Jeg tåler ikke hvetemel, men de sier jeg ikke har Cøliaki?

Innsendt spørsmål

Reaksjoner jeg får av å spise mel/hvetemelholdig mat etter kun halv brødskive:
• Hjerte/hvilepulsen slår 10 slag raskere pr. minutt.
• Hjertet slår hardere, blodtrykket øker (øresus) og jeg blir svett i hendene.
• Jeg starter og ørter, promper, får oppblåst mage og sure oppstøt som når langt opp i halsen.
• Det begynner så å svi og brenner i magesekken, og dagen etter får jeg svært løs avføring, noen gang rennende.
Dette skjer ikke av og til, men ALLTID om jeg får i meg melmat tilsvarende en halv brødskive eller mer. Jeg har blitt testet for fruktose- og glutenintoleranse (gastroskopi), men det har ikke blitt påvist noe sikkert. Det mest skummle er at hjertet slår så hardt og at pulsen øker. (Problemet har jeg hatt minst siden siden 1994 for da snakka jeg med en australsk ernæringfysiolog på en reise og ham sa han kunne fikse problemet mitt. Funny!). Jeg tester ut om jeg fortsatt har problemet ca. 1 gang pr. mnd, men det virker som om at reaksjonene blir sterkere og sterkere. Broren min som er sykepleier sier at jeg må fortsette å spise mel, men jeg begynner å bli redd. Bør jeg bare slutte helt å spise melmat, når jeg får slike reaksjoner jeg har beskrevet?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 06. januar 2013, klokken 18:57

 




NORMAL TOLVFINGERTARM

Tarmtottene strekker seg høyt i været (langt inn i tarmhulen) slik at det blir store overflater å bryte ned og suge opp mat fra. Ved cøliaki angriper immunsystem personens egne tarmtotter. Dette kalles autoimmunt sykdom og er en form for matvareallergi. Matvareallergier kan i grove trekk deles inn i to former. Én form hvor IgE-antistoffer er involvert og hvor symptomene er høysnue, astmaplager, elveblest, eksem i tillegg til mage-tarmplager når man får i seg det man ikke tåler, mens den andre formen ikke skyldes IgE-antistoffer og som kan gi veldig forskjellige grader av veksthemming (barn), behandlingsvanskelig jernmangel, lav blodprosent, benskjørhet (kalkmangel), nevrologiske symptomer, folatmangel, tretthet og slapphet i tillegg til mageplagene. Når en person søker lege pga mageplager etter melinntak må man derfor spørre etter alle slags symptomer vedkommende har hatt, og så må man måle IgE-antistoffnivået mot matvarer i tillegg til Cøliakiprøver.




Det behøver ikke å være Cøliaki selv om man ikke tåler hvetemel


Det er ikke så rent få som opplever spesielt mageproblemer etter inntak av hvetemel selv om de ikke har (fått diagnostisert) cøliaki. Cøliaki betyr at man reagerer på gluteninnholdet i først og fremst hveteprodukter. For å diagnostisere en Cøliaki, eller glutenintoleranse som det dessverre også kalles (det skal helst kalles intoleranse bare når immunsystemet ikke er involvert), så må man ta blodprøver for å sjekke om man har antistoffer mot det som kalles vevstransglutaminase og endomysium. I tillegg tar man blodprøve for å se om man har arvelig anlegg for å utvikle cøliaki. Disse blodprøvene heter HLA-DQ2 og HLA-DQ8. Er man fortsatt i tvil etter blodprøvene kan man gjøre gastroskopi hvor man med en fleksibel kikkertslange (et skop) kan hente vevsprøver fra første delen av tolvfingertarmen. Man får samtidig et godt blikk på hvordan tolvfingertarmen ser ut, og også magesekken.


Dersom det ikke tas vevsprøve må Cøliakidiagnosen stilles av spesialist


Når det gjelder Cøliaki er det ikke nok å bare se på tarmen. Man må hente ut vevsprøver også. Vevsprøvene (biposiene) sendes til en patolog som ser på dem i mikroskopet sitt. Dersom du har cøliaki vil det synes i mikroskopet, men patologene som ser på prøvene synes noen ganger det er vanskelig å avgjøre. Det er medisineren som utreder deg (spesialist i indremedisin, evt barnemedisin når det er snakk om barn) som blir sittende med alle prøvesvarene og ikke minst sykehistorien din (hvordan du reagerer på hvete etc og om du har tatt hvete før prøvetakinger eller ikke etc., samt at samme lege har full oversikt over dine symptomer og når de kommer og om de er relatert til matinntak etc.)


Både blodprøven etter antistoffer og vevsprøvene er normale dersom du har stått på glutenfri diett i forkant av prøvetakingene. For at man skal kunne oppdage cøliaki på blodprøver og ved gstroskopi (biopsier) må du ha spist glutenholdig mat i minst 2, kanskje så mye som 6 uker, før det vises. Blodprøven for det genetiske anlegget for cøliakiutvikling kan derimot tas når som helst.


Saken er altså: Har du tatt blodprøver som sjekker for økning av antistoffene mot vevstransglutaminase og endomysium? Har du tatt blodprøve for å sjekke om du har arvelig tendens til å utvikle Cøliaki (de heter HLA-DQ2 og HLA-DQ8). Dessuten, om du ikke spiste gluten i forkant av gastroskopien (minst 2-6 uker) eller blodprøvene så vil alt se helt normalt ut: både blodprøver og vevsprøver.


Man ikke ta gastroskopi og tynntarmsbiopsi for å finne ut om man har Cøliaki


Blodprøvene har nærmest tatt over for gastroskopi for å stille Cøliakidiagnose idag. Man kan gjøre gastroskopi dersom antistoffnivåene ikke har økt så mye som man forventer ved en Cøliaki. Men husk at man må spise mat med gluten for at antistoffnivået skal øke og for at vevsprøvene skal vise noe (flate tarmtotter). Dersom du har spist gluten i 6 uker eller mer og ikke har forhøyet antistoffer, ikke har HLA-DQ2 eller -8 og vevsprøven ikke viser noe så har du ikke Cøliaki.


Hva er forskjellen på Cøliaki og hveteallergi?


Hva kan det i så fall være? Du kan da tenkes å ha IgE-mediert allergi mot hvetemelet. Nå er cøliaki også en form for matvareallergi, siden immunsystemet er involvert også der, men det er andre celler og antistoffer i immunsystemet som er ansvarlige ved Cøliaki. Derfor skiller man mellom det som kalles IgE-betinget (IgE-mediert) og ikke-IgE-betinget (ikke-IgE-mediert) matvareallergi. Hveteallergi er IgE-mediert og kan oppdages ved hjelp av vanlige allergiblodprøver eller ved hjelp av prikktest i huden, mens Cøliaki er en matvareallergi hvor IgE ikke er med i angrepet mot tarmtottene og vil ikke vises på vanlige allergiblodprøver eller prikktester. Ved Cøliaki dannes det også antistoffer, men de er ikke av IgE-typen. De er av IgA og/eller IgG-typen (Ig står for immunglobulin som betyr antistoff). Siden det er IgE-antistoffene som forårsaker de typiske allergiske plagene (høysnue, astmatisk tungpust, elveblest, eksem og magebesvær) vil du ikke oppleve høysnue, eksemer/elveblest eller astmaliknende besvær i tilfelle Cøliaki. Kun ved IgE-mediert hveteallergi. Begge kan de derimot ha mage-tarmplager som oppblåsthet, diaré, magesmerter og illeluktende avføring. Og, begge vil føre til symptomlindring dersom man ikke spiser melprodukter.


Det er 27 proteiner å være allergisk mot i hvete, deriblant gluten. Dersom prøver viser forhøyet IgE mot hvete og du får høysnue, eksem eller tungpust i tillegg til tarmplagene etter matinntaket har du en IgE-mediert hveteallergi. Her er behandlingen dels å unngå matvaren, eventuelt å ta antihistaminer eller kortison i forkant av matinntaket for å dempe (lindre) symptomene, akkurat som man gjør ved en pollenallergi. Forsøk gjerne antihistamin (f eks Cetirizine,Zyrtec, Aerius...) før matinntaket for å sjekke om dette lindrer.


Dersom forløpet er mer kronisk med lav blodprosent, vitaminmangel (A,D,E,K), lavt folat, jernmangel, kanskje redusert bentetthet, nevrologiske symptomer og kronisk tretthet/slapphet for å nevne noe, eventuelt med mage-tarmplager i form av svære mengder illeluktende avføring, luftplager og magesmerter (ikke alle cøliakipasienter har magebesvær, og symptomene generelt kan variere svært mye), og blodprøver slår ut mot endomysium/vevstransglutaminase/utslag HLA og vevsprøver, så har du Cøliaki. Behandlingen her er å unngå å få i seg gluten.


Det jeg derfor foreslår at du gjør er å ta blodprøve for å se om du har IgE-antistoffer mot noe i hvetemel. Ta også blodprøver for Cøliaki som jeg har beskrevet over. Ved tvil gjøres gastroskopi og siden du har diaré kan de ta vevsprøven enda lenger ned i tolvfingertarmen dersom de ikke ser cøliaki (totteatrofi, dvs avflatede tarmtotter) i biopsier fra de øvre områdene.


Skulle det være at du får diagnostisert Cøliaki må du slutte med gluten. En Cøliakitarm som stadig får tilført gluten gjennom mange år betyr at personen går med en kronisk betennelse og kan utvikle kreft i tarm, eller utvikle lymfom (kreft i hvite blodlegemer).


Når jeg studerer symptomene dine nærmere så leser jeg at du har tarmplager. Dersom disse tarmplagene skal skyldes Cøliaki så betyr det i så fall at sykdommen har spredt seg nedover i større avsnitt av tynntarmen. I begynnelsen, når bare øvre tynntarm (tolvfingertarmen) er involvert (avflatede tarmtotter) kan tynntarmsavsnittene lenger ned suge opp de næringsstoffene tolvfingertarmen ikke klarer lenger. Da oppstår det ikke diaré, oppblåsthet, magesmerter, luftavganger eller svære mengder avføring som er illeluktende. Kanskje er da symptomene bare vage, som jernmangel, lav blodprosent, tretthet og slapphet. Barn kan oppleve redusert tilvekst. Symptombildet kan veksle veldig i presentasjon og alvorlighetsgrad. Noen går med tilstanden i bortimot 20 år (!) før den blir diagnostisert. Det er først når tynntarmsavsnitt også lenger nedover blir påvirket (avflatede tarmtotter) at matvarer ikke blir sugd opp i det hele tatt. Dette fører til gjæring og dannelse av bakterielle avgasser, og til at mat passerer uførdøyd ut. Det blir det diaré og dårlig lukt av. I tidligere stadier av Cøliakien er derfor tilstanden vanskeligere å oppdage, fordi man forventer ofte en diaré når man leter etter Cøliaki.


Det at du får litt økt puls og hardere hjerteslag kan være uspesifikt, men kan også tyde på at blodårene utvider seg, som det kan gjøre ved IgE-mediert allergi.


Konklusjon: Jeg får ikke inntrykk av at du er ferdig utredet, eller informert. Sørg for å stå på hvetemel når prøver skal tas, med mindre du får beskjed om noe annet (kan skje ved kontrollgastroskopier senere i diagnoseforløpet). Når du er sikker på at alle prøver er tatt og du har fått en diagnose kan man komme med nærmere råd hvorvidt det er fornuftig eller nødvendig å kutte ut hvete eller ikke. Mange kutter ut hvete unødvendig. Kanskje kan man moderere inntaket eller sette maten sammen på andre måter. Kanskje ta antihistaminer i forkant. Men finn først ut hvorvidt dette dreier seg om Cøliaki eller "bare" hveteallergi.


Siden du har koplet plagene så sterkt til melinntaket så har jeg ikke gått noe nærmere inn på andre tilstander dette kan være. Slik du legger det frem stemmer det best overens med en av disse to tilstandene.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon