Hvor mye kan man stole på resultatet av sykkeltesten? Bør jeg ta en ny?

Innsendt spørsmål

Hei

Har vært utredet for ekstraslag som er helt ufarlige.
Har tatt arbeids ekg og ultralyd av hjertet i mai 2012. Ingen ting galt funnet.

Har fra den midten av juni hatt lette diffuse smerter mellom mellom skulderbladene som kommer å går.
Fra begynnelsen av juli har jeg fått en ”følelse” (lett smerte) i tenner / kjeven. Det gjelder både oppe og nede i kjeven. Forskjellige steder i kjeve og tenner.
Har fra begynnelsen av august fått ofte følelse av hjerte i halsen. Åltså som hjerte sitter i halsgropen.
Innimellom så kommer det en lett smerte punkt i venstre arm som varer bare noen sekunder å så gir det seg. Kommer på litt forskjellige steder på armen, men ikke flere steder på en gang.

Nevnte symptomer blir ikke verre av trening.

Føler meg frisk, bortsett fra nevnte symptomer som jeg lurer på hva kan være.

Har vært bekymret for hjertesykdom siden jeg fant ut at jeg hadde ekstraslag.

Mine spørsmål er:
Kan trange kransårer være grunnen til dette selv om arbeids ekg og ultralyd av hjerte var bra i mai måned?
Ville begynnende trange årer syntes ved en slik test eller må man ta koronar angiografi for å være helt sikker?
Bør jeg ta en ny arbeids ekg?

Sykehistorie:
Generell info:
Høyde 191cm høy, vekt 99kg.
Blodtrykk 120/70
Hvilepuls 60.
Kolestrol på 5,2. 0,9 av HDL og 4,3 av LDL
I nær famile så døde min farfar i alder av 59 år av hjerte/kar sykdom. Han hadde også diabetes.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 18. august 2012, klokken 09:07

Hva finner man ut ved hjelp av ultralyd av hjertet og arbeids-EKG?


Siden du har tatt både ultralyd og arbeids-EKG så har de utelukket at det ikke er noe strukturelt galt med hjertet ditt, at det pumper som det skal og at hjerteklaffene er normale og tetter godt. I tillegg har du svært liten sannsynlighet for å utvikle hjerte-karsykdom, med tanke på de symptomene du opplyser, ditt kolesterol, blodtrykk, alder etc.



UNDERSØKELSE AV HJERTET: Faktorer man kan undersøke og få et inntrykk av gjennom å gjøre ultralyd av hjertet (ecco cor) og ta et arbeids-EKG.




Siden du ikke får brystsmerter under fysisk belastning er blodårene dine med høy sannsynlighet åpne. De første varslene får du nemlig ved sterk belastning. Deretter ved stadig mindre belastning før du til slutt, når blodåren er nesten helt tett får brystsmerter til og med i hvile. Blodåren er da så tett at hjertemuskelen ikke får nok oksygen selv om det ikke utsettes for arbeid. Du opplyser å ha fått smerter (bryst/arm/kjeve) i hvile; skulle dette være på grunn av tette kransårer til hjertet betyr det altså at disse måtte være nesten tette, noe som ville syntes på tester og dessuten gjort det umulig å belaste kroppen fysisk uten å trigge smerter.


LES OG SÅ: Ultralyd av hjertet-ekkokardiografi


FRA SYMPTOMFRI TIL ANGINA TIL HJERTEINFARKT: En åpen kransåre til hjertemuskelen gir ikke brystsmerter selv ved hard fysisk belastning. Hjertet får det oksygenet det skal slik at ingen melkesyre dannes. Det er melkesyren som dannes av anaerob forbrenning som gir smerter. Når blodåren begynner å tette seg kan det hende blodtilførselen ikke blir god nok når hjertet arbeider hardt. Deler av hjertemuskelen må da arbeide anaerobt og det dannes melkesyre og oppstår smerter i brystet. Når fortettingen ikke er så stor så vil smertene forsvinne så snart blodtilførselen blir god nok i forhold til den grad av arbeid hjertet utfører, hvilket i praksis vil si at brystsmertene forsvinner når du reduserer belastningen. Dersom brystsmertene forsvinner innen tretti minutter etter at du avsluttet belastningern er det nesten alltid snakk om angina, mens brystsmerter som varer lenger enn tretti minutter etter at du begynte å hvile tyder på hjerteinfarkt, altså at deler av hjertemuskelen rakk å dø. Ved uttalt fortetting kan man gå rett inn i et hjerteinfarkt. Med mindre man er veldig passiv av natur får man som regel et varsel i form av angina (forbigående brystsmerter) før det utvikler seg så langt. Lege må derfor søkes ved første gangs tilfelle av anstrengelsesrelaterte brystsmerter uansett hvor lenge de varer.




Når er ekstraslag farlige?


Det er usannsynlig at du skal ha rukket å få så tette kransårer at du får smerter i hvile når det er så kort tid siden de undersøkte deg sist. Dessuten tåler du fysisk belastning uten å få brystsmerter, hvilket også tyder på at kransårene er åpne. Siden hjertet er funnet friskt skal du forsøke å ikke bekymre deg om ekstraslagene dersom du ikke mener at hjertet slår svært raskt, eller du får symptomer i form av brystsmerter, tungpust eller svimmelhet når de oppstår. Det skal også utredes nærmere om du får ekstraslag under fysisk aktivitet.Utover dette er slike ekstraslag ufarlige i seg selv (i friske hjerter), men er et varsel om at du for tiden er under stress. Et signal du bør ta til deg.


LES OGSÅ:

Hvordan skiller jeg ufarlig hjertebank fra alvorlig hjerterytmeforstyrrelse?

Hvordan utredes ekstraslag på hjertet?


Kan man sendes til angiografi selv om arbeids-EKGet var normalt?


Legene som utfører arbeidsbelastningen (arbeids-EKG, AKG, stresstest) stirrer seg ikke blinde på EKGet-resultatet ene og alene. De vurderer også din risiko for hjerte- og karsykdom generelt og de ser også etter blodtrykks- og hjerterytmeforandringer underveis i belastningen. Symptomer du måtte få under belastningen (nærbesvimelser, svær tungpust eller brystsmerter) tas også med i betraktningen. Dette innebærer at man kan sendes videre til angiografi dersom det som kalles pre-testsannsynlighet (beregnet forhøyet risiko for hjerte-karsykdom) er høy, eller det oppstår symptomer, blodtrykksfall (evt manglende blodtrykksøkning) eller rytmeforstyrrelser under anstrengelsestesten, selv om EKGet fra testen er normalt. På den annen siden hender det også at man ikke sendes videre til kontrastundersøkelse (koronar angiografi) selv om EKGet kan gi mistanke om trange blodårer, dersom pre-testsannsynligheten er lav.


For å avgjøre hvor mye man kan stole på det EKG-resultatet man får fra arbeidsbelastningen må man altså først beregne pre-test sannsynlighet, altså hvilken risiko du egentlig har for å få hjerte-karsykdom (angina/hjerteinfarkt/blodpropp/slag/drypp) i det hele tatt. Man benytter egnede formler for dette, som igjen er basert på svære studier over tid. Putter man dine data (alder, vekt, høyde, kolesterol, røykestatus, kjønn, diabetesstatus) inn i formelen lander du på en score på 19 (ikke tenk så tungt på akkurat hva tallet 19 betyr), mens menn på 40-44 år har en høyere score i gjennomsnitt, nemlig 30. Jo lavere score, desto bedre. Din risiko for å dø av hjerte-karsykdom neste fem årene er 0 %, mens det vanlige i din aldersgruppe er 1 % risiko. Du løper med andre ord en lavere risiko for hjerte-karsykdom enn gjennomsnittet. I tillegg var EKGet normalt. Det er derfor ingen grunn til å sende deg til kontrastundersøkelse av hjertet. Selv om EKGet viste viste mistanke om redusert blodsirkulasjon kunne det tenkes at du ikke hadde blitt sendt videre til angiografi fordi du har så lav sannsynlighet for å få hjerte-karsykdom. Man kan ikke stole blindt på EKG-resultatet som kommer ut av testen. Det kan gi falske utslag. Det kan vise at en person har trange årer selv om vedkommende ikke har det, og det kan vise at en pasient med trange årer har åpne årer.


LES OGSÅ: Utslag på sykkeltesten, men ikke på kontrastundersøkelsen av hjertet


Har man lav risiko for hjerte-karsykdom bør man i mange tilfeller ikke ta en arbeidsbelastning, for hva skal man gjøre om EKGet fra den viser trange årer? Når sannsynligheten for at testresultatet er falskt er så høy? For å sendes til angiografi i slike tilfeller trengs det i så fall angina-type brystsmerter, rytmeforstyrrelser eller blodtrykksforstyrrelser under testen i tillegg.


Konklusjon:


Du har så lav sannsynlighet for å utvikle hjertesykdom at man burde ha en høy terskel for å gjøre en arbeidsbelastning av deg. Dette fordi testene kan vise feil utslag. Dette kan medføre at du sendes til kontrastundersøkelse med et helt friskt hjerte, en undersøkelse med potensielle bivirkninger, og med tunge bekymringer i ventetiden på undersøkelsen. Jeg synes det kan være en god idé å oppsøke en fysioterapeut eller naprapat. Jeg antar at de vil kunne finne de muskelknutene som gjør at du får de utstrålende smertene du refererer til. Spesielt naprapaten kan være god på dette. Eventuelt en osteopat eller manuell terapeut (fuysioterapeut med videretdanning). Videre bør du nok ta signalene om at muskelknuter i disse områdene, samt ekstraslagene på hjertet, er signaler på stress. Følelsen i halsen kan være symptom på at stresset har vedvart så lenge at det er i ferd med å bygges opp en lett angst, eller klumpfølelsen er relatert til bekymringen din omkring hvorvidt hjertet ditt er friskt eller ikke.


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon