Hvordan skal jeg hjelpe min utbrente samboer?

Innsendt spørsmål

­­Hei.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 3 år. Som person er han veldig opptatt av å jobbe mye, slik at han kan kjøpe seg leilighet. Samtidig studerer han fulltid. Han trener også en god del og spiller fotballkamper ved siden av. Han gjør noe heele tiden. Veldig opptatt av å være mange steder samtidig, og gjøre alle fornøyde. Dette har vært situasjonen i disse tre årene. I helgene kan det være verst hvor han jobber, deretter er han med meg, er med venner til sent eller drar ut på byen feks. Dette resulterer i at han kan sove alt fra 4 timer til null, og så dra tidlig på jobb dagen etter. Ofte sover han ikke etter det heller, eller kanskje bare noen timer. Så skjer det samme søndagen. Han tror han klarer å være overalt til enhver tid. Men at er han sånn, er ikke absolutt, han har roligere dager. Men slapper aldri av.

Det siste halvåret har han pratet spesielt mye om hvor mye stress det er i hodet hans. For mye tanker og sveving. Alt er kaos. Nå i de siste ukene har han beskrevet at han føler seg følelsesmessig utmattet også. Han sier han er tom. Han mener han er tom over for foreldre, meg, søsken og venner. Han sier det eneste som kan hjelpe litt på tomheten er trening. Spurte om han kanskje er utbrent, og da sa han "ja jeg er det". "Jeg er ferdig". Han sier alt er et ork. Det er ork å gjøre alt. Han har eksamen i de tre ukene fremover, og samtidig forsetter han å jobbe ved siden av. Han forsetter altså med stress likevel. Han kan også glemme ting han sier han skal gjøre. Som å fikse noe eller å ringe opp igjen. Han mener han er sykt glemsk. Han har også mye kortere lunte enn før. Før ble han aldri sint. Jeg vet ikke om han er noen fysiske plager.

Parallelt med dette har jeg stilt krav til han, og lagt en god del press på at han må være med på ting og være mer til stede i mitt liv. Har lenge tenkt/sagt han er egoistisk som ikke er der mer for meg, men har på mange måter innsett at hans følelsesliv har blitt utmattet, og at det faktisk kan være veldig vanskelig for han. Han mener han elsker meg, men på stadiet han er nå klarer han ikke oppfylle alle mine behov i et forhold. Jeg stoler veldig på hva han sier, for han er en type som er veldig direkte.
Han nevnte også at han føler han må finne seg selv. Han har ikke lyst til å ende forholdet, men ser at jeg lider fordi han er som han er. Han hadde blitt glad hvis han hadde sett meg bli glad. Men samtidig merker jeg han tviler mye mer på oss enn tidligere. Han er mer kynisk overfor mine følelser. Jeg har lest at slike ting oppstår hvis man er utbrent, men om bare er det vet jeg ikke. Han mener også at hvis jeg forsetter å legge så mye press på han, blir det for belastende.

Faren hans ble også for noen mnd siden svært dårlig, og ble lagt inn på sykehus. Han var dårlig en god stund. Men er nå mye bedre.

Da vi snakket om at han er utbrent, nevnte jeg ikke psykolog. Han er veldig maskulin, og ganske sikkert hadde han avfeid det. Men jeg er glad han anerkjenner at han tror han er utbrent. Det er et steg. Men jeg tror ikke han kommer til å stoppe med det første. Familien hans er fra utlandet, og krever veldig mye fra han. En streng familie, hvor moren er svært autoritær. En av grunnene til at han fokuserer på leilighet er at han vil komme seg vekk hjemme i fra.
Jeg kunne skrevet veldig mye om hvordan han er, men dere kan ikke gi en diagnose basert på det her uansett. Så det jeg gjerne vil er å få noen råd. Hvordan bør jeg være mot han? Hvis han ikke er utbrent enda, så er nok veien dit snar. Vil gjerne ha noen tanker overfor hvordan dere oppfatter situasjonen og hvordan han er mot meg.
Sa til han at han kan få litt tid for seg selv hvis han trenger det. Han svarte ikke konkret på det, men har ikke snakket med han på et døgn nå. Skal jeg trekke meg litt unna? Eller skal jeg bare kreve mindre fra han?

Et siste spørsmål, som er noe helt annet. Jeg har ved lysken og på toppen av vagina(samme område som lysk), noen lyse brune flekker. Ligner på pigmentflekker, og har ru overflate. Hva kan dette være?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 29. mai 2016, klokken 21:54

Skulle ønske jeg kunne tatt diagnosen på de flekkene på den beskrivelsen, men det klarer jeg ikke. Væsker de? klør de? Smerter de? Hva startet det som? Hvor lenge har du hatt dem? Etc etc. Eventuelt et bilde, men bilde med svar på de spørsmålene kunne hjulpet.


Når det gjelder partneren din synes jeg dere opptrer med god innsikt og med ærlighet. Dere har endt opp i en situasjon hvor begge trenger den andre mer enn noen gang, men hvem skal gi først og mest? Hvem makter? Slik du legger det frem trumfer hans situasjon din usikkerhet. Slik jeg ser det må du så godt som mulig forsøke å legge deg selv og dine behov for bekreftelse til side, bare stole på de følelsene som var der før hans overbelastning satte inn, og gi fullt fokus på ham. For at han skal komme seg ut av dette må han imidlertid være villig til å legge ned enkelte v ballene som spretter i luften. Han erkjenner å ha et problem, og det er godt. Da er man allerede et stykke på vei.


For meg høres dette ut som en klassisk depresjon.


Symptomer på depresjon:



  • Man ser mørkt på alt.

  • Man finner ingen energi til å finne på ting.

  • Man har ikke lyst til å gjøre det du hadde lyst til tidligere.

  • Søvnmønsteret har endret seg. Vanskelig å sovne og våkner lett.

  • Spisemønster har endret seg.

  • Man våkner på morgenen med klump i halsen og føler ingen hensikt i å stå opp.

  • All energi, våkenhet og overkudd er redusert.

  • Hukommelsen har blitt dårligere (siden en verken er interessert eller konsentrert blir hukommelsen dårligere).

  • Positiv kritikk preller av en, mens negativ kritikk suges inn og tros på.


Høres ikke dette kjent ut?


Jeg tror han kan ende opp sykmeldt. Et "krav" fastlegen bør stille da, etter hvert i det minste, er at den sykmeldte skal takke ja til samtaler med en psykolog, for å bidra aktivt til å bli bedre. Et problem er nemlig at "disse" menneskene kaster seg rett ut i det igjen så snart de har overskudd til det. Dermed blir det langvarig. De trenger litt veiledning på veien. I tillegg kan det være lurt å utelukke lidelser som har depresjon som bare deler av hele symptombildet, slik som bipolare lidelser hvor man er høyt oppe og takler "alt", er seksuelt overaktive, hypre, takler lite søvn og mange jern i ilden for så å ende opp i en depresjon. Inntil det er på han igjenmed ny hyper periode.


Rusmisbruk må også vurderes oppe i dette. Spesielt amfetamin. Hvordan er det med matinntak og søvnbehov? Forsvinner det penger? Selges det unna ting? Fyrer han seg opp om han konfronteres med rusmisbruk? Hvilke omgås han? Man må selvsagt trå vársomt her.


Konklusjon:


Vær tålmodig, forsøk å utsette dine behov og forsøk å få ham til fastlegen (det skader ikke om du forhåndsinformerer fastlegen, men da ville jeg bestilt en time for dette og ikke legge igjen et brev som har stor sannsynlighet for å bli lest først to uker etter han har vært der).


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon