underarm og håndledd, og man kan da trykke og lete så mye man bare orker i dette området uten å klare å trykke frem vondten. Fordi årsaken sitter ikke der nede, men i skuldrene.


Kronisk bruk av reservemusklene til pustingen fører til brystsmerter


Mellom ribbeina våre sitter flere reservemuskler til pustearbeidet. Det er ikke så lett å kjenne dem, men de er der og det kan være vondt å trykke på dem dersom de er betente (trykk flere steder mellom ribbeina og test). Betennelse i disse fører til en følelse av at brystet er trangt, at det snører seg sammen og at det kan være tungt å trekke pusten helt inn. At man innimellom må fylle lungene ekstra, som et påfyll innimellom.


Problemet ditt består altså av at du er anspent i muskulaturen. Anspent vil si at de hele tiden står i et lite spenn. Du bruker dem lavgradig hele tiden. En muskel som er i bruk er som du vet sammentrukket, og blodårene som løper der inne og som forsyner muskelen med blod blir da avklemt i større eller mindre grad. Når blodsirkulasjonen på dette viset reduseres får ikke muskelen tilstrekkelig med oksygen og næring samtidig som avfallsstoffene fra den ikke fraktes vekk. Dette er årsaken til betennelsen.


RespirasjonsmuskleneRESPIRASJONSMUSKLENE: Mellomgulvet er den pustemuskelen vi benytter i hvile. Blir vi ekstra slitne har vi flere muskler å sette inn i arbeid. For å bruke disse ekstramusklene, eller aksessoriske respirasjonsmusklene som de også kalles, kan det hjelpe å støtte seg til et gjerde eller knærne. Da får disse musklene noe å arbeide imot og det er lettere for dem å spenne ut ribbenskassen. Dersom disse står i arbeid hele tiden, om enn i liten grad og nærmest av uforklarlig årsak (ved første øyekast) så blir de betente. Betente muskler i dette området kan gi plager som minner svært mye på hjerteplager.




Fjernes ikke roten til problemet er behandlingene bortkastet


Behandling av fysioterapeut, kiropraktor, naprapat, akupunktør eller tilsvarende vil få musklene til å slappe av så blodgjennomstrømningen bedres igjen, men dersom roten til problemet vedvarer (stresset, spenningen) så er effekten av behandlingen kun forbigående. Det er å kaste penger ut av vinduet i tillegg til at du til slutt påstår at behandlingen ikke har effekt og faller ut av det konseptet som er din redning.


Jeg ser ikke at røntgen av brystet bidrar til å løse eller forklare din tilstand. Det er heller ikke sikkert det er nødvendig med noen psykolog (må kartlegges). Dette er et problem psykologene helst ser at du og fastlegen setter dere ned og diskuterer rundt (først). Dere må diskutere hvorvidt du kan organisere dagene dine så de blir mindre stressfulle, tiden mer effektiv, arbeidsoppgavenes antall og tyngde tilpasses tid, hvile, familie, søvn og kost etc. Det er vanskelig å identifisere lavgradige stressfaktorer så dette må du sette av tid til med noen for å få kartlagt.Det er beste måten å opprette fokus på problemet. Hvis ikke tar man for lett på det.


Skulle det dukke opp noen signaler underveis på at du har en tilstand som krever oppfølging av spesialist i psykologi/psykiatri så kan dere heller vurdere å henvise da. Fastlegene må ta av litt av presset på psykologtjenesten for å spare deres spesialkompetanse til tyngre saker, uten på noen som helst måte å bagatellisere dine problemer.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon