Hva kan være årsaken til de mangeårige magesmertene når det ikke er hjertet?

Innsendt spørsmål

­­Fra 3-4 års alder plaget med periodevis voldsomme magesmerter, som begynner i mellomgulvet og sprer seg til rygg. Må ligge helt stille for å kontrollere pusten, da det gjør vondt å snakke mens det står på.
Flere episoder i barne-og ungdomsskolen. Varighet fra minutter til flere timer. Hyppighet: alt fra enkeltepisoder med flere ukers mellomrom til flere ganger daglig i løpet av en uke.
Tre episoder siden 2010 med annerledes "anfall": skikkelig krampetak rundt hjertet, stråler opp i skulderen, ve arm blir lammet og blodårene svulmer opp. Hjerteundersøkelse med MR, rtg, ultralyd og bl.prøver er neg.
Disse episodene har kommet uavhengig av aktiviteter, stressnivå eller matinntak. Noen ganger har jeg våknet midt på natten av det. Har prøvd diett uten melk og hvete, uten at det har ført til forandringer. Jeg er slank, har det godt med familie og venner. Er lei legevakt; hvor bør jeg gå for å få en ordentlig gjennomgang? Revmatolog? Psykolog? Magespesialist? Akupunktør?

(2003 laparascopisk cholecystectomi. Ingen medisiner. Far har mb. chron, søster har atopisk eksem, bror og mormor har SLE.)

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 25. august 2011, klokken 23:34

Jeg forstår det slik at du da har vært til en grundig utredning av hjertet med tanke på blant annet tette blodårer, og er frikjent for dette. Dessuten får du jo kun smerter i hvile hvilket taler imot tette blodårer (kransårer) rundt hjertet siden smertene da først fås under aktivitet, deretter også under hvile når årene begynner å bli veldig tette.


Videre har du ikke klart å identifisere noe med maten som forverrer eller utløser plagene og likeledes  stress. Det er fristende derfor også å utelukke cøliaki, laktoseintoleranse og magesyreproblemer.


Du opplyser å ha det godt og tolker det dithen at så langt du klarer å analysere egen situasjon så er ikke dette et (rent) psykisk problem. Et så langvarig og også vondt problem, som dessuten til tider må virke fortvilende å ikke finne noen løsning på ville nok allikevel de fleste båret preg av en eller annen form for periodevis psykisk utmattethet om ikke annet. Men det er nok ikke det du sikter til. Du mener du ikke har noen kronisk eller kontinuerlig underliggende psykisk belastning som kunne føre til symptomene dine.


Du gjennomførte fjerning av galleblæren i veldig ung alder. Jeg antar det var et ledd i behandling av disse smertene du skriver om her idag? Siden du har hatt disse siden barnsben av? Jeg ville da likt og visst om smerten endret karakter etter fjerningen av galleblæren. I så fall kan det jo tenkes at det virkelig var galleblæren som var årsaken, men at fjerningen ga deg et nytt sett av plager. Smerter etter fjerning av galleblæren kalles postcholecystektomisyndrom og har en bestemt tilnærming for utredning og behandling.


Ellers har jeg ingen følelse av at dette er noen lett diagnostiserbar sykdom siden du sikkert er veldig godt utredet uten at de har funnet noe. Jeg raser derfor raskt gjennom en del diagnoser, men som vi sannsynligvis kan utelukke hos deg som er utredet. Jeg vet ikke så mye om denne utredningen av deg, slik at du får lese gjennom og se hva som er relevant for akkurat deg og diskutere med legen din ved anledning. Din lange sykehistorie usannsynliggjør svært mange av tilstandene listet nedenfor.



  • Betennelsestilstander: Bukhinnebetennelse, verkebyll under mellomgulvet etc er utelukket siden allmenntilstanden din er bra (ingen feber, slapphet, tapt matlyst eller funn på blodprøver).

  • Magebetennelse (gastritt): Det krever at du gjør en gastroskopi (slangeundersøkelse av magen; "slangen" har blant annet et lite kamera og lys i fronten). Syrenøytraliserende medisin har ofte effekt. Det testes også for magesårsbakterien. Jeg vet ikke om du har tatt gastroskopi. Hvis ikke kan du diskutere med fastlegen din om det er aktuelt. Sannsynligvis har du tatt det minst én gang. 


 


Bildet: Slapp lukkemuskel (spiserørsbrokk) kan føre til at magesyre renner opp i spiserøret og gir spiserørsbetennelse.





  • Galleblærebetennelse er utelukket når denne er fjernet, men trykk på lenken om postcholecystektomisyndrom over for å se om det er noe du kjenner deg igjen i. I så fall må du nevne dette for legen din.

  • Meckels divertikkel: En medfødt tilstand. En utposning på tynntarmen. Kan forårsake svært alvorlige magesmerter, men oftere blødning. Symptomene starter ofte før barnet er to år gammelt. Ofte innkommer barnet med mistanke om blindtarmbetennelse inntil de ser at denne er normal og de leter bevisst etter divertikkelet, fjerner dette og pasienten blir frisk.

  • Blindtarmbetennelse: Usannsynlig ved så lang varighet

  • Inflammatorisk tarmsykdom: Magesmerter og diaré, eventuelt med blod i avføringen.

  • Divertikulitt: Magesmerter, feber. Usannsynlig med tanke på alder og varighet.

  • Bukspyttkjertelbetennelse: Som regel svært smertefullt og forverres ved matinntak. Synes på blodprøver og bildeundersøkelser. Smertene stråler rundt hele kroppen som et belte som strammer rundt hele kroppen i magehøyde.

  • Nyrebekkenbetennelse: Feber, smerter i ryggen, spesielt når legen dunker deg over nyren. Utslag på blodprøver og i urin.

  • Svulster: Din lange sykehistorie gjør dette svært usannsynlig.

  • Utposning på hovedpulsåre: Ses på ultralyd blant annet. Smerte kan stråle fra mage og tvers gjennom kroppen ut til ryggen. Usannsynlig at du skal ha hatt dette siden barnsben av og det ville uansett blitt oppdaget på ultralydundersøkelsen.

  • Forstoppelse

  • Irritabel tarm: Luftsmerter som blir bedre etter avføring eller luftavgang.

  • Bekkensykdom: Spesielt endometriose, men også betennelser på eggledere eller eggstokker. Dersom smertene har et system må man også mistenke selve mentruasjonssyklusen/eggløsningen (Mittelschmerz).

  • Betennelse eller spasme i spiserør. Diagnose ved gastroskopi, sykehistorie og eventuelt røntgen samtidig som du svelger et kontrastmiddel.

  • Betennelse av lungesekken (pleuritt):

  • Betennelse av hjertet (myokarditt) eller dets bekledning (endokarditt). Utelukket gjennom din utredning.

  • Mindre ryggprolaps som sitter høyt oppe i ryggen.

  • Mage-epilepsi/ abdominal epilepsi: Svært sjeldent. Utredes av nevrolog. Man kommer på sporet av denne tilstanden som følge av at pasienten har effekt av epilepsimedisin.

  • Blodsykdommer: Utelukkes relativt enkelt gjennom blant annet blodprøver, og en slik sykdom ville utviklet seg til en fatal alvorlighetsgrad i løpet av alle disse årene. Det samme gjelder svulster. Både blodsykdommer og svulster kan vi derfor utelukke.

  • Diabetes: Blodprøve avslører, samt symptomer som ofte tissing, mye slapp og ofte tørst.

  • Binyrebarksvikt (Addisons sykdom): Symptomene kan komme snikende. Slapphet, svimmel, trett, magesmerter og eventuelt diaré. Noen får misfarging i huden. Blodtrykket kan bli lavt. Vekttap som følge av reduset matlyst.

  • Porfyri: Sjelden, og medfødt tilstand. Dersom en ikke har den typen som forårsaker blemmer i huden når en utsettes for sollys så kan man ha i bakhodet den varianten som gir periodevise magesmerter og som kalles akutt intermittent porfyri. De samme pasientene er imidlertid plaget av psykiske lidelser og betydelig forstoppelse. Urinen kan endre farge etter den har stått en stund. Jeg gjentar at dette er sjeldent og usannsynlig. Som nevnt er dette bare ment som en sjekkliste du kan vise til legen din som arbeidshjelp.

  • Hyperkalsemi: Blodprøve

  • Hyperparathyroidisme: Blodprøve

  • Hyperlipidemi: Blodprøve

  • Psykiske lidelser: Depresjon, angst, schizophreni og faktisiøse magesmerter (pasienten "later" som og hvor årsaken til hvorfor han later som er den viktige lidelsen man skal ta tak i).

  • Pleurasmerter: Smerter i lungesekken. Ses blant annet ved SLE og andre gikt- og bindevevssykdommer. Røntgen av lungene, lytting på lungene og blodprøver gir diagnosen om man leter etter den. Det er reumatologer som er spesialister i å utrede disse sykdommene, men det er som oftest fastlegene som får mistanken og henviser videre til reumatologen.

  • Endometriose: Livmorslimhinne utenom livmoren. Dette gir periodiske smerter som en eggløsningssyklus. Det kan forventes effekt av p-piller hvilket i tillegg til de sykliske smertene gir mistanke om diagnosen. Mistanke om endometriose medfører henvisning til gynekolog; spesialist i kvinnesykdommer. Det er imidlertid svært sjelden at livmorslimhinne setter seg på mellomgulvet eller på lungesekken, men i de tilfellene de gjør det gir det smerter i mellomgulv/mageregionen.

  • Muskel- og skjelettlidelser: I utgangspunktet ville jeg nok benyttet meg av en naprapat i dette tilfellet. Eventuelt en osteopat. Naprapaten er som en slags blanding av en litt mild kiropraktor og litt mer hardhendt fysioterapeut. Det kan nok vekke reaksjoner hos visse fagpersoner når jeg beskriver deres virke slik, men det jeg mener er at naprapater bedriver lettere manipulasjonsteknikker (de "knekker" opp), samtidig som de arbeider noe dypere i muskulaturen enn hva en fysioterapeut som oftest gjør idag. Brystsmertene med utstråling kan ha utgangspunkt i noe så enkelt, men allikevel så smertefullt, som betente muskler eller muskelfester. En naprapat kan utrede og behandle dette. Dersom naprapaten trykker på muskler eller steder som gjør at smerten du skriver om dukker opp så er dere på sporet av noe.


Bildet: Små prolapser kan komme og gå og forårsake vage eller sterke symptomer, som kan komme og gå. MR kan være nødvendig, men en slik undersøkelse kan også feilaktig gi inntrykk av prolapser som egentlig gir eller noen ganger kommer til å gi symptomer.




 


Hvem bør man gå til for utredning av magesmerter?


Listen ovenfor virker sikkert helt grusom og overdrevet og sannsynligvis kan man utelukke alt, men da jeg ikke har så mange opplysninger å gå ut i fra lister jeg opp en rekke tilstander som kan gi magesmerter. Jeg har også underveis nevnt gynekolog og reumatolog som mulige spesialister du kan diskutere med fastlegen din om det er nødvendig å henvises til. En ting er ihvertfall sikkert og det er at legevakten i utgangspunktet ikke er rette instans for en utredning. Det drives ikke utredning fra legevakten, men de kan skrive en rapport fra be søket ditt og sende rapporten til din fastlege som så kan gå videre med utredningen. Jeg skjønner at du bare har vært der når det pågår noe akutt.


Uansett om du ender hos reumatolog, endokrinolog (spesialist i hormonsykdommer), indremedisiner (hjerte- og magespesialist), gynekolog og/eller psykolog synes jeg det er på sin plass at det første du besøker er en naprapat mens du eventuelt venter på innkalling til spesialisten. De er dyre (4-500 kroner per behandling, og det blir ikke billigere om du har henvisning), men i løpet av 3-4 behandlinger bør det være avklart om det har noe for seg å fortsette eller ei.


Som listen over gir et inntrykk av er det en rekke blodprøver fastlegen din bør sørge for er tatt. Du kan gjerne sende en kopi av dette (scanne inn) og sende til post@onlinelege.no som del av dette spørsmålet (du betaler ikke på nytt). Dersom jeg ser hvilke blodprøver du har tatt og hva verdiene er kanskje jeg kan komme med mer konkrete anbefalinger om hva du kan foreslå for fastlegen din.


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon