Hvilken type EKG-opptak egner seg for å oppdage årsaken til hjertebank?

Innsendt spørsmål

Heisann,

Jeg har litt diverse symptomer, og noe kan nok relateres til lett helseangst. Jeg klarer dog ikke slå meg helt til ro med at alt skyldes dette. Kjenner mye fra kroppen veldig ofte.

Setter hvert enkelt sympom med eget lite avsnitt og litt forklaring rundt.

Følsomme nerver/armer og ben som sovner lett:
Armer og ben sovner veldig lett når de er i ukurante posisjoner.
Det litt snodige er at blodårene på f.eks. hånden (har som regel ganske markante) ofte tydelig krymper i en slik situasjon. Kan dette indikere noe annet en nerveproblemer?
Når jeg sitter kan jeg aldri sitte i ro lenge uten å måtte bevege meg/endre sittestilling. Det kan f.eks. føles som at armen "låser" seg, slik at jeg må få løsnet den opp igjen.
Av og til får jeg også plutselige vonde kortvarige"stikk" vilkårlige plasser. Det kan f.eks. skje i foten. Kan i enkelte tilfeller også f.eks. Starte i den ene foten og hoppe over til den andre.
Fastlegen sier: Helt vanlig (men har ikke snakket med ham om stikkene eller årene som krymper).
Hvis jeg klapper hendene sammen noen ganger så føler jeg det rister inni dem, på en måte som at de leder strøm.


Ekstrasystoler/flimmer?:
Har i ganske lang tid av og til kunnet kjenne det som antas å være ekstrasystoler. Disse har vært ganske ubehagelige ved at de har beveget opp over halsen.
De har kommet enkeltvis og ganske sjelden men ikke gjort at allmenntilstanden har gått ned. For en tid siden hadde jeg dog en serie på 6-7 stykker som kom i serie etter hverandre. Ble jeg også svimmel i ca. 2 sekunder før det gikk over.
Etter serien gikk pulsen utrolig fort med kraftig hjertebank, men tror pulsen gikk jevnt. Det hele gikk nok over ila. 1 minutt.
Jeg har sett en tendens til at hjertet oppfører seg litt rarere etter alkohol, etter konsum av fet/sukkerholdig mat, eller under trening.
Bør jeg frykte f.eks. treningen pga. dette? Fysisk aktivitet er forøvrig den beste medisinen mot alle mine andre symptomer.
Fastlegen sier: Sannsynligvis ikke noe farlig, men har henvist meg til 24 timers EKG. Dette får jeg dog trolig ikke tatt før i Desember.


Hyperventilering:
En sjelden gang i blant føler jeg at jeg ikke får puste, og må "manuelt" puste. Dog ganske sikker på at dette må være angstrelatert.
Har også opplevd å våkne opp under innsovingen ved å hive etter pusten.
Har ikke snakket med lege om dette.


Hjertebank/Kan kjenne pulsen ulike steder:
Har ganske mye hjertebank men uten nedsatt allmenntilstand. Av og til kan jeg også kjenne pulsen andre steder. F.eks. i magen (antar det er hovedpulsåren)
eller hodet (hodet spesielt etter trening). Hvis jeg såvidt holder nedre- og øvre tanngarde mot hverandre gnisser disse mot hverandre i takt med pulsen. Er dette normalt?
Kun snakket med lege om hjertebanken, men sier at det nok ikke er noe å bekymre seg for.


En slags søvnparalyse?:
Har ved noen få tilfeller når jeg er trøtt eller under innsoving opplevd at hele kroppen nesten har skrudd seg av, føles som den holder på å bli lammet. Har så hoppt ut av sengen og sjanglende ristet liv i kroppen igjen.
Deretter har det gått vekk.
Ikke snakket med lege om.


Litt relevante fakta om meg:
Totalkolesterol: 4,7 (vet ikke hva verdiene var for de ulike kolesteroltypene, men fastlegen var "fornøyd".
BLodtrykk: Når det er blitt målt har det vært mellom 120/60 og opp til 134/84
Hvilepuls: Rundt 70 +-
Stoffskifte: Ikke noe negativt registrert
CRP: Normal
Familierelaterte sykdommer: Har en besteforelder som har flimmer , men ingen infarkter/blodpropper etc. i nær familie.
Røyk: Nei, men en snus i ny og ne.
Matvaner: men spiser generelt mye grønnsaker, fisk og hvitt kjøtt samt endel frukt.
Alkoholkonsum: Gjennomsnittlig 1-2 kvelder pr. måned.
Jobb/trening: Kontorjobb 100%, trener lett 2-3 ganger pr. uke.


Hva har legen sjekket sett bort fra det som fremkommer over?
Lyttet med stetoskop over hele kroppen uten å finne noe unormalt.
Fikk også scannet lungene etter en episode der jeg plutselig ble sliten og andpusten av å bare gå inn på badet.
Lungene var klare. Vanlig EKG har blitt tatt og viste ingenting unormalt.
Problemene gikk gradvis over etter ca. en uke. Det ble antatt at det var en infeksjon eller noe i den duren.


Kunne nok flettet ut mer, men føler det begynner å bli langt nå, så lar det bli med dette, men er det muligens noen rød tråd her, noe jeg bør sjekke med fastlegen ved neste anledning?

Tusen takk på forhånd for svar!

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 29. september 2014, klokken 21:33

Skyldes armtrøbbelet nakkeprolaps, eller kanskje at en nerve ligger i klem?


Jeg ser ingen rød tråd i dette, slik som nerve- eller hjertesykdom. Det kan umiddelbart virke som du har litt stort symptomfokus, i tillegg til at du har noen reelle, men ufarlige plager. Skulle man sjekke videre på noe av dette så ser jeg en mulighet for at du kunne gjort en funksjonsundersøkelse av nakken for å teste om det kan være små prolaps og nerver i klem der. Dette basert på de strømliknende følelsene du beskriver i hendene og armer som dovner bort. Nå kan armer dovne bort uten at det er noe unormalt også. Er man veldig plager, f eks av underarmene, kan man få en nevrolog til å gjøre en nerveledningstest for å se om nerven til underarmen ligger i klem i albueleddet. Jeg snakker da om den nerven som gir oss "kjerringstrøm" når vi dunker borti den. I så fall kan det hjelpe med en operasjon som flytter nerven over til gropen på andre siden av albuekulen (fra innsiden til yttersiden).


Søvnplagene dine, dvs at kroppen har skrudd seg av mens du ennå har vært ved bevissthet kan kanskje virke skremmende, men er nok helt normalt. Mange av oss får rykninger i kroppen akkurat i innsovningsfasen. Dette er noe av det samme, dvs at deler av hjernen skrus av før bevisstheten slås av (man tror man faller og derfor rykker man til). Normalt slår gjerne hele systemet av på  én gang.


Ellers er helsesjekken din normal. CT-bildet, som sikkert lette etter blodpropp i lungen, men som også ville oppdage andre sykdommer, var også normalt.


Det at du kjenner pulsen dunke i mage eller hode til tider er også helt normalt. Du bare fokuserer ekstra på det. Veldig mange av oss vil kunne kjenne hjertet banke i hodet eller mage, spesielt når hjertet i perioder dunker hardere (angst eller økt fysisk aktivitet), men også i hvile. Mange kan også se at hjertet dunker i magen. Magen, eller overliggende genser, beveger seg med pulsene. Helt normalt.


LES OGSÅ: Ulike typer søvnproblemer


Når det gjelder hjertebank er det viktig å få frem om du opplever symptomer i forbindelse med dem. Symptomer kan være besvimelse, uvanlig tungpust i forhold til aktiviteten, eller brystsmerter.




HJERTEBANK: Når bør det utredes?




Man må velge den EKG-opptaksmetoden som varer lenge nok til å fange opp hjertebanken


Når man eventuelt finner ut at det er grunn til å ta et langtidsopptak med EKG må man ta hensyn til hvor ofte man får hjertebanken. Dersom det alltid er minst én gang daglig kan man klare seg med 24-timers registreringsperiode, evt være heldig å fange det opp idet man er hos fastlegen (ha avtale om å komme rett på dør når det oppstår). Dersom standarden er at det alltid går noen dager imellom hvert "anfall" skal det mye til å være så heldig at man klarer å fange det opp akkurat det døgnet det skjer. Spesielt om det er de ufarlige ekstrasystolene, siden disse fremprovoseres av stress og man som regel er mindre stresset når man går med opptaksutstyret.


Hvilke typer langtids-EKG finnes det?


Kontinuerlig opptak (vanlig Holter): Det finnes forskjellige former for Holter. Den vanligste typen er den man bærer i 24 timer og som kalles kontinuerlig opptak, men den krever at den hjerterytmeforstyrrelsen man ønsker å oppdage oppstår daglig, eller i det minste flere ganger i uken, for å ha sjanse til å få fanget den opp i løpet av dette ene døgnet.


Intermitterende opptak: Dersom arytmien oppstår sjeldnere, men det allikevel er viktig å oppdage den fordi vedkommende mistenker å ha symptomer i forbindelse med den så kan man få satt på seg det man kaller en intermitterende opptaker. Ved intermitterende opptak er det kun perioden før, under og etter at pasienten har trykket på knappen som tas opp på kassetten/minnekortet. På den måten bruker man ikke så mye plass på datakortet og kan derfor gjøre opptak over et mye større tidsrom. Et kontinuerlig opptak krever stor lagringsplass. Hjertet slår omkring 70 slag i minuttet, hvilket gir 100.000 slag i døgnet.



  • Event-recorder (R-test): En mye brukt form for intermitterende opptak er Event recorder. Den kalles også bare for R-test og bæres som regel i en uke. Da har de fleste opplevd å ha hjerterytmeforstyrrelsen sin, men den kan bæres opptil en måneds tid om det ikke skulle skje noe (en event/hendelsen man ønsker å utrede). Den er på størrelse med en personsøker og kan klipses til et belte. Elektroder går ut fra den og som festes til brystkassen for å fange opp signalene fra hjertet. Pasienten trykker på en knapp om det skjer en hendelse (engelsk: "event").


BILDET: Event recorder (R-test). Pasienten trykker på knappen ved en hendelse. Det varierer hvor mange elektroder som går ut fra den. Enheten kan også bæres i et belte. Det finnes flere modeller.





  • Implantérbar looprecorder (Revealenhet): Skulle heller ikke 7-30 dager være tilstrekkelig kan man implantere en opptaker på størrelse med en USB-stick under huden på brystkassen. Denne formen for intermitterende opptak kalles implantérbar loop recorder. Denne kan bæres i opptil tre år og kan forhåndsprogrammeres som de andre til å starte automatisk ved blant annet pauser i hjerteslagene, svært sene eller svært raske hjertefrekvenser, siden slike rutmeforstyrrelser kan føre til besvimelse og umuliggjøre at pasienten starter opptaket selv. I senere tid klarer opptakeren også å oppdage når pasienten sover, står opp og er i bevegelse. Det vanligste er nok at den startes manuelt. Dette skjer ved at man holder en magnet på huden over der hvor opptakeren er implantert. Dette aktiverer opptakeren, og i tillegg trykker pasienten på en knapp (knappen sitter på magnetstykket) slik at perioden før, under og etter hendelsen (hjertebank eller symptomer) kan tas opp.




BILDET: Reveal-enhet (implantable loop recorder) Omtrent sann størrelse. Chipen, eller "USB-sticken" måler ca 6x2 cm og legges under huden. Et snitt lages i huden på brystkassen, i lokalbedøvelse. Ved hendelser (symptomer/hjertebank) holdes aktivatoren til høyre på bildet rett over der revealenheten er sydd under huden. Dette aktiverer Revealenheten. Deretter trykker pasienten, eventuelt pårørende eller andre som har fått opplæring i dette, på knappen til høyre, i dette tilfellet. Da registreres øyeblikket omkring hendelsen. Deretter kan pasienten reise til legen for å få hendelsen analysert og eventuelt koblet opp mot sin eller pårørendes beskrivelse av hendelsen. Dette systemet kalles implantable loop recorder.




Hvordan tolker legen langtids-EKG (Holtermonitoreringen)?


På et kontinuerlig opptak skal minst 100.000 hjerteslag evalueres. På intermitterende opptak kan datamengden være mye mindre, avhengig av hvor lenge enheten har vært aktivert. Uansett blir opptaksmaterialet automatisk dataanalysert slik at kun relevante ting plukkes ut. Disse dataene som dataprogrammet velger ut må legen deretter kontrollere manuelt. Datamaskinens automatiske analyse plukker ut det den tror er unormale hjertefrekvenser, endringer i ST-segmentet, hjerterytmeforstyrrelser og pauser osv. Legen studerer sekvensene og gjør seg opp en formening om hvorvidt den automatiske analysen er korrekt eller ikke. Den automatiske analysen vet ikke om personen for eksempel har mistet en elektrode og satt på igjen, om det kan ha forekommet støy fra elektroniske apparater eller kanskje om pasienten har ramlet, løpt i en trapp, stått i en folkemengde med mye dulting eller andre ting som kan uroe opptaket. Pasienten bør instrueres godt omkring disse påvirkningsfaktorene slik at alle otensielle feilkilder kan noteres ned i boken. Dette letter diagnostikken for legen.



  • Dersom pasienten har notert seg et symptom som i tid opptrer akkurat når det forekommer en forandring (for eksempel en arytmi) på EKG-opptaket så har man ofte bevist sammenhengen, nemlig at det er arytmien som er årsaken til symptomet.

  • Dersom det ikke ses noe på EKG-et for det tidsrommet som pasienten har trykket på knappen så er dette vel så viktig, men kun dersom det er snakk om de samme symptomene som pasienten er til utredning for. Dette betyr nemlig at symptomene ikke skyldes noe med hjertet. Dette er en sterk betryggelse for pasienten, så lenge kardiologen er villig til å ta seg tid til å forklare dette for pasienten. Uten denne forklaringen ser vi at verdien ved disse undersøkelsene taper seg kraftig i verdi.

  • Et problem er selvsagt om man ser noe på EKGet uten at pasienten har notert at han/hun har hatt symptomer på det tidspunktet. Ekstraslag på hjertet er noe man gjerne ikke merker på dagtid, mens på kvelden når man har ro rundt seg merker man dem. De fleste ekstraslagene vil derfor ikke koples oppimot pasientens notater eller knappetrykk, før kvelden kommer. Litt vanskeligere er det dersom man ser pauser på EKG-et, altså at hjertet har tatt pauser. Dette kan være noe som krever videre utredning selv om pasienten ikke har hatt symptomer (ikke gjort notater eller trykket på knappen. Da blir man kanskje bedt om å gå med opptakeren i lenger tid for å se om det før eller siden kan knyttes noen symptomer oppimot pausene.

  • Siste, og en vanlig variant er når det verken er funn på EKG-opptaket eller notater i boken. Da avslutter man saken, med mindre sykehistorien gir så sterk mistanke om alvorlig hjerterytmeforstyrrelse at man fortsetter, eller går videre med andre undersøkelser. En undersøkelse man kan gå videre med er for eksempel å stimulere hjertet med elektroder for å trigge frem hjerterytmeforstyrrelsen (under kontrollerte forhold).


Uansett hvilken av variantene man påsettes så er det viktig at man lever som normalt når analysen utføres. Man bør forsøke å komme i situasjoner der man vet at ubehaget eller hjertebanken sannsynligvis oppstår, slik at hendelsen kan fanges opp. Et unntak fra denne hovedregelen er at legen har frarådet pasienten visse aktiviteter eller gjøremål.


Konklusjon: Jeg finner intet galt ut i fra det du har opplyst. Ser heller ingen rød tråd eller noen felles faktor som peker i retning av noen sykdom eller tilstand som har alle eller flere av de symptomene du beskriver som kjennetegn.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon