Hvordan kan jeg vite om hodepinen er alvorlig?

Innsendt spørsmål

­Siden i midten av Juli har jeg hatt hodeverk.Det begynte med et par dager i uken.Nå den siste mnd har jeg hatt det minst 3 dager i uken og max 6.Det er konstant hele døgnet og dagene er etter hverandre.Jeg kan legge meg med hodepine og vokne med det.
For 2 dager siden hadde jeg så vondt at jeg følte meg kvalm, humørsvingninger og følte det svei i øynene..
Jeg begynner å bli veldig engstelig for at det er noe fryktelig galt.Tar lett til tårene og har kort lunte .. det er vondt å være ute i solen,føler det skjærer et lyn gjennom hjernen..
prøver å ta paracet,ibux men merker ingen forskjell.
Smertene sitter i tinningene å i pannen.
Er veldig spent på svar.Holder på å bli gal..

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 10. juli 2013, klokken 10:19

Det kan være nyttig å kjenne til hodepinens alarmkriterier


Hva er symptomene på alvorlig hodepine?


I disse tilfellene må du søke øyeblikkelig hjelp hos lege for hodepinen (hodepinens alarmkriterier):



  • Hjerneblødning? Svært sterk hodepine som kommer i løpet av minutter og av en smertetype du ikke har kjent tidligere. Mange blir i tillegg lyssky og nakkestive og ligger krøket i senga med stiv nakke under dynen for å hindre nakkebøy og for å gjemme seg for lyset. 

  • Første gangs hodepine eller plutselig endring av smerten til en smertetype man ikke har kjent maken til tidligere i sitt liv skal føre til legesjekk dersom man er over 50 år.

  • Forverring ved økt trykk: Alle må søke lege snarest dersom hodepinen forverres når man hoster/nyser, lener seg fremover (hodet ned/bukker dypt) eller når man anstrenger seg (trykker/presser) under avføringen. Også personer med bihulebetennelse vil oppleve forverring av hodepinen under disse omstendighetene, men den som har bihulebetennelse pleier ikke å ha noen problemer med å skille mellom dette og annen hodepine. Ved bihulebetennelse er man i tillegg forkjølet og dårlig i forkant. Deretter kommer trykket  i hodet (bihulebetennelsen).

  • Om man har morgenhodepine eller våkner av hodepinen. Det klassiske er at godartet hodepine gir seg etter søvn. Gjør den ikke det, eller du våkner av hodepine kan det bety at trykket inne i hodet har økt, hvilket kan skje i tilfelle svulst. Ikke alle svulster er ondartede, men selv en godartet svulst kan gjøre skade inne i skallen siden skallen ikke kan gi etter for økende trykk. Hjernevev kan på denne måten bli sammentrykket og ett av de første tegnene på dette er hodepine, kvalme og/eller oppkast.

  • Synstap. Kan da dreie seg om betennelse i tinningspulsårer (temporalisarteritt); en tilstand som skal ha umiddelbar behandling med kortison (steroider) for å berge personens syn.

  • Endret personlighet i tillegg til hodepine. Et sent tegn ved hjernesvulst.

  • Hjerneslag? Dersom det oppstår nevrologiske symptomer som lammelser, kramper, følelsesforstyrrelser eller bevissthetstap etc. Enkelte migreneformer kan også forårsake slike symptomer, men man skal utredes akutt med tanke på eventuelt hjerneslag først.


LES OGSÅ: Hva er hjerneslag og hvordan får man egentlig det?


Hva er årsaken til hodepine?



  • Spenningshodepine, også kalt tensjonshodepine, men man vet egentlig ikke helt hva som er årsaken. Mange kan være anspent i muskulaturen uten å ha spenningshodepine. MAn tror vel helst at denne hodepinen skyldes at personen har blitt overfølsom for smertesignaler. Det andre oppfatter som ubehag oppfatter spenningshodepinepasienten som smerte. Dette er vanlig hos personer som utsettes for stress og psykisk overbelastning over tid, eller ved uklart syn hvor man hele tiden må anstrenge øyemusklene for å se klart. Spenningshodepine kjennetegnes ved at hodepinen er trykkende og føles som et stramt bånd rundt hele hodet, til forskjell fra den vanligste migreneformen hvor hodepinen er halvsidig og pulserende. Spenningshodepine kan vare flere dager i strekk, eller enda lenger, og vedkommende kan kjenne ubehaget igjen fra tidligere anfall. Det er vanlig å være svimmel samtidig. Når man undersøker eller intervjuer en person med spenningshodepine får man ikke fram noen av alarmsignalene som er listet opp ovenfor. De aller fleste med spenningshodepine kommer i mål med livsstilsendring (kost, mosjon og kroppsholdningsendringer) og fysikalsk behandling.

  • Migrene: Hodepinen pulserer/dunker og sitter som oftest bare på ene siden av hodet. Man blir vár for lyd og lys og har lært at man føler seg best om en får ligge på et mørkt og stille rom og sove den av seg. En fjerdedel av alle med migrene har forvarsler i form av sikksakk-mønstret lysglimt (aura) før selve hodepinen setter inn. Hodepinen kan vare opptil et døgn, men noen få utvikler en kronisk variant. Samme persom kan ha både migrene og spenningshodepine. Undersøker man en migrenepasient så finner man sjelden noe klinisk galt. De har ingen alarmsignaler. Typisk for migrenen er at den utløses av noe bestemt. Dette kan være lukt, lyd, stress, søvnmangel, alkohol eller annet. Den utløsende faktoren kan være vanskelig å finne. Det lønner seg derfor å føre en hodepinedagbok for å spore opp hva som utløser hodepinen så triggeren kan unngås om mulig. Migrene kan nyte godt av behandling hos naprapat/kiropraktor/osteopat/fysioterapeut selv om det ikke er muskelspenninger som er årsaken, men muskelbesvær eller låsninger kan redusere terskelen for å få nye anfall. Har man ofte migrene har man som regel svært god effekt av forebyggende tablettbehandling i form av blodtrykksmedisin i lave doser. Har man sjeldne anfall, men klarer ikke å unngå dem, så kan anfallsmedisin være løsningen. Migrene antas å være underdiagnostisert. Spesialistene mener at personer som søker legehjelp for hodepinen har migrene inntil det motsatte er bevist, og ikke bare en spenningshodepine, siden sistnevnte ikke gir plager sterke nok for å gå til lege for.

  • Klasehodepine, også kalt clusterhodepine eller Hortons hodepine. Serier av hodepineanfall hvor smerten er intens (!) og sitter bak øyet. Anfallene finner oftest sted på natten og varer fra et kvarter til opptil tre timer.

  • Medisinutløst hodepine: Smertestillende, inkludert migrenemedisin, hvis brukt feil, kan gi kronisk hodepine. Ved feil bruk av medisin mot hodepine kan man på et tidspunkt bli avhengig av dem. De betyr at det oppstår hodepine dersom man forsøker å slutte med dem. Den som er daglig plaget med hodepine, som benytter medikamenter av typen smertestillende, betennelsesdempende eller migrenemedisin og som får forverring av hodepinen når de forsøker å slutte eller trappe ned på medisinen må vurdere at det kan være selve medisinen som har overtatt som utløsende årsak.

  • Trigeminusnevralgi: Strømstøt til hake eller kinn.

  • Posttraumatisk syndrom: Etter hodeskade kan det oppstå et syndrom bestående av en spenningstype hodepine, tretthet, konsentrasjonsproblemer og redusert hukommelse.

  • Høyt blodtrykk: Dette er noe av det første som sjekkes. Selv hos små barn skal blodtrykket måles ved hodepine.

  • Hjernesvulst: Det er som regel ikke hodepinen som er det første symptomet på en hjernesvulst, men heller kramper, lammelser, følelsesforstyrrelser, språkproblemer eller problemer med bevegelser, skriving eller annet, avhengig av hvor svulsten sitter. Senere, når svulsten har vokst seg større og hevelsen rundt den tiltatt oppstår hodepinen (og evt kvalme og oppkast), og denne blir sterkere når trykket i hodet øker, det vil si når du bøyer hodet nedover, hoster, nyser, er i aktivitet eller bruker magemusklene på toalettet osv. Personligheten kan også forandres og en pupille som utvider seg på ene øyet kan også være symptom på hjernesvulst (klemmer på nerver som går til pupillemusklene). Annen lesing: Kan man oppdage kreft på blodprøve?

  • Hjerneblødning: Subaraknoidalblødning. Svært akutt start. "Pistolskudd i nakken". Nakkestivhet, lysskyhet, ligger krummet i sengen, i mørket eller under dynen. Dundrende hodepine. Noen med utposninger (aneurysmer) på blodårene i hjernen i familien? Uansett familiehistorie skal slike symptomer føre til umiddelbar legekontakt.

  • Temporalisarteritt: Hodepine, kanskje ømhet når man berører tinningene, feber, tretthet, tyggesmerter og sist, men ikke minst: dobbeltsyn eller forbigående synstap. Det er gjerne synstapet som setter fart i legeoppsøkningen, og det er bra, for tilstanden krever umiddelbar behandling med kortison.

  • Drypp og hjerneslag: Snøvlete tale og ensidig kraftsvikt eller lammelse, samt at ene munnviken henger og rynker i ansiktet kan forsvinne. I tillegg kommer hodepine, kvalme/oppkast på grunn av trykkøkningen (hevelsen). Alle symptomene er på ene halvdelen av kroppen. Forskjellen på drypp og hjerneslag er at ved drypp går symptomene tilbake igjen innen det har gått 24 timer.

  • Grønn stær (glaukom): Hodepine, i tillegg til at personer ser regnbuefarger selv om han ser på vanlig (hvitt) lampelys. Synet blir redusert og uklart. Opptrer kun på ene siden. Rød på øyet, men bare rundt regnbuehinnen.

  • Hjernehinnebetennelse (meningitt): Feber, uklar, nakkestiv, intens hodepine, lyssky.

  • Preekklampsi/svangerskapsforgiftning

  • Tilstander hvor hodepinen ikke er det mest dominerende symptomet: Lav blodprosent (anemi), lavt blodsukker (hypoglykemi), menstruasjon, binyresykdom, carcinoid syndrom, polycystisk ovariesyndrom, medikamenter (p-piller, nitroglyserin), forgiftninger, betennelser i øre, øyne eller kjeve, systemiske sykdommer (lupus, mononukleose, inflammatorisk tarmsykdom, AIDS), etter ryggmargsprøve (spinalpunksjon), febersykdom, dehydrering, brå nedtrapping av kaffe, alkohol eller kortison etc. etc.


Konklusjon


Jeg liker ikke at du våkner med hodepine, at den utvikler seg som den gjør og at du opplever lysskyhet. Siden du ikke har nevrologiske utfall (lammelser, følelsestap, språkforstyrrelse etc), hodepinen ikke er hyperakutt og du ikke beskriver smerten som svært intens tror jeg vi skal kunne utelukke hjerneblødning og hjernesvulst og at sannsynligheten heller mest mot migrene, spenningshodepine eller en blanding, og at du kan dra fordel av hodepinekalender, søvn, stressreduksjon, vanninntak og fysikalsk behandling. Men, som jeg har nevnt, blodtrykket må måles og en lege skal ta en kikk på deg for å avgjøre om det skal tas et bilde. Dessuten, dreier det seg om en migrene trenger du kanskje forebyggende eller anfallskuperende behandling mot denne, og dreier det seg om spenningshodepine trenger du henvisning til fysikalsk behandling. Derfor trenger du å reise til legen.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon