Hvordan går legen frem for å finne ut hvor blodet i avføringen kommer fra?

Innsendt spørsmål

Hvorfor blør jeg fra endetarmen? Jeg har vekselvis normal/hard avføring og diare. Det kan gå dager/uker mellom ­hver gang jeg får diare. Etter ha vært på toalettet 3-5 ganger ved diare kommer det mye friskt blod i forbindelse med toalettbesøk. Det renner/drypper blod. Jeg var til koloskopi for ca. 2 mndr. siden. Det ble funnet store innvendige hemmoroider, rett innefor åpningen og en liten polypp lengre opp. Polyppen ble fjernet. Ellers alt normalt. Det hender jeg får litt blod på toalettpapiret når avføringen er normal, men blødningene kommer bare når jeg har diare. Det kommer forholdsvis mye blod (toalettskålen ser ut som den er fylt med rent blod). Kan dette være hemmoroidene? Trodde de ville blø når avføringen var hard, ikke når jeg får diare.

SYKEHISTORIE: Flere i familien dødd av kreft. Far døde av kreft i fordøyelsessystemet i en alder av cirka 40 år.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 26. november 2012, klokken 21:44


SKOPI: Det finnes flere former for skopi av tarmen. Anoskopi er en metode som ser på de aller ytterste (nederste/siste) 0-15 cm av tarmen. Ved rektoskopi kan man studere de nederste 15-25 cm av tarmen. Ved sigmoidoskopi kan man se de neste avsnittene av tarmen, som regel den nedre delen av venstre side av tykktarmen (mer om dette under).




Hva er årsaken til friskt rødt blod i toalettskålen og på avføringen?


SKOPI AV TARMEN: Anoskopi og rektoskopi er metoder hvor man ser på den ytterste delen av tarmen gjennom et anoskop og rektoskop. Man klarer ikke å se skikkelig den aller ytterste delen ved hjelp av koloskopi. Koloskopi, dvs metoden hvor man ved fleksibelt lysrør kan kikke på hele tykktarmen, krever at man blåser opp tarmen foran lysrøret. De klarer ikke å blåse opp den aller ytterste delen av tarmen (endetarmen) på grunn av at luften lekker ut. I stedet kikker de på den ytre delen ved hjelp av trakteformede instrumenter.




 


LES OGSÅ: Hva gjør du om du ser blod i avføringen?


Fargen på blodet kan hjelpe legen med å gjette hvor blodet stammer fra


Det aller første legen må gjøre er å kjenne etter med fingeren i endetarmsåpningen til pasienten. Dette er for å kjenne kuler eller harde partier. Det er ikke sikkert alt synes gjennom skopien. Når så er gjort, avhengig av problemstillingen, kan man velge å begynne med anoskopi for å studere de aller ytterste delene av endetarmen. I ditt tilfelle er det nødvendig å undersøke med anokopi siden du har sett friskt, rødt blod. Det at blodet er friskt rødt betyr at det ikke har rukket å bli brutt ned ennå. For at blod skal rekke å brytes ned og bli mørkt må det komme fra lenger inn i tarmen, som regel fra oversiden av sigmoideum. Sigmoideum slutter omtrent der det står skrevet sigmoidoskopi på tegningen. Starter vi ytterst heter det først anus, området lenger inn heter rektum, deretter begynner partiet som kalles sigmoideum i høyresvingen og sm strekker seg opp til der det står skrevet sigmoideum omtrent. Blødning fra hele dette området vil presentere seg som friskt rødt på avføringen eller i toalettskålen. Dersom blodet er mørkt har det som regel stammet fra et sted høyere opp i tarmen.


Siden du har sett blodet sprute ut i toalettskålen må det bety at det er en hemoroide som har sprukket. Dessuten må den ha sittet langt ute. En hemoroide som sprekker lenger inne ville ikke kunne sprute rundt i toalettskålen. Det ville bare komme sivende ut eller feste seg på avføringen. Ut i fra hva jeg kan lese har du litt av begge deler. Det er vanlig.


Når fingertesten og anoskopien er gjort gjør legen en vurdering på om det er nødvendig å kikke enda lenger inn i tarmen. Dersom en blødningskilde ikke er sett ved anoskopien så legen kikke lenger inn. Neste trinn er da rektoskopi eller sigmoidoskopi. Akkurat hvor langt de ønsker å gå opp avhenger av om de finner en forklaring lenger ned eller ei og hvilke symptomer du måtte ha i tillegg til den friske blødningen.


Mistenkes kreft må de se lenger inn i tarmen selv om de ser blødende hemoroider ytterst


Dersom du har et ufrivillig betydelig vekttap og har vært lenge trøtt og slapp ville de helt sikkert ha kikket gjennom hele den delen av tykktarmen hvorfra det kan tenkes å komme friskt blod fra om det blør. Dette selv om de finner hemoroider ved ano- eller rektoskopien. Det kan jo tenkes at man har både hemoroider pluss kreft lenger opp, slik at ved den minste kreftmistanke må man undersøke alle delene av tarmen man mistenker selv om det finnes andre blødningskilder lenger ut. Det er jo så vanlig å ha hemoroider.


LES OGSÅ: Forskjellen på hemoroider og kreft


Friskt rødt blod kan stamme lenger oppe fra, om du har diaré


Hos deg har de faktisk gjort en koloskopi. Dette var kanskje på grunn av slektshistorien, dvs at de kanskje mente du kunne være ekstra disponert. Men det er jo greit, da har du fått utelukket alvorlig sykdom i hele tykktarmen, dersom de i tillegg har gjort anokopi. For å gjøre det hele litt komplisert så kan man aldri være hundre prosent trygg på at rødt blod stamme fra nedre deler av tarmen. Det kan jo være at avføringen vandrer så raskt gjennom tarmen at den ikke rekker å bli brutt ned. Da kan blødning også overfor sigmoideum fortsatt være rødt når det kommer ut. Det kan jo være derfor de gjorde en koloskopi. Siden du har diaré. Likeså kan blødning være mørk selv om blødningskilden stammer fra nedre delene av tarmen dersom avføringen vandrer veldig tregt i tarmen, som ved forstoppelse.


En annen indikator på at blodet ditt må stamme fra de ytterste (siste/nederste) delene av tarmen er at blodet ligger utenpå avføringen og ikke er blandet inne i avføringen i tillegg. For at blodet skal ha klart å blande seg inne i avføringen det ha stammet fra lenger oppe i tarmen et sted. Det er eneste måten blodet kommer seg inn mot sentrum av avføringen på.


Blødningen stammer nok ikke fra magen. Da ville avføringen ha vært mørk. Det går an å ta en immunologisk test for blod i av føringen. De immunologiske testene kan avdekke fra hvilken halvdel av tarmen blodet stammer fra.


Polyppen får du svar på per telefon eller brevsform fra legen som fjernet den. I brevet vil det stå om den trenger noen spesiell oppfølging også.


Sammendrag

Siden tykktarmen er undersøkt og frikjent stammer nok blødningen fra endetarmen. Denne mistanken styrkes dersom blodet er friskt rødt, blodet ligger utenpå avføringen  og blodet dessuten spruter ut i toalettskålen, samt at du ikke har ufrivillig vekttap, langvarig tretthet eller langvarig slapphet, som du ikke kan forklare på andre måter. Har du heller ikke slim i avføringen eller magesmerter (og evt feber) mistenkes heller ikke betennelsestilstander i tarmen. Ta eventuelt en immunologisk test for okkult (skjult) blod i avføringen, men det burde være unødvendig. Slik test heter FOB-test, mens en vanlig, ikke-immunologisk test for skjult blod i avføringen heter Hemofec. Hemofec viser bare om det er blod eller ikke. Ikke hvor det stammer fra. Hemofec vil slå ut hos deg uansett siden du har hemoroider, så den testen er ikke til noen særlig hjelp for å utrede tarmblødning hos dem med hemoroider. Testen får du av fastlegen og er en hjemmetest.


 


 


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon