Hvordan behandles ekstra ledningsvei i hjertet og supraventrikulær takykardi?

Innsendt spørsmål

­Er en 50 år gammel kvinne som har hatt takykardi i 16 år. Det begynte med at jeg så og si konstant var svak og svimmel og hadde vanskelig for å stå oppreist. Da slo pulsen så svakt og så raskt at den var umulig å telle, og jeg holdt på å besvime og måtte stadig sette meg eller legge meg. Fikk da betablokkere som jeg har brukt alle disse årene. Det har hjulpet i flere år, selvom jeg alltid måtte ta hensyn til det når jeg reiste meg, brukte overkroppen, anstrengte meg osv, og det føltes ikke bra.
For 2,5 år siden forandret tilstanden seg til det mye verre. Det begynte første gangen da jeg hadde stått opp, og gått i dusjen. Helt plutselig begynte hjertet å slå i over 200, og det slo veldig hardt så man kunne se at brystkassen ristet. Fikk trykk for brystet og tungt for å puste. Har hatt slike anfall mange ganger de siste 2,5 årene, og det er fryktelig ubehagelig. Noen ganger varer de bare i 15 min. Men så kan jeg ha anfall som varer et par timer eller mer, med puls 130- 150. En gang var jeg sikker på at min siste time var kommet. Stod ved kjøkkenbenken og helt plutselig var det som å bli sparket hardt i brystet, jeg fikk omtrent ikke puste, og måtte komme meg bort på sofaen. Da raste pulsen av gårde i vill fart en stund etterpå.
En gang fikk de tatt et EKG av meg under et anfall, siden jeg fikk anfallet mens jeg var på sykehuset pga dette. Da var pulsen på ca 200, og hadde kraftige slag. Hadde ikke så vondt for å puste den gangen, lå i senga fra før da anfallet kom. Da sa de på sykehuset at det ser ut som jeg har en "ekstra ledning" i hjertet og at jeg bør få ablasjonsbehandling.
Men så er saken den at pga en rygg og nakkeskade kan jeg overhode ikke ligge på ryggen, hverken i våken tilstand elle i narkose. Og sekretæren på rikshospitalet der jeg eventuelt skal ha den behandlingen sier at jeg må ligge på ryggen. Og behandlingen kan ta noen timer...Så det er en absolutt umulighet for meg. Nå er jeg veldig fortvila og redd, angsten sitter i meg hele tiden siden jeg stadig har anfall. Bare det å reise seg opp eller bøye seg setter det i gang. Og noen ganger er pulsen veldig svak under anfallene, og da holder jeg på å besvime. Blir ofte også helt vissen i hele meg når det er ille.
Dette føles for meg veldig farlig. Når det er så kraftig og såpass langvarig.
Og ikke betablokkerne har noen virkning lenger...
Begge foreldrene mine hadde hjertesvikt. Faren min døde av akutt hjertesvikt 63 år gammel. Moren min hadde kronisk hjertesvikt fra 50-60 års alderen.
Jeg kan nevne at jeg også har en klaff som er litt deformert, mangler et segl. Men for 1,5 år siden ved siste undersøkelse virket den som den skulle. Hadde også ubehandlet arvelig høyt kolesterol fram til ca 45 års alder da det ble oppdaget. Har gått på medisin mot dette siden da.Har også aura-migrene (uten hodepine)

Kan hjertet mitt ta skade av alle disse påkjenningene? Er redd og utrygg, og spesielt under disse anfallene er jeg redd for at hjertet skal stoppe, kan liksom ikke skjønne at det klarer de voldsomme påkjenningene gang på gang. Hva mener du?
Takykardi: Selo-Zok
Høyt kolesterol: Lipitor
Migrene m aura : ingen medisin pga maksimalt 8 - anfall pr.år av opptil 2 timer varighet.
Instabilitet C1

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 18. desember 2011, klokken 23:04

Hva er radiofrekvensablasjon?


Radiofrekvensablasjonsbehandling utføres på dagtid (poliklinisk) og tar omkring 2-3 timer eller kortere for de enklere tilstandene og opptil 6 timer for mer kompliserte tilfeller. Noen beholdes til dagen etterpå for observasjon. Dersom de mener det er nødvendig at du gjennomgår et slikt inngrep så kanskje de klarer å finne en løsning for å operere deg i narkose dersom hjertespesialisten og legen din med ansvar for behandling av nakkeinstabiliteten tar en prat sammen og planlegger et opplegg?


Hvordan behandle supraventrikulær takykardi?


de foreta ablasjon eller kan det finnes andre løsninger? Andre løsninger er i så fall strømstøt ved akutte anfall med sterke symptomer, men dette er jo en voldsom behandling om det må gjentas ofte. Alternativt kan de gi medisin intravenøst. Slik medisin kalles antiarytmika og du ligger på hjerteovervåkningsutstyr mens det gis. Utenfor sykehus kan man gi anfallskuperende behandling (antiarytmikum) i tablettform. Denne hindrer som nevnt arytmien fra i det hele tatt å oppstå. Medisinen du tar, betablokkeren Selo-Zok er først og fremst ment som frekvensregulerende, hvilket betyr at de bare roer hastigheten på slagene dersom et anfall skulle komme. De er ikke like gode på å avbryte selve anfallet (andre betablokkere er bedre på dette; f eks Sotalol; mer om dette under).


Hva betyr ekstra ledningsvei i hjertet?


De har altså påvist en ekstra ledningsvei i hjertet ditt. Det første som må utelukkes er at du ikke har en tilstand som kalles Wolff-Parkinson-White syndrom, men dette oppdages nesten alltid i barneårene siden det er en medfødt tilstand og som gir symptomer ved fysisk aktivitet eller stress allerede da. Skulle det allikevel være dette syndromet du lider av så må de ved spesielle metoder og under trygge forhold trigge hjertet til et anfall for å se hvordan impulsene overføres mellom forkammer og hjertekammer. Det er nemlig en viss fare for alvorlige komplikasjoner hos enkelte av de med WPW-syndrom (de som har en spesiell type overføring av impulsene mellom forkammer og hovedkammer) dersom de utvikler atrieflimmer (eller atrieflutter).


LES OGSÅ: Atrieflimmer: Årsaker, diagnostisering og behandling


Siden du er utredet tar jeg det for gitt at du ikke har (den uheldige varianten av) WPW, men heller en tilstand som kalles AV-Nodal Reentry Takykardi. Navnet er ikke så viktig, men igjen dreier det seg om en ekstra ledningsvei i hjertet. Ekstra ledningsveier gjør at hjerteimpulser kan gå i ring utenom det vanlige ledningssystemet. Det vanlige ledningssystemet har en obligatorisk hvilepause mellom hvert slag, mens ekstra ledningsbunter ikke har det. Pulsen kan komme opp i hele 200 slag i minuttet, er vanligere hos kvinner og oppstår aller oftest i friske hjerter. Dette er nesten det samme som WPW-syndrom bare det at hovedkamrene (ventriklene) ikke er rammet.



BEHANDLING AV SUPRAVENTRILULÆRE ARYTMIER


Når impulsene ledes gjennom ledningssystemet (fra sinusknute til AV-knute og derfra via Purkinjefibrene ut til hovedkamrene) så slår hjertet akkurat så raskt det har behov for. Dersom det er ledningsbaner utenom dette så kan hjertet slå veldig rask uten at det er behov for det. Dersom utløseren av disse raske hjertefrekvensene starter i forkammeret (atriet) kalles det supraventrikulær takykardi. Det er mange typer supraventrikulær takykardi. De oppstår gjerne i friske hjerter og er ufarlige, men kan være plagsomme. Behandlingen er strømstøt eller intravenøs medisin for å avbryte anfallet dersom vedkommende bringes til sykhus for plagene. Ellers, utenom sykehus så er langtidsbehandlingen enten vagusstimulering, eller betablokker for å roe hastigheten (og symptomene) når anfallet oppstår (betablokkeren kan tas ved behov eller hele tiden) eller man kan bruke anfallskuperende tabletter, såkalte antiarrytmika. Disse kan gjøre at du ikke får anfall i det hele tatt. Er det ingenting som virker, eller pasienten ønsker ikke å stå på medisiner så kan den ekstra ledningsbanen eller punktet i forkammeret som starter hele takykardien (den raske hjerterytmen) brennes over med radiobølger som er en trygg behandling med gode resultater.


Så lenge hjertet ditt er friskt (ikke hjertesvikt, angina, tidligere hjerteinfarkt, symptomgivende klaffefeil etc) så er det bare symptomene, deg selv og hvor vellykket behandlingen til nå har vært som bestemmer om det bør foretas en ablasjon eller ikke, men du har på den annen side familiehistorie av hjertesvikt og det kan være på grunn av dette, samt pga styrken på symptomene dine og i tillegg ikke tilfredsstillende behandling som gjør at de anbefaler ablasjon.


det foretas ablasjon?


Dere bør drøfte hvorvidt det er fare for at du utvikler hjertesvikt. Dette oppstår som regel som følge av langvarig høyt blodtrykk. Er risikoen din for å utvikle hjertesvikt liten så faller en av grunnene til å anbefale ablasjon bort.


Dernest må dere diskutere symptomene. Tilstanden i seg selv er jo ikke farlig (mua den spesielle WPW-varianten) så om du mener du kan leve med dette så er dette forsvarlig så lenge hjertet ditt er friskt.


Neste diskusjonstema må være om dere ikke kan gi dette et forsøk med anfallskuperende behandling (antiarytmika) i stedet. Kanskje kan du unngå å få anfallene i det hele tatt? Eksempler på slik medisin er Isoptin, Diltiazem, Flecainid, Sotalol eller Cordarone.


Anfall kan også forsøkes brytes ved såkalt vagusstimulering. Vagus er navnet på en nerve som går til et sted i ledningssystemet i hjertet som heter AV-knuten. Når vagusnerven aktiveres så vil hjertet begynne å slå saktere og takykardier som oppstår i forkammeret kan brytes. Vagusnerven kan du aktivere ved å holde pusten, eventuelt samtidig som du utlikner (puster "ut" gjennom lukket nese), den aktiveres ved å utløse brekningsreflek (finger i halsen) eller av kaldt vann (kald dusj).


På sykehus (gjerne udiagnostiserte pasienter som innkommer akutt på grunn av symptomer som dine, men uten at de vet grunnen til dem) kan de avbryte anfallene med strømstøt eller ved å gi antiarytmika (anfallskuperende medisin) intravenøst.


Hjertet ditt klarer belastningen fint, men vurdér antiarytmika om du synes plagene er for store. Forsøk vagusstimulering om du ikke har forsøkt dette før. Det kan ha fabelaktig effekt. Dersom hjertespesialisten og din lege vedrørende nakkeinstabiliteten tar en prat sammen kan de kanskje klare å finne en løsning for operasjon allikevel? Ablasjon i seg selv er nemlig trygt og gir gode resultater.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon