Hvorfor får jeg ikke Sobril mot angst/depresjon av fastlegen min?

Innsendt spørsmål

­Jente på 24 år som har fått diagnosen angst/depresjon.Har slitt med dette i 2 år.
Har prøvd både sertralin,cipralex,atarax og truxal,men føler ingen av dem virker noe. Truxalen ble jeg bare kjempe svimmel av,så den vil jeg helst unngå.
Har det ikke bra,og jeg har hørt om det er mulig for meg å få noe som heter sobril. Dette vet jeg er vanedannende,men det hadde vært betryggende for meg å ha til visse situasjoner som jeg sliter med.Får ofte panikk angstanfall,dette er helt forferdelig.....å jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Har vært utallige mange ganger til fastlegen,men hun vil ikke skrive ut sobril for hun synes jeg er for ung. Leser om utallige mange flere med angst som har det akkurat likt meg som får utskrevet denne typen medisiner?å det er personer som er yngre enn meg også.Skal jeg bytte lege?er dette mulig? Skal til psykolog om 1 uke også. Jeg er kjempe frustrert og håper du kan svare meg fortest mulig. Mvh Fortvilet jente som føler ingen forstår....

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 10. november 2011, klokken 11:34

Det finnes alltid en forklaring på angst og depresjon


Det er trist å lese om situasjonen du befinner deg i, men du skal vite at det ett eller annet sted finnes en forklaring på dette, og når denne finnes så kan du begynne å behandle og bli kvitt depresjonen og angsten. Denne prosessen, den aller viktigste prosessen, begynner om en uke når du starter samtaler med psykologen.


Sobril fører dessverre til avhengighet


Men la oss ta for oss det du spør om. Sobril er en medisin som etter bare 2-3 ukers bruk kan føre til avhengighet. Jo større dose og jo lenger tid Sobril blir brukt, desto større er faren for at avhengighet skapes. Når avhengighet er skapt er det vanskelig å slutte igjen fordi det da oppstår symptomer ved nedtrappingen som minner om de du hadde når du startet medisinen. Sobril brukt feil (regelmessig, spesielt i større doser og over lengre tid) må legene forsøke å spare sine pasienter for.


Angst kan komme av depresjon. Da er det depresjonen og ikke angsten som skal behandles.


Sobril demper symptomene på angst, men den hjelper ikke mot depresjon. Kanskje har du fått angst som følge av depresjonen og da hjelper det lite å ta Sobril. Du vil få mindre angstsymptomer, men de blir bare pakket inn. De blir ikke behandlet. Du kan holde på slik i flere år og finne ut at angsten er der like fullt fordi ingenting er behandlet. Du har bare dempet den. Og et liv sløvet og avflatet på Sobril vil man ikke ha. Man kan tro at man er villig til å bytte et liv i angst mot et liv i treghet og avflatethet, men det er noe panikkartet tenkning. Det man må gå for er en evigvarende behandling så dette aldri skjer igjen.



Man må altså ta problemet med roten. Dersom roten din er depresjon og du har fått angst som følge av dette (man får angst når man har vært deprimert lenge nok; slitenhet) nytter det lite å kappe angstskuddene med Sobril når depresjonsroten fortsatt ligger under overflaten og snart skyter nye skudd.


"Hvordan blir man avhengig av Sobril? Jeg har jo ikke tenkt å ta den fast?"


Hvordan skjer dette? Som regel er pasienten svært pliktoppfyllende i starten og planlegger å holde seg til den begrensede perioden forskrivningen gjelder for og bare ta dersom det oppstår en situasjon hvor det blir nødvendig. Men uansett om man er fattig eller rik, kvinne eller mann, ung som gammel så skjer det samme så altfor ofte: Man begynner å ta tabletten for sikkerhets skyld. Derfra til regelmessig bruk er kort. Plutselig har man tatt en hver dag, og plutselig begynner man kanskje til og med å ta to på visse dager. Unnskyldninger for å ta daglige doser er mange, for livet byr på nok av motgang, men man lærer dessverre ikke å takle denne motgangen under et beskyttende lokk av Sobril.



"Men jeg skal jo bare ha det til jeg får hvilt meg litt og hentet meg inn?"


Hadde det bare vært så vel at man hadde klart å hente seg inn igjen fra en depresjon i løpet av 2-3 uker så kunne man forsvare at man garderte seg mot ytre psykiske påvirkninger ved hjelp av Sobril eller tilsvarende, men så kort tid forsvinner dessverre ikke en depresjon på. Depresjoner forsvinner ikke alltid av seg selv heller, men man må gjøre bestemte grep for å bli kvitt den. I ditt tilfelle virker dette mest sannsynlig da den har vart så lenge. For å vite hvilke grep man skal ta må man identifisere hva som er problemet. Er det en psykisk overbelastning (ulykke, mistet venn/familiemedlem, økonomi, samliv, barneønske...? Listen er lang for hva det kan være og ofte er problemstillingen sammensatt.). Eller er det overarbeid? Slitenhet av ikke å klare å leve opp til forventninger, som det er svært mange av i disse dager? Setter du for høye krav til deg selv? Tar du på deg for mye arbeidsoppgaver? Eller for mye skyld? Det som blir viktig for deg er å behandle depresjonen vil jeg anta. Det kan tenkes du har blitt deprimert av å ha en langvarig angst også, selvsagt, men det pleier ikke å gå den veien. Kan du huske hvordan det hele begynte? I så fall blir det viktig å lære av psykologen hvordan du mestrer angst. Angst er ubehagelig. En mye brukt metode er å bevisst føle på symptomene (dette kalles å gå inn i angsten). Dette demper symptomene mer i forhold til å late som om de ikke er der eller om du lar symptomene herje uten tøyler (lå la seg rive med forsterker symptomene).


Når er det grunn til å gi Sobril? Hvem får Sobril?


Man må først sjekke om det er indikasjon (grunn) til å gi Sobril overhodet. Det er det sannsynligvis ikke og da gjør man virkelig vondt verre. De som bør få Sobril er mennesker som opplever angst, uro, spenning eller søvnvansker i en periode som har en tydelig slutt. Man kan altså tydelig se at problemet vil ta slutt der fremme. Det kan dreie seg om angst i forbindelse med flytur, tannlegebesøk, begravelse eller kanskje en rettssak. Eller små doser i forbindelse med et samlivsbrudd. Det finnes en del eksempler, men som du ser så er dette tilstander du vet vil ta slutt en eller annen gang. Hos deg vet man ennå ikke helt hva som utløser symptomene (angst og depresjon). Derfor er det lite heldig å gi Sobril.


Det finnes enkelte som har en kronisk angsttilstand som ikke lar seg behandle. Disse blir av psykiatere innimellom satt på langvarig/livsvarig Sobrilbehandling, men dette er langt i fra det første som forsøkes. Alt annet er forsøkt først.


Når må man ikke gi Sobril?


Sobril skal ikke benyttes som eneste tablettbehandling for mennesker med depresjon. Dette har vist seg å kunne øke faren for selvmord for de som er disponert for dette (tenkt på det/forsøkt på det). Bare dette gjør det uaktuelt for legen din å skrive ut Sobril for angst, siden du har depresjon også. Alderen er ingen hindring så lenge grunnen til å gi det er tilstede. Det virker derimot ikke som det foreligger noen grunn til å gi dette til deg: Både fordi tilstanden din er for langvarig og fordi den egentlige årsaken kan være depresjon og at det er denne som må behandles. Så forsvinner angsten av seg selv etter som depresjonen avtar. Uansett skulle du ikke hatt Sobril alene, men sammen med en tablett av typen trisykliske antidepressiva (Amitriptylin, Anafranil, Klomipramin, Sinequan, Noritren eller Surmontil).


Sobrilavhengighet er virkelig ikke noe du ønsker. Sobril brukt over lang tid fører med stor sannsynlighet til avhengighet og fører ofte ikke til noen behandling, men hjelper bare personen til å "gjemme seg" for påvirkningene og forbli ubehandlet i alt for lang tid. Dette stjeler livskvalitet fra pasienter som kunne vært vellykket behandling. Legen din er god som ikke faller for fristelsen til å gi ut resept for å slippe flere forespørsler fra et menneske i desperasjon. Dette ville bare vært til hjelp (kortvarig) for legen din. Ikke for deg. 



Mine antidepressiva har ikke virket på meg


Mener du at tablettene aldri har virket i det hele tatt? Har du tatt dosen du skal og lenge nok? Hvis de allikevel ikke har virket skal det tas blodprøve for å se at dosen i blodet blir høy nok. Det er noen som bryter ned medisin raskere enn andre. Disse må ha høyere dose eller en annen type medisin/behandling. En annen grunn til at medisinen ikke virker kan være at diagnosen er feil. Kanskje er det stoffskifteproblem eller B12-mangel for å nevne noe? En tredje grunn kan være at medisinen ikke virker lenger, fordi den er tatt i for lang tid. Tas depresjonsmedisin for lang tid blir man avflatet. Man får symptomer som minner om de symptomene man startet å ta medisiner for. Da er det på tide å trappe rolig ned. En siste årsak kan være at man starter og slutter, starter og slutter osv. med flere typer medikamenter i for raskt tempo. Dette kan gjøre deg veldig ustabil.


Hva skjer hos psykologen?


Når du kommer til psykologen vil dere sannsynligvis bruke en del tid i starten bare på utfylling av skjemaer. Ikke bli skuffet over dette. Disse skjemaene er svært viktige for psykologen. De er nøye utarbeidet og sier masse om årsaker og forslag til tilnærming selv om spørsmålene kan virke enkle. De sparer dere for mye tid.


Du vil innse at psykologers behandlingsmåter ikke inkluderer medisiner. Det er selvsagt overlapp og store likheter, men psykiatere har en større tendens til å benytte medisiner mot mange lidelser og de har også svært god greie på hvordan disse medisinene virker. De er også veldig flinke til å finne riktig type medisin og avgjøre dose og varighet av behandling og hvordan dere skal trappe ned når den tid kommer. Psykologen vil fortelle deg om det vil være en fordel for deg å ta medisiner i tillegg til behandlingen, men det er sannsynligvis ikke det første dere vil konsentrere dere om. Vær aktiv deltaker i behandlingen. Søk etter opphavet til problemet ditt sammen med psykologen og ikke fokuser kun på tablettløsninger. Da vil dere stagnere/stå fast. I problemstillinger som ditt vil man ofte kunne klare seg uten medisiner. Skulle det være nødvendig vil psykologen si fra om dette til fastlegen din og foreslå resept på noe. Det er ikke slik at psykologer ikke har greie på medisin. De har bare ikke rett til å skrive resept på det.


 Fotolia 4121016 xs


Håper virkelig du innser faren ved å bruke Sobril og hvordan det for enhver er lett å havne på veien fra behovsbruk til for-sikkerhets-skyld bruk til regelmessig bruk og kanskje videre til stadig økning av doser. Håper også at du innser at det ikke er grunn til å gi deg det og at dette ikke må forstås som at legen ikke mener du "fortjener" det eller "stoler" på deg.

Ha tålmodighet. Samarbeid med psykologen. Du tro på at det finnes en løsning på dette. For det gjør det!


LES OGSÅ: Test om du har angst


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon