Hva skal til for at de godtar henvisningen til psykiatrisk?

Innsendt spørsmål

­Hei, jeg har vært plaget av og på med angst og diverse diffuse symptomer gjennom mange år. Enkelte panikkanfall med lange mellomrom har skjedd. Dette har jeg stort sett taklet selv. Noen måneder kan jeg være "god", mens andre perioder er verre. Nylig, sannsynligvis i.f.m. et samlivsbrudd etter et lengre forhold så det fullstendig stopp.
Mandag for 2 uker siden våknet jeg og greide ikke dra på jobb, var svimmel, uvel og engstelig på morgenen, og slik har det fortsatt. Dro til legen og fikk sykemelding med anbefaling om å ta meg en tur til mitt barndomshjem med min 4 år gamle datter for rekreasjon. Fikk resept på 10mg sobril for å klare å komme meg ut av huset. Dette har fungert litt, men ikke nok.
Angsten sitter i døgnet rundt, samt at jeg er fjern og småsvimmel hele tiden, (dette skyldes ikke sobrilen, tvert i mot, jeg er bedre med et par innabords, men ikke helt god). Jeg har brukt ca. 40mg sobril for dag i 14 dager, fordelt på to doser. Jeg plages med å få sove enkelte netter, og får ikke tatt dette igjen på dagtid pga angsten og uvelheten. Legen min vil naturligvis ikke at jeg skal bruke tablettene hver dag, men for å få unna noen få daglige gjøremål, og få i meg mat har jeg ikke annet valg som jeg ser det. Jeg har fått et skjema for utfylling slik at jeg kan henvises til psykolog,men jeg er også bekymret for om det kan være noe fysisk/nevrologisk galt med meg.
Jeg ønsker å be legen om å skrive ut 25mg sobril til meg, slik at jeg kan få gjort noe om dagene, slik som å skaffe meg leilighet o.l. og komme meg ut av denne onde spiralen, og heller seponere meg ut av denne krisen når ting har falt mer på plass. I natt var det så ille at jeg seriøst vurderte å klore på døra til psykiatrisk akuttmottak, jeg trodde jeg skulle bli gal, alene i huset, søvnløs med sykt barn, og ex-samboer på jobbfest. Det blir for mye å takle, og jeg tenker på om jeg burde vært innlagt og fått terapi. Jeg er konstant bekymret for om det er noe alvorlig galt annet enn angsten min, og ubehaget er ubeskrivelig. Jeg er "fanget" i mitt eget hode men føler meg av og til bare som en tilskuer for meg selv. Når jeg ikke har tatt sobril på en stund får jeg ikke til å tenke engang, alt er bare ullent og jeg føler meg ute av meg selv, og angsten sitter tungt i magen. Jeg må legge til at jeg aldri har brukt beroligende før, og har ikke villet det heller før det nå ble helt nødvendig.
Er det mulig å legge seg selv inn på psykiatrisk for å få ryddet opp i hodet, forutsatt at det ikke ligger noe somatisk til grunn? Kan det være generalisert angstlidelse?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 15. juni 2014, klokken 22:13

Hva er forskjellen på frivillig behandling og tvungen behandling?


Det er en forutsetning at du ønsker det selv, for å bli tatt under psykiatriens vinger, med mindre det er fare for ditt eller andres liv, at du går tapt nødvendig behandling om du ikke legges inn eller at det eventuelt er fare for skade på store, materielle verdier; da kan du tvangsinnlegges.


Mange får dessverre avslag på henvisning til psykiatrien


Merk deg forskjellen på innleggelse (frivillig eller på tvang) kontra dagsamtaler (polikliniske konsultasjoner). Sistnevnte er de vanlige, planlagte dagsamtalene   hvor ventelistene dessverre er lange og hvor mange søknader blir avslått pga det er altfor mange som har det enda verre enn en selv. I slike tilfeller blir man bedt om å søke seg til privatpraktiserende psykologer eller psykiatere. Mange av disse har avtale med trygden, slik at man betaler bare egenandel der også, men igjen; ventelistene er lange! Hos privatpraktiserende uten såkalt driftsavtale med trygden må man betale hele beløpet selv, men ventetiden er da atskillig kortere.


Hva gjør man om man får avslag på psykiatrisk henvisning?


Oversikt over privatpraktiserende psykologer som har avtale med trygden (dvs som du bare skal betale egenandel til, og hvorfor derfor frikortordningen også vil slå inn etter hvert).


Utover dette har man den landsdekkende hjelpetelefonen til Mental Helse om det skulle bli mørkt og tungt enkelte dager og man må ha utløp for tankekaoset. Enkelte byer/bygder har akutteam/kriseteam som man kan ringe til eller som kommer hjem til en.Man har også legevakten, selvsagt.


Legevakten og fastlegen vil også kunne orientere om det finnes andre lavterskeltilbud i kommunen din. Enkelte kommuner har kommunepsykolog eller andre psykologtilbud man kan ringe og bestille time til selv, uten henvisning fra fastlege. Det er derfor det kalles lavterskel tilbud.


Hvordan kan man vite om man er syk nok til å komme til psykiater?


Det høres for meg ut som at du skal inn til et DPS, dvs at du bør ha rett til å bli behandlet på et distriktspsykiatrisk senter innen en tidsfrist, men dette må kartlegges av fastlegen. Det har betydning hvor uttalt søvnbesvær, spisevegring, initiativ, motivasjon, vekt og selvmordstanker er, og hvorvidt du har opplevd hallusinasjoner. Man må kartlegge graden av angst og muligheten for at symptomene kan være ledd i noe "større", som personlighetsforandringer eller bipolar lidelse, og om det kan være syklisk natur over "utbruddene" (men du mistenker selv at dette er mer kronisk av natur). Det hender at man allerede under det første intervjuet finner ut at du må legges inn, eller tas inn raskt til poliklinisk (dag-) behandling, jfr kriteriene nevnt over.


Sobril skal ikke benyttes kronisk


Sobrilbruken din har antatt en uheldig dimensjon og frekvens og skulle antakelig ikke vært skrevet ut til deg i det hele tatt pga den kroniske naturen over dette. Etter at du startet med Sobril har du flyttet tåleterskelen lavere. Nå aksepterer du faktisk mindre motgang og symptomer enn innledningsvis. Stemmer dette? Og argumentet du bruker for å få "lov" til å fortsette med dette er vel kjent for oss. Dersom fastlegen din tillater dette videre har han nok sin grunn, eller er grepet av tidsklemmen (sistnevnte er ingen gyldig grunn til å kontinuere å gjøre deg avhengig), men du er i ferd med å skape deg et tilleggsproblem. Sobrilen er ment til kort tids bruk, f eks 14 dager, dvs for tilfeller hvor man kan se løsningen der fremme. Eksempler kan være kjente panikkepisoder omkring juletider eller årlige panikk-/angstepisoder den tiden på året overgrep fant sted, flyreiser, begravelser og denslags. Det er svært sjelden man lander på å måtte sette noen på dette kronisk (dvs permanent eller i lang tid). Sobril behandler ingenting, det bare maler over rusten. Og på den måten utsetter det behandlingen av fasaden (årsaken).


Bruker du det for lang tid får du seponeringssymptomer om du slutter for brått (å seponere betyr å slutte med). Seponeringssymptomene minner om de symptomene du begynte å ta sobril for i utgangspunktet og får deg til å tro at det er angsten som blusser opp igjen, som igjen får deg til å fortsette med sobrilen og "aldri mer" tørre å forskøe å kvitte deg med igjen. "Du så jo hvordan dét gikk". Men problemet var altså seponeringssymptomer pga for rask, eller ingen nedtrapping. Ikke bråslutt med disse. Lag en nedtrappingsplan med fastlegen din.


Man må alltid utredes for å sjekke at det ikke ligger noe kroppslig/organfeil til grunn for de psykiske plagene


Man skal utredes kroppslig og med blodprøver for å utelukke at det ikke er noe annet enn psyken det egentlig er noe galt med. Et eksempel kan være stoffskiftesykdom, kortisonlidelser, rusmisbruk (!!), medikamentbivirkninger, demens, parkinsonisme etc.


Dersom du ser ut til å bruke mer enn 30 mg/dag over tid har legen meldeplikt til fylkeslegen hva angår førerkort for vanlig bil. Det betyr at du må søke om dispensasjon, dvs forklare deg for hvorfor du mener å være berettiget til å kjøre bil på medikamenter som påvirker kjøreevnen på en måte som kan sammenliknes med kjøreferdigheten til en som er over promillegrensen for alkohol.


Ikke skjul medisinbruk eller rusbruk, eller ton ned lidelsestrykket overfor hjelpeapparatet


Du må sørge for at legen din får den samme beskrivelsen av symptomtrykket du har lagt frem her idag. Du må være åpen og ærlig om Sobrilbruken. Også om eventuelt rusmisbruk! Dere må kartlegge graden av depresjon og angst og få sendt avsted den henvisningen så snart som råd er. DPS-et har sikkert inntaksmøter én gang per uke, så ofte får man svar i løpet av en ukes tid, om fastlegen er litt masete (om det er nødvendig), men de har ikke så snar svarplikt. Dersom det synes at du må opp i så høye doser med sobril for å "eksistere" vitner dette om at lidelsestrykket ditt antakelig erså uttalt at du kanskje blir prioritert, dvs får rett til behandling innen en viss dato. Denne datoen kommer senere i et eget brev. I mellomtiden får du og fastlegen ha hyppigere konsultasjoner, dere kan søke om psykiatrisk sykepleier i kommunen og du må kjenne til hjelpetelefoner, legevakt, kriseteam og lavterskeltilbud i tilfelle det aksellererer eller noe kommer akutt på. Dere må gjøre en generell helsesjekk og ta en del blodprøver for å sjekke at depresjonen og angsten ikke er en følge av en annen lidelse i kroppen, men dette er uvanlig skal du vite.


LES OGSÅ: Dine rettigheter som pasient

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon