Hvordan kan jeg vite om det er leddgikt og ikke bare muskulært/sener?

Innsendt spørsmål

Fikk feber den 15 oktober. Ble feber fri den 23 oktober. Jeg hadde da vondt i kroppen. I tillegg hadde jeg vondt og var stiv i begge hendene mine. Da feberen var over var jeg forsatt stiv og hadde vondt i begge hendene mine. Jeg startet med Voltaren den 12 nov . Voltaren hadde effekt. Først ble jeg god i høyre hånden min. Deretter i venstre hånden. I dag har jeg vondt i en finger. Langefinger på vestre hånd. Legen tok blodprøver av meg og jeg hadde D-vitaminmangel. Den lå på 24. Hun fortalte at revmaprøven var lett forhøyet. I følge henne skulle den være 6 og jeg hadde 9. Ettter dette begynte jeg å spise Omega 3 og D vitamin den 12 desember. Jeg merker at jeg ikke er så stiv på morgenen og ikke har så smerter i fingeren lenger. Men kan ha smerter i løpet av dagen. Jeg er ikke hoven eller rød på fingeren. Jeg kan av og til ha en "knekkelyd" i fingeren. Jeg er fortvilet og har gått lenge med en bekymring for hva dette kan være. Legen mener vi skal ta nye blodprøver i feburar når det har gått 2 måneder. Hva skal jeg gjøre?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 13. oktober 2014, klokken 21:41

Hvordan kjennetegnes revmatisk (inflammatorisk) leddgikt?


Jeg antar du lurer på om du har gikt eller ikke. Eventuelt noe annet. Revmatisk leddgikt har en tendens til å starte i små ledd, og i de samme leddene på begge sider av kroppen, f eks de innerste og midterste leddene på fingrene på begge hendene. Ledd som er rammet av revmatisk leddgikt er røde og varme i tillegg til at de er vonde og hovne. Når leddene er i en slik fase skal man ta senken (SR) og/eller hurtigsenken (CRP). Dersom disse prøvene er forhøyet, og det ikke er noen annen infeksjon i kroppen som kan forklare hvorfor de skulle være forhøyet, så skyldes sannsynligvis forhøyelsen tilstanden inne i leddene. Da kan dette dreie seg om en betennelse inne i leddene. En slik leddbetennelse kan skyldes krystalldannelse i leddene (urinsyregikt eller krystallartritt), bakterieinfeksjon, revmatisk leddgikt eller det som kalles reaktiv artritt, dvs en leddbetennelse etter for eksempel en tarminfeksjon.


Hvordan skiller man årsakene til leddbetennelser fra hverandre?



  • Revmatisk leddgikt: Flere små ledd rammet, de samme leddene på begge sider av kroppen. Revmatisk leddgikt er bare én av en rekke såkalte inflammatoriske leddgikter. Noen av disse leddgiktene kan starte som betennelse i små eller store ledd i kroppen, mens andre starter med uttalt morgenstivhet (kommer ikke igang på morgenen før det har gått bortimot en times tid).

  • Krystallartritt:

    • Urinsyregikt: Ofte stortåen. Starter veldig akutt. Urinsyrenivået (blodprøve) er forhøyet. Mange har hatt det før, i samme tåen, og kjenner igjen symptomene. Kan utløses av alkohol og kjøtt, blant annet.

    • Kalsiumkrystallartritt: Utfelling av krystaller akkurat som ved urinsyregikt, men av kalsium i stedet. Også her skaper krystallene akutt og voldsom betennelse, men først og fremst i ledd som allerede er rammet av slitasje (artrose). For å skille mellom de to krystallartrittene kan man også trekke ut litt av leddvæsken og kikke på den i mikroskop. Når man trekker ut leddvæske fra et ledd md væske i vil man også umiddelbart kunne se på væsken om den er bakterielt infisert.



  • Bakteriell artritt: Infeksjon i leddet. Akutt start, med rødme, hevelse, smerte og varme akkurat som de andre artrittene. Mistenker legen dette skal man legges rett inn. Det er viktig med tidlig igangsetting av antibiotika for å redde leddflatene. Dersom leddbetennelse oppstår etter en sårinfeksjon, eller en blodforgiftning (da er man veldig dårlig før leddplagene starter) skal man mistenke bakteriell artritt. Oftest er det tidligere skadde ledd som rammes av bakteriell artritt, hos den med samtidig bakterier i blodet, eller sårinfeksjon. Har man nylig fått kortison i et ledd skal man også mistenke dette. Veldig ofte er det bare ett ledd som er rammet (et stort ledd; håndledd, kne, albue, hofte, skulder) og man kan ha hevelse av lymfeknutene i området.

  • Reaktiv artritt: Oppstår etter en infeksjon et annet sted i kroppen. Slike infeksjoner kan være Borreliose (som følge av flåttbitt), tarminfeksjoner (Salmonella, inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom) eller infeksjoner i urinveiene (klamydia eller gonoré m. fl.). Man blir som regel innlagt akutt for øyeblikkelig behandling når man har reaktiv leddgikt. Leddet ser ut som ved de andre artrittene og allmenntilstanden er påvirket. Vanskelig å skjelne fra bakteriell artritt så man legges inn akutt.

  • Slitasjegikt (artrose): Dette oppstår ikke akutt, men snikende over mange år. Man har gjerne en historie av langt/tungt arbeid bak seg, hvor arbeidet har belastet de aktuelle leddene. Leddene kan reagere på værskifte, være vondest i starten av arbeidsbelastningen for så å tone seg ned litt og de kan være hovne, vonde, varme og litt røde, men CRP og SR er alltid normal og allmenntilstanden vil ikke være påvirket. Etter noen tid med slitasjegikt oppstår det reaksjoner i benvevet omkring (Heberdenske og Bouchardske knuter). Tilstanden skyldes at brusken i leddet er slitt vekk etter hard og/eller lang tids bruk og er en naturlig del av aldringsprosessen, kan ramme i varierende grad og oppstår raskere jo hardere man har belastet de aktuelle leddene. Et røntgenbilde er alt som skal til for å avdekke slitasjegikt (atrose).

  • Periartikulær betennelse: Dette var et utrivelig uttrykk, men peri betyr omkring, og artikulær er en fornorskelse av gresk og viser til leddet. Periartikulære betennelser er dermed betennelser som sitter omkring leddet og ikke i leddet. For eksempel kan en senebetenelse få det til å se ut som en leddbetennelse dersom senen festes nært leddet, noe de vanlig vis gjør. Det er en måte å finne ut om betennelsen stammer fra omkring leddet eller innenfra leddet. Legen sjekker deg da for såkalt aktiv og passiv bevegelse. Ved passiv bevegelse skal du ikke hjelpe legen med å bevege leddet, men bare legen skal bevege leddet for det. Har du vondt i leddet da så er det ikke fordi du bruker senen eller musklene omkring leddet, men fordi leddet beveges. Årsaken til betennelsen må derfor sitte inne i leddet. Da kan det dreie seg om en av de andre tilstandene som er nevnt over. Har tilstanden oppstått akutt og ikke vart mer enn 6 uker er det lite sannsynlig at det er slitasjegikt eller revmatisk leddgikt. Har tilstanden vart mer enn 6 uker kan det være revmatisk leddgikt dersom SR/CRP er forhøyet; hvis ikke er det artrose (slitasjegikt).

    Dersom du ikke får vondt i leddet under den passive bevegelsen (legen som beveger leddet ditt uten at du hjelper til med sene eller muskel omkring leddet) sitter nok årsaken utenfor leddet. Dette kan legen bekretfe ved at du får vondt ved den såkalte aktive bevegelsestesten. La oss si det er et pekefingerledd du har vondt i, eller som det føles ut som at smerten kommer fra; legen vil da at du forsøker å bevege på leddet mens han låser leddet fast så du ikke får bevegelsesutslag i det. Får du da vondt så er det fordi du strammer muskler eller sener, og ikke fordi leddet beveger seg (fordi legen hindrer det i å bevege seg). Årsaken sitter med andre ord i sene eller muskel i nær tilknytning til leddet.Eksempler på periartikulære betennelser er slimposebetennelser, fibromyalgi eller vanlige sene- og muskelbetennelser etter feil- eller overbruk.


Blodprøvene man tar for revmatisme er som regel villedende om man ikke har sterk nok mistanke om leddgikt. Det er i mange tilfeller unødvendig at fastleger tar dem siden dette er blodprøver som gjerne benyttes under den videre utredningen og ikke for å stille diagnosen. Det er tilstrekkelig at fastlegen stiller diagnosen leddgikt, så kan heller spesialisten finne ut om det er revmatisk leddgikt, sjøgrens syndrom, polymyositt, systemisk sklerose eller andre former for inflammatoriske leddgikter. Siden dette er blodprøver som kan slå ut som om man er syk, selv om man er frisk, så skaper de lett bare mer forvirring for legen. Om sant skal sies tas de noen ganger av fastlegene først og fremst fordi de håper de skal være normale og at de dermed ved å vise til blodprøvesvaret kan overbevise pasienten at alt er normalt, men så skjer det altså at de noen ganger slår ut og da har legen et forklaringsproblem for pasienten. Og hvordan kan han la vær å henvise videre til spesialist? Tror legen prøven vil slå ut så kan han derfor like godt henvise med det samme. Spesialisten tar blodprøvene (om igjen) uansett.

Noen fastleger har satt seg godt inn i hva disse blodprøvesvarene egentlig betyr og klarer å tolke dem. Da kan det være greit å ta dem, dersom han allikevel har tenkt å henvise, slik at spesialisten finner en grunn til å kalle inn pasienten tidligere (kan korte ned ventetiden til pasienten). Det krever da at fastlegen har tatt de riktige revmaprøvene, noe som er litt komplisert.


En vanlig virusinfeksjon i kroppen kan som mange vet også gi muskel- og leddplager. Dette er også noe dere må vurdere, siden du hadde samtidig feber.Videre er det noen ganger aktuelt å lytte på hjerteklaffer etter bilyd på disse og sjekke huden for misfarginger eller knuter for å utelukke at det ikke er betennelse på hjerteklaffene (endokarditt) som er årsaken (gir som regel langvarig feber uten at man finner årsaken, pluss at man hører bilyd over hjertet).


Jeg kan ikke se at du har tatt SR/CRP under perioder med leddsmerter. Dette må dere lage en avtale om. Avtalen må gå ut på at du får lov til å møte rett på laboratoriet for å ta en rask blodprøve på de verste dagene dine, og helst ikke når du er syk i tillegg, siden dette også kan øke CRP/SR. Da klarer man ikke å avgjøre årsaken til eventuell stigning.


Knekkelyden er ikke farlig. Det er bare væsketrykket innenfor leddkapselen som endrer seg når du klemmer sammen leddet. Det er ikke farlig (ikke i fingerledd, men kan føre til at ledd i nakke eller rygg blir overbevegelige om du stadig "knekker" leddene der).


Konklusjon:


Du må påse at det tas SR/CRP i dårlig fase. Legen din må teste aktiv og passiv bevegelighet. Skulle de bli røde og varme i tillegg må det skjelnes mellom de ulike artrittene. Artrose kan ses på røntgen. Ved feber, redusert allmenntilstand og samtidig høy SR eller CRP er det alltid hast. Noen giktformer utvikler seg snikende, og da er det en god idé å følge deg over litt større tidsrom i stedet. Heller ikke en spesialist vil kunne oppdage leddgikter i så tidlig fase. Slike pasienter kan noen ganger fortelle at ens mor for eksempel, hadde samme sykehistorie med treg og snikende utvikling, før f eks revmatisk leddgiktsdiagnosen ble stilt.



INFLAMMATORISK LEDDGIKT? Stammer plagene fra leddet? Ref aktiv og passiv bevegelse. Hvis vondt ved passiv bevegelse: har plagen vart mer enn 6 uker? Hvis ja, er leddet inflammert (rødt, hovent etc), er SR/CRP høy eller har du påvirket allmenntilstand? Hvis ja igjen kan det være en inflammatorisk leddgiktsform, for eksempel revmatisk leddgikt (i så fall starter det gjerne i små ledd i hender, på begge sider).

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon