Hvordan skal jeg oppføre meg overfor min utbrente mann?

Innsendt spørsmål

­­Min samboer er utbrendt og sykemeldt på femte uken.. Siden han er selvstendig næringsdrivende så har han jobbet en god del selvom han er sykemeldt. Nå har han reist bort for å trappe helt ned og jeg sitter igjen med to små barn og en haug av spørsmål.. Prøver jeg å snakke med han så er det bare missforståelser og sure miner fra oss begge - vi kommer ingen vei! Jeg prøver så godt jeg kan å være en god kone. Alt av hus, mat, hjem og det meste som har med barna å gjøre tar jeg meg av, og det har jeg alltid gjort. Itillegg er jeg i full jobb. Vi har nesten ikke snakket sammen om at han er utbrendt og hva det innebærer. Jeg prøver å gå stille i dørene - har erfart at det er det beste.

Jeg forstår at han må reise bort for å få ro. Han er IKKE flink til å si nei. Alltid sier han JA og stiller opp for alle andre og for jobben. Jeg ser at han er sliten og jeg føler at jeg gpdtar mye. Jeg har veldig vondt av han! Han har ikke noe å gi i forholdet og jeg har følt meg glemt i lang tid. Når jeg tar det opp sier han at han ikke kan kjenne etter nå og at jeg bare skal være meg selv. Jeg jobber mye med å gi han ros, komplimenter, sende hyggelige sms. Jeg kjenner at jeg er ifred med å gi opp å være positiv.. Er det best å fortsette med komplimenter og sms eller skal jeg bare la være? Jeg føler jeg gir alt av meg selv og får ingenting tilbake.

Jeg kjenner selv at jeg er sliten og mye deprimert, men disse ordene kan IKKE komme ut av min munn - jeg MÅ holde masken. Må være flink og snill! Jeg klarer ikke alltid å holde meg og tar jeg det opp så ender det i tårer fra min side, han blir sint og fortvilt. Jeg kan gråte i timesvis når han er borte..

Det jeg lurer på er: hvordan skal jeg oppføre meg? Finnes det råd og tips for en som lever med en som er utbrendt. Inni meg er det kaos og jeg har det ikke så godt. Jeg prøver ALLTID å gjøre det beste, men føler jeg ikke strekker til mer i denne situasjonen. Jeg er ifred med å gå tom for idèer og vil derfor ha råd. Må jeg bare vente og gi han den tiden han trenger?

Takk for svar!

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 22. juni 2011, klokken 12:23

Fastlegen må ta tak i den utbrente. Han klarer det ikke selv.


Det kan virke som at behandlingen av forholdet deres må gå gjennom din mann. Samme hvor mye du ofrer deg i den situasjonen dere er i nå så vil det sannsynligvis kun være som å skvette litt vann på bålet. Å minne ham på hvor mye du ofrer deg vil få bålet til å frese. Samtidig vil den lille vannmengden heller ikke kunne slukke det store bålet. Det store bålet er hans utbrenthet og du alene kan ikke være brannslukker. Hvordan kan man så slukke brannen? Det må skje gjennom ham.


Svært mange blir utbrent av arbeidet


Slik jeg forstår det har du tolket hans store engasjement i arbeidet til å være den utløsende, eventuelt eneste årsaken til hans utbrenthet. Hvorfor er han en slik person? Han er nå blitt sykmeldt for dette og har altså fått beskjed om at jobben har gjort ham syk. Hvorfor fortsetter han allikevel å vedlikeholde symptomene ved å arbeide? Det er noe sterkt inne i ham som driver ham. Han må ha en usedvanlig trang til å måtte tilfredsstille kollegaer eller ledelse. Eller har han liten evne til å si nei? Eller til å inngå konflikter? Dette kan han ha selv om han ikke har dette overfor dere nærmeste. Han har ikke noen sjanse til å bli bedre fra dette om han ikke legger arbeidet til side. NAV vil også snart spørre fastlegen om det foregår noen from for aktiv behandling med utsikter til bedring. De blir ikke milde om de finner ut at han arbeider. Det er jo åpenbart at de da betaler ham lønn som arbeidsgiveren skulle betalt. På den annen side er det sørgelig at selvstendige næringsdrivende må tegne dyre forsikringer for å få samme sykerettigheter som fast ansatte.


Raskere Tilbake - Rask hjelp for kortvarige sykdommer


Fastlegen bør søke NAV om bistand til psykologtjeneste gjennom et prosjekt som kalles Raskere tilbake. Her kan din samboer få psykologhjelp og dermed anledning til å bli kjent med hvordan han har dyrket frem sider ved seg selv som gjør at han er villig til å ofre sine nærmeste for å tilfredsstille ledelse, kollegaer eller produksjonsresultat. De fleste med slike drivkrefter kommer fra noe strenge eller autoritære familier som gir barna for lite ros når de er flinke samtidig som de overdriver påminnelsen om at barna har vært utilstrekkelige. Slike barn lærer gjennom oppveksten at omgivelsene må være tilfredse før de selv kan bli det. De suger negativ kritikk til seg mens positiv kritikk preller av. De må lære seg at de er offer for dette og at de må sette grenser. De må prioritere hva de mener er viktigst i livet og trappe ned på aktiviteter som er mindre viktige for å unngå å brenne lys i begge ender. Nå har dere allerede havnet i situasjonen hvor lyset har brent i begge ender en stund. Dere skulle sikkert nå begge ønske at den andre kunne ta mer hensyn til den andre, men ingen av dere er i stand til det. Dessverre virker det slik at så lenge han er syk vil du ikke kunne forvente noen innsats fra hans side for å gjøre deg bedre. Han er nok virkelig ikke i stand til det. Håper ikke du også kommer dithen at du forstår på kroppen hva jeg mener.


For meg virker det som om helbredelsen av dere begge må gå gjennom ham. Deretter håper jeg du vil helbredes "automatisk" som følge av hans bedring. Konfrontasjoner på dette tidspunktet kan fryse is mellom dere. Etterhvert skal det stadig mindre påminnelser om situsjonen deres til for å gi stadig krassere responser.


Hvordan behandles utbrenthet?


Han må slutte å arbeide. Arbeidet må vekk fra hodet hans. Ingen fysisk kontakt med arbeidet. Ingen telefoner. Etter en stund kan, og bør han, delta i en og annen matpause på jobben for å lette returneringen, men noe faglig engasjement skal han unngå. Han må ha hjelp gjennom samtaler med profesjonelle for å bryte trenden han er i.


Stress virker som halogenpærer. Alt eller intet.


I en første fase hvor han endelig legger arbeidet fra seg vil han kunne bli veldig trøtt. Dette er fordi han mister stresset jobben gir ham og stress holder oss gående gjennom adrenalinet, inntil alt raser. Stress er som duracellbatterier eller halogenlamper. Det går for fullt inntil batteriet er tomt. Da blir det plutselig brått slutt. Da blir returen til arbeidet svært lang. Forhåpentligvis er det et stykke frem dit fortsatt.


Under perioden med tretthet må han sørge for å gå til samtalene, stå opp til regelmessige tider, unngå arbeidsrelaterte gjøremål, han må ut i lyset ofte (men unngå lys før leggetid eller om han er oppe om natten) og han må gå regelmessige turer for å holde aktiviteten og dermed adrenalinet oppe. Etter hvert som energi og forståelse modnes er det på tide å sette ham til oppgaver. Dette er oppgaver som han som del av familien må lære seg å ta del av. Ikke som en plikt, men for å kunne føle på gleden ved det. Han må lære seg at dette er verdier som gir ham større livsglede enn hva stresset med å unngå negativ kritikk eller konfrontasjoner på arbeidet kan gi ham. Jeg mener ikke at du skal bygge opp en nedslitt mann etter dine egne ønsker som på en marinejegerskole, men det må være lov å manipulere litt for å hjelpe ham til å lære å sette pris på det du mener er viktigere verdier i livet. Arbeid er viktig. Noe av det viktigste. Men det kommer til et punkt hvor ytterligere arbeidsinnsats ikke genererer mer inntekt eller andre gevinster. I det minste bør grensen settes der.


Hjelper det å gi utbrente ros?


Han har fortalt deg at du bare skal være den du er. Dette betyr nok at han ser at du prøver og at du blir sliten av det. Det kan virke som han har innsett at det ikke hjelper hverken ham eller deg. Kanskje har det ikke så stor hensikt for noen av dere at du bruker masse energi på å rose ham akkurat nå. Men for ordens skyld kan du jo være åpen på dette og fortelle ham at du gjerne skulle fortsatt å gi ham ros fremover, men at du blir sliten av det og må ta litt vare på deg selv. Personer som har lett for å bli utbrente er gjerne av typen som tar negativ kritikk til seg. Når du plutselig blir taus for komplimenter kan dette tolkes som negativ kritikk og det kan sette spor selv om ikke de positive komplimentene gjorde det. Derfor kan det være smart å gi beskjed om at du nå kommer til å tone det hele ned for å spare deg. Dette er en beskjed som kan falle sammen i tid med økt innsats fra fastlegen (se under).


NAV forutsetter en vilje til å bli bedre hos den sykmeldte og hans fastlege


Når det gjelder punktet om du skal vente og se og om du skal gi ham den tiden han trenger så vil jeg i denne situasjonen si nei. Én grense må man ha lov til å trekke her og det er at det må utvises en vilje til å bli bedre. Dette klarer han ikke selv tydeligvis, og fastlegen skulle vært tydeligere her. Din mann må ha et miljøskifte og han må ha samtaleterapi og den beste måten å få dette til på er gjennom fastlegen. Menn kan være håpløse å få til samtaleterapi og når han som ledd i utbrenthet i tillegg er initiativløs må noen med autoritet sparke ham. Ikke det at du ikke har autoritet. Det vet jeg ingenting om. Saken er den at de nærmeste dessverre ikke "teller" like mye i hans indre i slike sammenhenger.De nærmeste kan dessverre bli tatt for mye for gitt. Dette er en del av lidelsen. Han taper fokus, glede, initiativ og motivasjon.


I skyggen av en utbrent


Når det gjelder deg selv bør du ganske sikkert ha samtaler med noen du også. Du trenger støtte for å vente deg gjennom din manns tilfriskning. Samtaleterapeuter har diskutert disse problemene svært mange ganger og kan stille effektive spørsmål og du behøver ikke tråkke gamle stier om igjen og vente lang tid for å måtte finne ut av ting på egenhånd. De effektiviserer de indre tankene dine. De hjelper deg å sette ord på følelsene slik at de lettere kan fordøyes og behandles. Når tiden er moden kan dere gå sammen til samtaler. På dette tidspunktet har mannen din forhåpentligvis ha hatt flere samtaler selv og brutt ned barrierene mot samtaleterapi og brutt ned frykten for ordet psykolog eller gestaltterapeut og møter deg sannsynligvis mer enn gjerne. Man blir nokså avhengig av disse samtalene man innledningsvis fryktet.


Finnes det medisin mot utbrenthet?


Når det gjelder behandling med antidepressiva er dette nyttig dersom en lege bedømmer at du/dere lider av en medisinsk behandlingskrevende depresjon.


Når det gjelder behandling utover samtaleterapi må jeg minne om faren ved å falle for kortvarige effekter av fristelser som alkohol og/eller utroskap da enkelte kan oppfatte dette som forbigående løsninger (egentlig en flukt, selvsagt). Jeg har overhodet ingen holdepunkter for noen av delene i deres ekteskap og uttaler meg utelukkende på generelt grunnlag fordi det dessverre er noe hyppigere forekomst av dette i denne slags situasjoner. 


Konklusjon


Ikke vent dette ut. Han har ikke forstått situasjonen og dessverre virker det ikke som om fastlegen har gjennomskuet situasjonen heller. Det kan virke som om fastlegen kunne ha nytte av en samtale med deg. Det er ikke sikkert han sitter på disse opplysningene. Vurdér en fortrolig samtale med din manns fastlege. Vurdér ikke minst selv samtaleterapi. Det er tungt å leve i skyggen av en syk. Man blir selv dårligere uten muligheter for å bli hverken sett eller hørt. Dersom dere klarer å komme dere gjennom dette tror jeg dere vil være sterkere som par på andre siden. Og da er mye av æren din. Men slik situasjonen er nå må du ta mer hensyn til deg selv og fastlegen(e) må mer inn på banen.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon