Jeg vet jeg har overdreven helseangst, men klarer ikke gjøre noe med det

Innsendt spørsmål

­Hei, jeg trenger litt hjelp. Forstår ikke helt hva jeg skal gjøre med det som tydeligvis er tvangstanker om sirkulasjonssystemet mitt. Beklager et veldig langt spørsmål men dere trenger ikke svare på alt :)

Kort sagt: Jeg får ikke problemstillingen ut av hodet, dvs. den er der nesten til enhver tid, mer eller mindre. Jeg er jo klar over at alle mine spørsmål kan besvares rasjonelt, men jeg greier på en måte ikke helt å stole på mine sannsynligvis fornuftige tanker.

De tingene som gnager i hodet er:

- Blodtrykket
- Hjerterytmen
- Hvordan ser koronararteriene ut?

I tillegg grubler jeg over alle undersøkelsesresultatene mine, som legene selvsagt mener at er helt normale, men jeg går resultatene i sømmene, sjekker detaljer på nett, osv. Da finner jeg mye skummelt.

For å starte med det første, blodtrykk: Det er helt normalt når jeg måler selv i hvile. Skulle det være avvik noe sted, måtte det heller være for lavt. Symptomene mine er jo også i stor grad symptomer på lavt blodtrykk, f.eks at hjertet (iblant, ikke alltid, mest når jeg er stresset) går raskt når jeg reiser meg. Jeg drakk alkohol på lørdag, noe jeg svært sjelden gjør, og gårsdagen var preget av noe forhøyet puls, og denne irriterende svimmelheten/rask puls når jeg reiste meg opp. Som regel har jeg ingen plager, men hvis noe stresser kroppen (angst, etter sykdom, eller "fyllesyke" som i går) får jeg lettere denne reaksjonen.

Mine rasjonelle tanker sier selvsagt: Lavere blodtrykk som følge av dehydrering og utvidede blodårer gjør at hjertet må arbeide hardere når man reiser seg. Komplett normalt. Men jeg greier ikke helt å stole på det. Vet at blodtrykket mitt er normalt både morgen og kveld, men hva er det NÅ?

Årsaken til denne frykten ligger i min evne til å tolke et EKG. Det viser nemlig ofte venstre ventrikkelhypertrofi. Det skulle vært interessant å sende dere en kopi av mitt EKG (går det an å gjøre?) så hadde dere sett hva jeg mente. Jeg har store prekordiale utslag. Men jeg husker også kardiologen min sa "litt utslag prekordialt er helt normalt hos unge nervøse menn".

Så er det jo ultralyden av hjertet, som sier noe annet enn jeg fikk vite på konsultasjonen. Det står under dette avsnittet (på siste sjekk, har tatt 2 stk, siste var i januar), kan referere hele (les det du orker)

Aktuelt:
Kfr. tidligere journal. Pasienten har en beskjeden ekstrasystoli. Han er godt med på at så godt som alt han kjenner er pseudosomatiske plager som forsterkes av hans angst for hjertesykdom, men han greier ikke helt å akseptere det. Han er tidligere vurdert av svært kvalifiserte kolleger, og det er aldri funnet tegn til organisk hjertesykdom. Holter har vist noen få SVES, A-EKG og ekkokardiografi tidligere utført er normalt.

Virker svært opptatt av sitt hjerte
Har svært god innsikt i kardiologi.

Medikamenter:
10-20 mg propranolol med god effekt.

Funn:
EKG: Sinusrytme, 71/min, normal elektrisk akse, normalt.

Ekkokardiografi: Teknisk svært god oversikt. Normaltstor og godt kontraktibel VV. Endediastolisk diameter 5,1 cm, endesystolisk diameter 3,1 cm, forkortningsfraksjon 40%, EF nær 80%. Ingen hypertrofi, septum og bakvegg måler 1,1 cm. Normal HV. Normale atrier. Slanke, frie AV-klaffer med god bevegelighet. Doppler viser normale retrograde blodstrømmer, ingen tegn til klaffeinsuffisiens. Normalt trykk i lungekretsløp. Normalt aortaostium med utløpshastighet 1,2 m/s. Normalfungerende aorta- og pulmonalklaffer. Det er således et normalt ekkokardiografisk bilde.

Diagnoser:
F45.3, I49.1. Hjertenevrose og uskyldig supraventrikulær ekstrasystoli. Anbefaler fortsatt systematisk aerob trening kombinert med noe styrketrening. Anbefaler også å lære en meditativ teknikk for å mestre sine stress- og angstplager.

Dette klarer jeg av en ukjent grunn å tolke som at hjertet mitt vokser. Jeg forstår at 1,1 cm er en grenseverdi for veggtykkelsen, slik at jeg nå snart får hypertrofi. Og siden jeg pr definisjon ikke er SÅ veltrent, så frykter jeg at blodtrykket har noe med saken å gjøre. MEN - hvis det reelt sett var noen fare her, så hadde vel ikke en dyktig kardiolog som dette (han var jo faktisk mannen som besvarte spørsmål innenfor kardiologi på dr. Online da denne tjenesten en gang i tiden var operativ.

Så har jeg jo utfordringen rundt hjerterytme. Synes denne varierer så voldsomt fra dag til dag. Enkelte dager våkner jeg med puls på 50, den holder seg jevn og stabil gjennom hele tiden, er 70 når jeg reiser meg, faller igjen når jeg sitter, alt er bra. Andre dager starter den høyere, flyr over 100 bare av å reise meg, hjertet banker hardt og raskt.

Nå har jeg faktisk målt et "rask-puls-anfall" på EKG, ironisk nok fordi jeg fikk det da ledningene ble koblet på. Jeg satt og skalv, og følte meg helt forferdelig. Diagnose: Sinustakykardi provosert av panikkanfall.

Ekstraslag har jeg jo i perioder, men det har jeg lært meg å leve med. Mer eller mindre. Heldigvis forsvinner ekstraslagene hvis jeg får opp pulsen litt, så ironisk nok er det de dagene jeg har høy puls jeg plages minst av dette. Problemene er heller at jeg frykter konsekvensene av ekstraslagene, f.eks at en SVES skal føre til atrieflimmer. Eller at en VES skal forårsake "torsades de pointes" og slike ting. Det var jo interessant å se kardiologens ansikt da jeg fortalte om denne frykten. Han fortalte meg at i friske hjerter kan man glemme ventrikulære ekstraslag, og det jeg virkelig frykter, det såkalte "R på T"-fenomenet, heller ikke var noe problem hvis man var frisk. Han hadde drevet med elektrofysiologiske undersøkelser før, og på friske mennesker framkalt så mange slike slag kunstig at han ble overrasket over hvor lite galt som skjedde.

Dette gir også opphav til mye "fabling" fra min side. Jeg hadde en laveste puls på 39 (med normalrytme) på Holter-testen, det var uten betablokker og med dårligere kondisjon. Jeg vil ikke engang vite hva den kan være nå. Og så til det sykeste: Jeg innbiller meg at jeg kan "kjenne" QT-tiden ved å ta pulsen(!). Hvis jeg er nervøs, har jeg "korte" harde pulsslag. Hvis jeg er avslappet, tidlig på morgenen, er pulsslagene lengre og mykere. Skjønner jo at dette har med spenningen i åreveggene og gjøre, og ikke QT-tiden, har jeg rett? (mitt siste EKG viste QTc på 350 ms)

Så til slutt: Blir ikke helt kvitt frykten min for koronar sykdom. Nå har jo alle blodprøver stort sett vist et normalt kolesterol (4,7 - 5,2). En blodprøve viste 6,0 hvorav HDL bare var 1, men triglyserider og Lp(a) normalt. Men her lå så mange andre ting høyt i normalområdet at det er mistenkt analysefeil eller dehydrering (tok disse prøvene rett etter sykkeltesten). Jeg har jo store risikofaktorer for koronarsykdom (pappa fikk det som 55-åring, farmor hadde røykebein, morfar fikk infarkt som 57-åring og mormor fikk hjerneslag som 49-åring). Men pappa var på denne tiden sterkt overvektig, hadde blodtrykk på 200 systolisk og røyket 60 om dagen (nå har han normalt blodtrykk, gått ned i vekt og røyker ikke). Jeg røyker selvsagt ikke (gjorde det litt da jeg var 18-21 år, men er sterk motstander av røyk nå). Jeg drikker nesten aldri alkohol, jeg er normalvektig (var lett overvektig før). Eneste jeg kommer på som ytterligere risikofaktor (?) er at jeg har røde blodlegemer i øvre normalnivå (16,2 eller så). Men i går, da jeg reiste meg opp for å gå en tur, skjedde det noe i brystet, hele brystet og ryggen ble øm, trang og vond. Jeg løp rett opp 30 høydemeter trapper og ble ikke verre av det. Ikke før jeg kom på toppen og en stor hund bjeffet på meg. Da strammet det mer. Det hele er vel muskulært og skyldtes at jeg trente bryst+rygg noe hardere enn normalt for noen dager siden?

Så mitt eneste egentlige spørsmål: Forventer ikke noe langt svar på dette. Jeg synes fastlegen min er veldig "ullen" i svarene, veldig mye ja og jo, vi kan utrede ditt og datt, eller se an og vær nøye på å si fra om noen forandrer seg, noe som bare skaper mer angst og at jeg følger med på flere ting i kroppen. Jeg tror han bare vil være grei og utelukke ting, men svarene blir angstskapende. Han tilbyr 24-timers BT måling, han har tilbudt utredning hos spesialist (som ble avslått fra sykehuset uansett), osv.

Så det jeg egentlig ønsker meg i bursdagsgave, er at en lege forklarer at alt dette er normalreaksjoner (som jeg egentlig vet) og litt hjelp til hvordan jeg kan stole på legen min. Igjen, dere trenger ikke svare på alt som står her, men bare et sammendrag av situasjonen og hva dere mener om det jeg tenker på. Det er liksom så vanskelig for meg å akseptere at alt er psykisk.



Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 29. mars 2011, klokken 10:01

Du mener sikkert at hemoglobinverdien er 16,2 og ikke antallet røde blodlegemer, antar jeg.


Når det er sagt er det veldig enkelt å svare kort på akkurat det du ønsker svar på: Ja, dette er normalreaksjoner.


Å tenke seg sunn


Jeg noterer meg også at du benytter oss i terapeutisk øyemed. Jeg får en følelse av at du blir bedre av å få tankepresset ut gjennom "pennen". Dette kan være en god form for terapi, men kan være kortvarig. Du vet jo selv at tankene snart strømmer på igjen. Psyken i mennesket kan utøve sterke krefter. Den kan få et menneske til å føle seg fantastisk, eller elendig. En deprimert person tendenserer til å fordype seg i det negative, mens en trent forretningsdrivende eller idrettsutøver har lært seg at om man bevisst fokuserer på det positive så kan man etter en stund høste godene av det. Hvorfor skulle ikke det være mulig, når det motsatte er mulig? Når vi kan tenke oss syke, hvorfor skulle det ikke være mulig å tenke oss friske...eller vel så det?


La ikke underbevisstheten styre. Flytt symptomene opp til bevisstheten. Føl på symptomene.


Hvorfor skal du la disse tankene styre deg er spørsmålet du må stille deg. Hvorfor tar du ikke kampen opp? Disse tankene har deg i sin hule hånd. Når skal du utfordre de?


Hvor ofte har disse tankene hatt rett? Hvor mange ganger har du hatt hjerteinfarkt, hjertestans, Torsades de Pointes, R-på-T fenomen, atrieflimmer, ventrikkelflimmer  ellerhjerneblødning? Hvor mange av de gangene tankene har overbevist deg om at denne gangen skjer det noe alvorlig har tankene hatt rett?


Så...hva er det verste som kan skje??? Hva om du lar inntrykkene strømme inn. Lytt til hva den okkulte frykten i deg forsøker å overtale deg til å tro. Ikke ignorer den, men lytt til den. Når angsten kommer, så føl på angsten. Kjenn på de sterke hjertebankene. Pust med den tunge pusten. Dans med de ekstra hjerteslagene, for du vet innerst inne at de kan ikke gi deg en skramme. Du er faktisk sjefen her!


Tråkk ikke opp egne stier


Jeg mener det er viktig at du sammen med en profesjonell finner ut hva i livet ditt det er som har skapt denne helseangsten i deg. Man kan ikke slukke branner hele livet, men fange pyromanen. Det hjelper ikke å tørke gulvet tørt for vann om kranen står og renner. Man må skru igjen kranen. Men først må du/dere finne den. Og deretter må du skru den igjen. En behandler kan bare vise deg veien til den, det vil si, du vet veien innerst inne, men er forvirret av for mange faktorer. Du får aldri den hvilen du behøver for å se gjennom all uroen og til kranen på andre siden. Men en dag kan dette stå åpenbart for deg. Den utløsende årsaken. Deretter kan du bevisst begynne å trene på å bli sjef. Kransjef. Eller alternativt få deg en vanntett drakt, for det er ikke alltid man klarer å skru igjen kranen. Da får man lære å leve med vannet, men trenger da en vanntett drakt, altså metoder for å holde seg tørr på selv om vannet strømmer på.


Skal vi vedde?


For øyeblikket, i det minste i perioder, lever du det sunne, unge livet ditt som om du virkelig hadde sykdommene ditt indre forsøker å overbevise deg om. Samtidig kan jeg vedde masse penger på at jeg får anledning til å ha en samtale med deg også om minst førti år fra nå. Og jeg vedder også på at du ikke tør å vedde mange penger imot! Du vet også innerst inne at du er blant oss om førti år. Du må slutte å gi deg hen til de ødeleggende tankene og heller finne årsaken. Kranen. Eller finne teknikker, vanntett drakt, som gjør at du kan leve til tross for bølgene av symptomer.


La symptomene komme. Du kan til og med forsøke å mane de frem. Hån de bare, for de kan ikke gjøre deg noe. Dette vet du veldig godt! Når bølgene roer seg skal du bare humre og si hva var det jeg sa. Det skjedde ikke noe nå heller! Til syvende og sist skal du se at dette indre presset ikke tar seg bryet å plage deg så ofte. Det indre er nemlig avhengig av deg som drivstoff for å få noe fres i plagene, og lar du deg ikke uroe så dør alt ut. Angrepene får etter hvert en mykere start og blir stadig mer diffuse mens de står på.


Ikke lat som om symptomene på angst ikke er der


Lat aldri som om symptomene ikke er der! Du må kommunisere med de og føle på de, hvis ikke arbeider de i underbevisstheten din, og den er vanskelig å kontrollere. Du må hente frem symptomene til bevisstheten din, hjemmebanen din. Den er det du som er sjefen over. Forsøker du å ignorere symptomene har du plassert de i underbevisstheten og der nede kan symptomer bli sterke og løpe løpsk. De er alltid ufarlige, men kan føles sterkt ubehagelige. Derfor, begynn å føle på symptomene mer enn hva du har gjort tidligere. Registrer pusten. Kjenn på hjerteslagene. Tell i takt med dem. Eller tapp en finger i bordet for hver gang du tror neste slaget kommer. Eller si opps, der var det et lite ekstraslag, ja. Ja, ja, 1-0 til hjertet, so what! Den som rømmer banen er den som taper uansett, og du har sett gjentatte ganger hvem det er. Det er symptomene. Du vet at ingenting kan gå galt.


Aller helst vil jeg at du får hjelp til dette. En slik prosess har mange opp- og nedturer. Når disse teknikkene går bra jubler du, og når de ikke fungerer så raser alt og du gir de i verste fall opp. Derfor må en med erfaring gå denne stien sammen med deg. Det er en kjent sti. Du må ikke tro det bare er du som har gått på denne.


Du må ha hjemmelekser i egenmestring. Dere må ha samtaler dere tar opp på bånd. Du må pepre hjernen din med den motsatte formen for krutt, nemlig at symptomene er ufarlige. Og de er urettferdige, fordi de stjeler av tiden din!


Flere utredninger av hjertet ditt er ikke nødvendig. Det gir bare en kortvarig betryggelse. Dette skal du angripe på en annen måte heretter. Ikke tro at dette er kortsiktig, og ikke tro at du har overvunnet sykdomsangst "bare" fordi du innser du er rammet av en slik form for irrasjonell angst. Men du har kommet langt ved å innse det. Den verste jobben synes jeg er å få vedkommende til å innse at det faktisk kan være at vedkommende er kroppslig frisk, selv om symptomene er vonde. For jeg vet at symptomene er vonde.


Så hva sier du? Er du ikke klar for å skifte kurs? Og beklager at jeg ikke har klart å svare så kort som du ønsket. Det vil si, egentlig er du bare redd for å være til bry, men det er du selvsagt ikke. I den sammenheng vil jeg passe på å legge til at jeg tror du får mer igjen for pengene om du bruker de på en lege du kan snakke med ansikt til ansikt. Det blir bedre dynamikk ut av det.


 


 


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon