Hva skal til for å få uføretrygd for slitasjeskader, hodepine og depresjon?

Innsendt spørsmål

­Hei. Jeg fikk diagnose scoliose som 12 åring og måtte gå med Milwaukekorsett fra jeg var 12 til 18 år.
Det var en jernstang fra hake og til underliv. Og så var det to jernstenger fra nakke til nede i korsryggen.,med reimer under hver arm. inn mot stengene.Og en kraftig støpt sak rundt magen -som var godt innsnevra slik at det ble til at jeg spistelite og ofte.
Jeg er nå 51 år. Min eldste bror døde bare 54 år for 2 år siden.Og mamma knappe 3 mnd før. Jeg ble "utslått av dette .Også min mellomste bror.
Jeg har bare jobba deltid.-Og har jobba med renhold i over 10 år .Får ofte migrene..og har stivhet i nakke og rygg..og slitasjeplager om jeg overanstrenger meg.Jeg har journalen fra det sykehuset jeg måtte til i Oslo for ryggen for mange år siden.Og at jeg er over 46 % grader skeiv. Jeg har lurt nå i disse tider" om jeg søke uføretrygd.Men at jeg allikevel kan jobbe et par dager i uka.Har lest at selv om man har uføretrygd..kan man tjene inntil 186 000 kr(?).likevel. Ønsker å prøve mmigrenemedisin.Zomig. Spesielt visst jeg får migrene når jeg skal på jobb..eller en reise kanskje..eller skal på noe spesielt..Og får det skikkelig.Da må jeg bare være hjemme og holde ro -ha rommet mørkt..og kaldt..ingen ekle "dufter . Og får en kvalm"hetsfølelse ved sterke lufter når migreneanfallet er . Men er og interessert i hvordan det fungerer om jeg kan få uføretrygd.
Har og en bror som er 3 år eldre enn meg.Han ble "handlingslamma da både vår mor og bror døde mest samtidig. Han sliter litt med psyken og har lite jobb og lite å leve for. Dette er helt forferdelig. For vi har overtatt et bruk -og har lån etter vår bror. Og er avh av at vi har innkomme hver måned. Han har ikke noe utdanning..og vanskelig for å få jobb.Jeg anbefaler at han kanskje får "lykkepillen "(er det "protaq den heter..og at han kan be om uføretrygd. Han sliter med å få jobb og er blitt litt depressiv.Dette er dag ut og dag inn.og jeg sliter med å "tenke meg ihjel hvordan vi skal klare ting økonomisk.Og at det er på tide at vi får en "sikker økonomisk ordning for oss..i fremtiden..slik at ikke noe går galt " med det vi har tatt over. Om vi er uføretrygdet ..så forstår jeg det slik at vi også som sagt kan tjene litt utenom . Jeg føler at jeg har slitt og tenkt i alle år..og alltid hjulpe til hvor jeg enn har vært.Renholdsyrket har gitt meg slitasje..og muligens og migrenen pga forskjellige renholdsstoff og at jeg har dårlig rygg fra før av og hard jobbing. Og det har gitt meg slitasje i hendene og .Samtidig som jeg alltid hadde det i bakhode at vår far var syk siden vi gikk i barneskole..inn og ut av sykehus.Samtidig som jeg fikk scoliose og måtte ta fri fra skole hver 3 måned i mange år å reise langt ;Og i siste år var jeg inn og ut med min far på sykehus..og var med han til det siste til han døde på sykehuset.Slik var det og med min mor nå i 2013..da hun ble syk og jeg reiste hjem igjen til henne og var med henne og pleia ho..og var med ho på sykehus og helsehjem til hun døde. Og slik også med vår eldste bror ..-knappe 3 mnd etterpå..Jeg var med han til det siste til han døde på sykehuset. Jeg gikk fra han på en mandag.Og sa til han at :"dersom jeg ikke kommer til deg ikveld kommer jeg til deg i morgen..Greit det sa han..Han fikk lungekreft. Legene skulle ta tester på han på tirsdagen..men da de kom var han død klokken 8 om morgen.Og jeg og min bror som er igjen ..fikk en tlf 1 time etter han døde:"deres bror er død.Han måtte obduseres pga de ble for sen med testene..Alt ble så trist og tomt. Og det ble en så altfor stor påkjenning for meg og min bror som er igjen!Jeg hadde store konsentrasjonsvansker etter at mamma og bror døde. Jeg som egentlig er en flink skolejente..Men det "bråtna sammen alt. Trist at det skulle bli slik Men økonomi er vi avhengig av.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 06. april 2016, klokken 21:35

Det å få gjennomslag for en uføretrygd idag er og skal være vanskelig. Mange føler seg lite forstått av NAV i en slik prosess. Men sannheten er at NAV forstår at mange har det vondt, tungt og sliter. Det at det er vanskelig å gå gjennom en uføretrygdprosess betyr ikke det samme som at NAV ikke tror på vedkommende. Det en uføretrygdprosess innebærer er nemlig at man tester ut alle dine funksjoner i et arbeidsutprøvingsprogram (AAP). Man må altså først ha rett til sykepenger. Når man så nærmer seg slutten av et år med sykepenger må man ha rett til AAP, og på AAP kan man være inntil 4 år, men disse årene er slitsomme og ingen hvilepute, for akkurat som i sykmeldingsperioden skal man hele tiden teste ut arbeidsevnen med mindre symptomene tilsier det er medisinsk uforsvarlig med enhver form for utprøving. 



  • For å innvilges full sykmelding må man ha en godkjent diagnose og en funksjonssvikt (ikke alle diagnoser gir funksjonssvikt), samt at det skal ikke være mulig å tilrettelegge eller gradere. Under sykmeldingsperioden skal arbeidsgiveren fremlegge en aktivitets- og tilretteleggingsbeskrivelse for fastlegen så fastlegen kan komme med forslag til gradering eller friskmelding. Under sykmeldingsåret er det flere møter mellom arbeidsgiver, pasient, NAV og pasient/arbeidstaker (dialogmøter) hvor man forsøker å hjelpe pasienten/arbeidstakeren tilbake til jobb, god økonomi og sosialisering igjen. Jo lenger tid det tar å få den syke tilbake til arbeidet, desto vanskeligere blir det også å motivere seg tilbake; også for friske er det slik.

  • Dersom man ser at funksjonen ikke lar seg gjenopprette innen et år bør man tenke på å søke arbeidsavklaringspenger (AAP). Her reduseres utbetalingene med 1/3. For å få innvilget AAP må man ha en godkjent diagnose, ha en funksjonssvikt (redusert inntektsevne) på minst 50% og være til utredning eller behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen til minst 50%. Har man ikke utredning eller behandling på gang men er som ferdig utredet å regne kan man starte rett med arbeidstiltakene, dvs funksjonstesting; se hva for arbeidsoppgaver den enkelte kan og/eller ikke kan. Det er i utgangspunktet få mennesker som ikke klarer å gjøre noe, selv om de er syke. Selv om de har symptomer. Og det kan være vanskelig for NAV og leger å skjelne mellom symptomer som skyldes livsslitenhet og depresjon eller livsslitenhet og fubromyalgi, kroniske smertesyndromer eller ME etc. Så det er mange krevende saker. Slitenhet er for eksempel ingen godkjent diagnose. Det kan gi rett til sosialytelser, men er ikke en sak for NAV. Depresjoner må være av en viss grad (moderat eller sterkere) for å gi rett til ytelser gjennom NAV. De lar seg dessuten behandle, og det symptomtrykket du beskriver og som kan være symptomer på en grad av depresjon lar seg vanskelig føre helt frem til uføretrygdsøknad da den antas å skulle kunne la seg behandle lenge føre det.

  • La oss nå si at du hadde en godkjent diagnose, f eks slitasjer etter skoliosen, at denne tilstanden er ferdig utredet og ferdig eller uttømmende forsøkt behandlet, eller så optimalt behandlet som det lar seg gjøre. I tillegg en smertediagnose og en kronisk depresjon.Mange bekker små kan gjøre stor Å. På toppen har du en migrene. La oss si at alt dette var optimalt utredet og optimalt behandlet og at arbeidsutprøving i spesialiserte uttestingsbedrifter eller andre steder viser at du ikke klarer å arbeide halv dag eller mer (minst 50% med andre ord), da kan det vurderes å søke uføretrygd. Det er diagnosene som skal være årsakene til funksjonssvikten. Det kan bety at migrenen ikke behøver å bety så mye om den ikke plager så hyppig. Slitasjene behøver ikke bety noe i alle sammenhenger. Kanskje er det ingen forskjell hjemme eller i arbeid, alt avhengig av hva for type arbeid det er snakk om og mulighetene arbeidet gir for å variere arbeidsstillinger etc. Depresjonen behøver heller ikke være funksjonsbegrensende. De fleste, inkludert psykiatritjenestene, er av den oppfatning at det er bedre for deprimerte å arbeide enn å gå hjemme og videreutvikle andre symptomer (sosial angst til eksempel) og forsterke depresjonen (dystre utsikter med liten sosialisering og dårlig økonomi; det å ikke føle seg inkludert etc). Mange kan altså ha en diagnose, men ange diagnoser gir ingen funksjonssvikt i forhold til mange typer arbeid. Klarer man å stå opp om morgenen, kle på seg, lage seg mat og holde huset rent så er dette et tegn på at man sannsynligvis har stor nok restarbeidsevne til å kunne ta på seg noe arbeid. Mange tenker da at man i så fall ikke vil ha krefter igjen til noe som helst når man kommer hjem, men det er dessverre ikke NAV sitt ansvarsområde, noe som kan oppfattes som brutalt, følelsesløst og kynisk av den som sliter. Men hjem og fritid må settes lenger bak i rekken enn arbeidet. Det er arbeidet som sørger for mat, hjem og varme klær. Får en innvilget uføretrygd så kan man tjene penger ved siden av; ikke 180000, men 0.4 x grunnbeløpet i folketrygden, hvilket tilsvarer 60000 inntil 2019, se mer om dette her.


Konklusjon: Du har flere plager. Dere må sørge for at dere har forklaring på alle plagene, hva de kommer av og om noe kan gjøres med dem. Ortoped og eventuelt (!) smerteklinikk bør kontaktes hva angår skoliosen og slitasjene. Psykiatritjesten kan kontaktes hva angår kartlegging av og eventuelt behandling av depresjonen angår, men fastlegene tar seg også ofte av dette. Psykiatrisk sykepleie so sstøtteterapeut er ofte aktuelt. Migrenen kan nok fastlegen ta seg av; finne utløsende årsaker og vurdere både forebyggende og anfallstype behandling med deg. Dere må føre migrenedagbok og kommer dere ikke i mål vurderer dere henvisning til nevrolog. En fysiskalsk behandler ser jeg på som et åpenbart medlem i hjelpegruppen din og du bør ha et opphold på et rehabiliteringssenter for pasienter med kroniske smerter.


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon