Hvordan skiller jeg angina fra stress og angst?

Innsendt spørsmål

­Hei!
Jeg har stilt noen spm ang testikkelkret denne uken. Fikk tidligere legetime og var der i går. Legen mente alt var normalt og det bare var en liten ømhet, ble likevel henvendt til ny ultralyd for å få dette helt ut av verden.
Det jeg nå sliter med er psyken, angsten har ikke sluppet taket selv etter gjentatte forsikringer om at jeg er frisk. Og det hele toppet seg i går med ett angstanfall (aldri hatt dette før), brystkasen knyttet seg og det ble tungt å puste, kjente ett press på brystet. Jeg har aldri hatt hjerteproblemer, og ingen i familien har hatt hjertesykdom.
Dagen etterpå er jeg usikker på om trykket enda er der eller ikke, jeg sover normalt og puster bra uten problemer rett etter jeg har våknet helt til jeg begynner å tenke på om trykket er der eller ikke. Jeg tolker det dermed som ett psykisk problem. Jeg sitter rett og slett og tenker på hver eneste åndedrag, nesten så jeg prøver å ta kontroll over pustingen fra det autonome nervesystemet. Hvis dte i det hele tatt er press der enda er dette veldig minimalt. Har ingen smerter eller andre problemer.
Det jeg lurer på er om jeg bør stikke til legen på nytt eller om jeg bare bør ta tiden til hjelp nå og få aktivisert meg selv mye mer. Tenker først og fremst på anfallet i gårkveld og presset på brystkassen om dette krever legeundersøkelse eller ikke. Skal få behandlet denne angsten hos psykolog og har fått time om to uker der.
Takk for svar!

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 13. januar 2012, klokken 20:47

Hvordan skille angina fra stress og angst?


Det er relativt greit å utelukke at disse brystsmertene skyldes hjertesykdom. Har du ikke brystsmertene under fysisk aktivitet, men bare i hvile så kan ikke brystsmertene skyldes trange blodårer til hjertet (angina).


Angina (hjertekrampe) er det samme som melkesyre i en hvilken som helst annen muskel. Hjertet er en eneste stor muskel. Får den for lite oksygen, noe som krever sykelig innsnevring av blodåre(r) til hjertet så danner muskelen melkesyre og det er dette som gir brystsmertene. Denne type brystsmerter forsvinner så snart personen inntar hvile (forsvinner i løpet av tretti minutter). Deretter, om man ikke gjør noe med de trange blodårene (utblokking eller bypassoperasjon, eventuelt bare hjertemedisin som nitroglyserin etc) så vil innsnevringen bare øke på og man vil få brystsmerter ved stadig lavere aktivitetsnivå. Når blodårene har blitt virkelig trange, nesten helt tette så kan brystsmertene oppstå i hvile.


Dersom brystsmertene dine, som oppstår i hvile, skulle ha skyldtes hjetesykdom så måtte blodårene vært nesten komplett tette. Dette ville ikke gått ubemerket forbi deg. Om du så ikke akkurat jogger eller trener aktivt på ski så ville du uansett fått varsler (brystsmerter) på at blodåre(r) var i ferd med å tette seg når du gikk opp trapper, bar noe tungt, løp etter en buss, lekte med en hund eller liknende. Det er altså ikke brystsmerter som følge av trange blodårer du har hatt.


BLODÅRE TIL HJERTET (Koronararterie): ØVERST: Den øverste blodåren er helt åpen. Det vil ikke kunne dannes melkesyre i hjertet (brystsmerter/angina) selv ved kraftig anstrengelse. MIDTEN: Neste blodåre viser fortetning; Ved moderat aktivitet så klarer blodåren å levere nok blod (med oksygen og næring) til hjertet og vedkommende får ingen varsel i form av brystsmerter, men dersom han leker litt heftig, løper etter en buss eller bærer noen matposer til bilen så kan brystsmerter oppstå. NEDERST: I nederste bildet har blodåren blitt helt tett. Her kan angina oppstå i hvile. Han kan også gå rett inn i et hjerteinfarkt (deler av hjertemuskelen dør) dersom han er av en type som ikke utsetter seg for fysiske anstrengelser av noe slag og derfor ikke har fått noen varsler på at blodårer til hjertet er i ferd med å tette seg.




Hva er panikkanfall?


Det du har hatt er et såkalt panikkanfall. Symptomene du lister opp er symptomene på angst. Dette er helt nødvendige kroppsreaksjoner i tilfelle du må flykte eller slåss for livet.


Hjertebanken, tungpusten og de dirrende musklene er automatisk styrt. Man klarer ikke å forberede kroppen like godt til flukt eller kamp som det det automatiske, eller autonome som det egentlig heter, klarer. Historien huser et mangfold av fortellinger hvor for eksempel kvinner har klart å løfte gjenstander så tunge at menn ikke klarer å løfte dem, så de har klart å redde sitt barn. Folk har svømt, løpt og klatret utover sine bevisste evner når det autonome nervesystemet har åpnet slusene for krefter de ikke ante hadde. Men, selv om man ikke har lykkes med å finne ut eksakt hvorfor, så kan det virke som om noen av oss har et mer følsomt autonomt nervesystem enn andre. Dette fører til at de sterke kroppsreaksjonene kan skylle over oss når det ikke er hensiktsmessig.


Nesten alle som har opplevd panikkanfall har derimot relativt nylig (innenfor det siste året) gjennomgått et traume av en eller annen art. Det faktum at du trodde du hadde kreft når du oppdaget kulen i testikkelen kvalifiserer svært godt til å kunne kalles et traume. Jeg kan ikke tenke meg noen som ikke hadde opplevd dette som svært skremmende. Samtidig vet mange i dag at testikkelkreft kan ramme menn i din alder. Menn i din alder får ikke lett kreft, men får de det så er det gjerne testikkelkreft. Denne kunnskapen blant folk hjelper jo ikke akkurat mot å få angst. Det er nå utelukket at du har kreft i testikkelen. Det har ultralyd vist. Jeg vil anta at legen din henviste deg på nytt som ledd i å dempe angsten din. Det må noen ganger til. Ikke er det farlig å ta ultralyd heller. Dyrt for samfunnet er det heller ikke. Men dersom du etter en ny forsikring fra ultralyd ikke klarer å betrygges på at du ikke har kreft så skal man være vársom med å gi etter for en tredje ultralyd, eller CT eller hva det måtte være. Dette er fordi hver gang legen aksepterer forespørselen din så er han på sett og vis også enig i at dette kan være kreft eller sykdom. Men han er jo ikke enig i det, så derfor skal han bruke tiden deres annerledes dersom du ikke blir betrygget i fremtiden.


Du har gjennomgått et traume i form av kreftfrykt. I ditt tilfelle, med en tydellig følbar kul i testikkelen så ville de fleste (alle?) følt frykt. Du må regne med at det tar noe tid før bølgen flater ut igjen. Det er for tidlig å si noe om panikkanfallet gir seg etter denne ene perioden. Du og psykologen vil foreta noen tester og samtaler for å finne ut om det kan ligge andre former for traumer eller opplevelser bak som også kan ha bidratt til anfallet. Det er for tidlig å si noe om dette kommer til å bli et problem for deg i fremtiden, eller om du er spesielt disponert for panikkanfall etter traumer, siden traumet som utløste det i ditt tilfelle sannsynligvis ville ledet til et panikkanfall hos svært mange av oss, disponerte eller ikke.


Når det gjelder selve anfallet så er det ikke farlig. "Bare" veldig ubehagelig. Frykt er en svært ubehagelig følelse og den forsterkes av symptomene som minner om hjertesykdom. Til syvende og sist kan man få angst for å få angst, eller angst for å få angstsymptomer. Dette kalles angst for angsten og er et skritt mot kronifisering av tilstanden. Det er derfor veldig klokt av deg å ha bestilt samtale med en profesjonell. Dette kan få deg atskillig raskere gjennom denne perioden enn du ville klart alene.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon