Hvordan finner man ut om man har MS (Multippel sklerose)?

Innsendt spørsmål

­Hei. Jeg er redd jeg har MS.
Har lest om det, og mange av symptomene på MS stemmer.

Jeg husker en gang jeg var 11 år og plutselig "mistet" syne på begge øynene, alt forsvant. Så kom det tilbake. Jeg sliter med deperesjon, og gjort det LENGE. Jeg har ofte prikking i huden, nummen osv. I ansiktet(spesielt kinnene, under øynene osv) og hendene spesielt . Ubehagelig! Jeg har balanseproblem synes jeg. Jeg kan plutselig miste balansen, svimmel. Og ofte talefeil. Snakker alltid feil, og blander alt.
Jeg har konsentrasjonsproblemer, og glemmer fort.
Er trøtt hele tiden, og sover ofte om dagen. Skjelver . spesielt når jeg holdr på med ting.

Smerte i ansiktet, spesielt kjeven. Vondt å gape, tygge osv. men det gikk over.
Jeg leste og at du kan kjenne forskjellige symptomer på MS?
Tror du jeg kan ha det?

Jeg er så redd for jeg har det! Jeg har sjekker alt annet hos legen min finner ingenting galt. Kan jeg kreve å ta en MR?
Er det sjelden sykdom?
Kan jeg dø av den?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 25. januar 2013, klokken 19:08

Symptomer på MS kan ramme alle steder av kroppen siden vi har nerver i alle kroppens hjørner.


*  Nystagmus: Ses av legen under den nevrologiske undersøkelsen når du bes kikke helt mot venstre eller høyre. Dersom øyet beveger seg ("slår") hurtig frem og tilbake kalles det nystagmus.

**Optikusnevritt: Betennelse av synsnerven
. Et vanlig startsymptom ved MS og som gir tåkesyn eller dobbeltsyn på ene øyet. Dette symptomet kan starte flere år før andre symptomer oppstår.




Hva er MS?


MS er forkortelse for multippel (mange) sklerose (harde) og viser til det man ser på et MR bilde av hjernen eller ryggmargen til disse pasientene, nemlig mange harde områder. Disse harde områdene med økt bindevevsdannelse fremstår som hvite flekker på MR-bildet og de oppstår plutselig ett sted og så plutselig et annet sted i hjernen eller ryggmargen. Det er dette som er typisk for MS, det at det oppstår sklerose i deler av sentralnervesystemet som ikke har noe felles med hverandre. Den ene gangen kan det oppstå sklerose i den delen av hjernen som har med synet å gjøre (på synsnerven), en annen gang i et område som har med muskelkraften i en arm å gjøre, deretter kanskje området av hjernen som styrer følesansen. Dette er helt forskjellige områder av sentralnervesystemet. De deler hverken blodforsyning eller utvikler seg fra samme utgangspunkt i fosterstadiet. Ett av hovedkriteriene for at man kan mistenke MS er derfor at det oppstår minst to nevrologiske symptomer (f eks synstap, følelsestap eller redusert muskelkraft) eller ses to skleroser på MR, som ikke stammer fra samme om rådet i hjernen og at det går minst 30 dager mellom hvert nevrologiske utslag. I tillegg kan man gå videre med andre tester, noe vi skal snakke mer om under.


Man tror MS er en autoimmun sykdom, dvs en følge av at pasientens eget immunsystem angriper noe i ens egen kropp, i dette tilfellet nervebekledningen i hjernens hvite substans (mer om dette lenger ned). Det hersker også en rekke andre teorier, men dette er nok den viktigste, og den fremtidige behandlingen støtter seg i stor grad på denne teorien.


De vanligste førstesymptomene (debutsymptomene) ved MS er følelsestap, synstap, redusert muskelstyrke, dobbeltsyn, problemer med gangen og balanseproblemer, i den rekkefølgen. Andre symptomer kan være kramper, kronisk tretthet, smerter, problemer med å kontrollere blære eller tarm, taleproblemer, forstyrrelser i logisk tenkning (beregninger, evnen til å forestille etc.) eller psykose. Noen har flere av symptomene når de oppdages, andre har bare ett. I Sistnevnte tilfelle er det vanskelig å stille diagnosen bare på klinikken alene (symptomer og sykehistorie), siden "kravet" som nevnt er at det må kunne påvises minst to "anfall", eller schubs som det kalles (nevrologiske utslag) i minst to ubeslektede deler av sentralnervesystemet (hjerne + ryggmarg) med minst 30 dagers opphold mellom dem. Da må man i så fall benytte andre metoder i tillegg, noe som ofte blir aktuelt uansett for å stille en så sikker diagnose som mulig. Det er spesialister i nevrologi og radiologi som stiller diagnosen, ikke fastlegen. Fastlegen får derimot den viktige mistanken, og henviser deretter umiddelbart.


Hvordan stilles diagnosen MS?


MR er én av de diagnostiske metodene, men man kan også ta prøve av ryggmargsvæsken for å teste den i et elektrisk felt (isoelektrisk fokusering) for å sjekke hvordan proteinene i den vandrer og fordeler seg (elektroforese av cerebrospinalvæsken), og man kan utføre tester som påviser om hjernen reagerer dårlig på f eks stimulering av syn eller berøringer; tester som på engelsk heter VEP, Visually Evoked Potential og SEP, Sensory Evoked Potential.


Hvorfor tar man MR ved MS-utredningen?


MR: Hjernen er inndelt i hvit substans og grå substans. Den hvite substansen består av tett i tett med nerver som er kledd med noe som heter myelin. Myelin omgir nervene akkurat som plasten kler en wiren i en ledning. Myelinet gjør at nervesignalene kan vandre raskere. Den grå substansen er området all analyseringen foregår og kalles også hjernebarken (ytterkantene av hjernen sett på tegningen). Disse cellene har ikke myelinbekledning og er derfor ikke hvite, men grå. Ved MS er det myelinet som blir ødelagt av en betennelsesprosess, og som ved all annen betennelse, uansett hvor den foregår i kroppen så legges det etter hvert ned bindevev som ledd i reparasjonsprosessen. Det er dette bindevevet som ser ekstra hvitt ut på MR-bildene (det er hardt, dvs sklerotisk). Derav navnet multippel sklerose. Bildet av hjernen her viser at pasienten har hatt mange schubs (angrep/forverringer med nevrologiske utfall) og områdene av hjernen har ingen tilknytning til hverandre sirkulasjons- eller utviklingsmessig. Dersom pasienten hadde symptomer som kan knyttes opp mot disse områdene så har han fått MS. Jeg skriver "han" av språkmessig enkelthets skyld, men faktum er at dette er en sykdom som forekommer dobbelt så hyppig blant kvinner.




Hvorfor gjør man elektroforese ved MS?


 ELEKTROFORESE AV RYGGMARGSVÆSKEN: Gjennom et sprøytestikk i ryggen kan legene hente ut ryggmargsvæske. Væsken drypper de ned på et geleaktig materiale. Deretter setter de på strøm omkring som gjør at de ulike proteinene (eggehvitestoffene), i dette tilfellet antistoffer, vil vandre i et bestemt mønster. MS er antatt å være en autoimmun sykdom, dvs en sykdom hvor ens eget immunsystem angriper noe i ens egen kropp. I dette tilfellet tror immunsystemet at myelinet er noe fremmed som må tilintetgjøres. Og det blir det dessverre også. I forskjellige deler av hjernen, til forskjellige tider, med eller uten symptomfrie perioder imellom. Geléen blir deretter "fremkalt" for tolkning. Borreliose kan gi et tilsvarende bilde både på elektroforesen og klinisk (symptommessig). Borrelia er derfor en viktig såkalt differensialdiagnose, dvs blant de sykdommene med liknende prøvesvar og symptomer som må utelukkes. 


LES OGSÅ: Er det flåttbitt jeg kan ha fått?




Hvorfor utfører man stimulusfremkalte svarpotensialtester (evoked responses) ved MS?


Dersom myelinet, dvs den nervebekledningen som gjør at nerveimpulsene ledes raskt og effektivt ødelegges, ledes signalene dårligere fra der stimulansen (f eks berøringen) skjer (huden) til der den oppfattes (hjernen). Hjernen, dvs hjernebarken, den grå substansen, den delen som tolker at det er en berøring som skjer, mottar ikke nok, eller noen informasjon dersom myelinet er ødelagt. Personen vil med andre ord ikke kunne kjenne berøringen. Hjernen får jo ikke beskjed om berøringssignalet ikke kommeer frem. Det finnes forskjellige navn på disse testene alt etter hva man tester. Tester man om synsnervene når hjernen eller ikke kalles det visually evoked potentials, eller synsstimulusfremkalte svarpotensialer osv.


Hvordan utvikler MS seg?



  • Relapserende-remitterende MS: MS kan komme og gå og det kan gå mange måneder eller år mellom hvert nye "anfall", eller schub som det riktigere kalles. Denne formen er vanligst og har også best prognose med tanke på hvor invalid man eventuelt blir. Denne typen kan derimot gå over til å bli sekundær progressiv (neste punkt).

  • Sekundær progressiv MS: Etter en slik komme-og-gå periode (relapserende-remitterende MS) kan den gå over til å bli kontinuerlig gradvist verre. Man slutter med andre ord å få symptomfrie perioder innimellom.

  • Primær progressiv MS: Noen får en form for MS hvor den bare blir verre og verre helt fra aller første symptomet, dvs man har ikke symptomfrie perioder i det hele tatt når sykdommen først har startet.


Hvor vanlig er MS?


Man vet ikke helt hvorfor, men MS finnes bare på den nordlige halvkule. Folk kan flytte fra sørlige halvkule som friske, men bli syke med MS først når de flytter til den nordlige. Det betyr at det enten må være noe her oppe som forårsaker den, eller at det er noe her oppe som utløser den. Alt fra allergi, noe i maten, virusinfeksjoner, arv og autoimmunitet har blitt spekulert i.


Her i Skandinavia har man 50 promille sjanse for å få MS (dvs 50 av 1000 får det). Sykdommen begynner som regel i 20-40 års alderen.


20% er dessverre døde etter 20 år, mens for de fleste er problemet først og fremst at man blir ufør eller mindre selvhjulpen, noen rullestolbundet. Hos noen stopper sykdommen plutselig opp. Det går best med dem som har den varianten av MS som slår seg av og på (relapserende-intermitterende type).


 


Håper du har blitt litt klokere. Det du nå må gjøre er å diskutere med fastlegen din om det er grunnlag for å henvise deg til en MR. Dere må diskutere om du har hatt nevrologiske symptomer som stammer fra skader i områder av sentralnervesystemet som ikke har med hverandre å gjøre og om det har gått minst 30 dager mellom hver såkalt schub. I så fall kan det være aktuelt med et MR-bilde, og hvis det der ses sklerose (hvite områder) henviser legen din deg til nevrolog som tar eventuelle andre nødvendige undersøkelser (grundig sykehistorie, grundig nevrologisk undersøkelse, stimulusfremkalt responsundersøkelse og ryggmargsprøve til elektroforese/isoelektrisk fokusering).Du har hatt en del symptomer som kan minne om MS og at det kan være fastlegen din finner det helt naturlig å ta et MR-bilde. På henvisningen til MR må fastlegen din da fortelle om alle disse symptomene du nevner og så må man se om man ser sklerose i disse områdene i hjernen som har med tale, balanse, følelse i ansiktet å gjøre etc.


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon