Kan det være MS? Leamus, redusert følesans, ben og armer som sover.

Innsendt spørsmål

Hei. Er en mann på 23 år. Har i 8 mnd vært plaget med nautisk svimmelhet. Fikk mr av hode for 3 mnd siden. Den var helt fin. tok en rekke med blodprøver alt fint. Var hos naprapat 4 ganger uten forbedring. Er ofte svært tørr på øynene, har ofte et hvitt belegg på tungen og veldig dårlig ånde. Har også veldig varierende avføring. En mnd etter mr hadde jeg en følelse av at fotbladet ble varnt, noen uker etterpå at beina sovnet kjapt. Så fikk jeg en prikkende følelse i beina når jeg skulle sove. Ble redd og søkte på nettet. Fikk opp ms og als og har vært redd for dette i 2 mnd no. Jeg konraktet lege etter 2 uker tok masse blodprøver av nyre, crp, borrelia, blodprosent,magnesium, og mer. Alt bra. Etter en mnd med dette kontaktet jeg en privat nevrolog. Han konkluderte med at alt var bra. For en tre uker siden var jeg hos ny nevrolog som sa at alt var bra. Ikke tegn til ms. Men siden den gangen har jwg blitt værre. Bein og armer sovner kjapt. Prikking og vibrering på bedtemte pubkter, noen ganger flyttes de over alt i kropen. Prikking og en følelse av at noe kryper i fjeset, eller som å få snøfnugg eller spindelvev i fjeset. Masse leamus, mest i bein men forekommer overalt. Blir fort tungpustet og beina stivner kjapt. Symtomene foreverres etter trening. Kan man påvise ms bare etter en til to mnd etter symptomene startet? Er redd for ms fordi jeg tok mr før jeg fikk prikking og diverse. Føler jeg har kraft i armer og bein. Er svært stresset over dette og klarer ikke stole på leger og deres konklusjoner når jeg føler kroppen ikke fungerer. Har tatt ekg og stoffskifteprøver alt normalt. Har også utelukket revmatiske sykdommer. Hadde samleie med en norsk jente uten kondom for to år siden. Tok klamydia test og gonore uten funn. Er redd disse plagene kan være hiv relatert.

Hva bør jeg gjøre? vet MS-diagnosen er vanskelig å stille men føler symptomene er helt lik dette.

Hilsen oppgitt mann

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 30. desember 2012, klokken 17:25

 




*  Nystagmus: Ses av legen under den nevrologiske undersøkelsen når du bes kikke helt mot venstre eller høyre. Dersom øyet beveger seg ("slår") hurtig frem og tilbake kalles det nystagmus.

**Optikusnevritt: Betennelse av synsnerven
. Et vanlig startsymptom ved MS og som gir tåkesyn eller dobbeltsyn på ene øyet. Dette symptomet kan starte flere år før andre symptomer oppstår.


MS kan gi enhver form for nevrologiske symptomer og forårsakes av at nervebekledningen i sentralnervesystemet er ødelagt av personens eget immunsystem. Noen nevrologiske symptomer er derimot vanligere i starten enn andre. Helt i starten, når pasienten så langt kun har hatt ett eller få symptomer kan diagnosen være vanskelig å stille. Symptomet kan dreie seg om slørete syn på ett øye, eller klossethet eller redusert følesans i en flekk av kroppen. Symptomet kan ha rukket å gå tilbake innen legesjekken. Men når symptom nummer to og tre dukker opp og den nevrologiske undersøkelsen viser at det er opplagt at symptomene ikke har tilhørighet til det samme området av hjernen bestilles det et MR, som da bekrefter diagnosen (lyse, harde flekker; sklerose). Er man i tvil kan man gjøre andre tester i tillegg.




Hva er MS?


Man vet ikke alt om MS idag, men man tror det skyldes en infeksjon. Infeksjonen gjør at forsvarsceller klarer å trenge gjennom hinnebarrierene til sentralnervesystemet, et område forsvarscellene (de hvite blodlegemene) ellers ikke har tilgang til. Dersom forsvarscellene er av en type som ser på hjernens nervebekledning som noe farlig eller fremmed, så går de til angrep på det. Personens eget immunsystem angriper altså noe som tilhører ens egen kropp. Vanligvis er meningen at immunsystemet bare skal angripe virus, sopp og bakterier som kommer inn i kroppen. Siden forsvarscellene aldri har vært i sentralnervesystemet før har de aldri blitt lært at nervebekledning ikke er noe de skal angripe. Da de aldri har sett denne type nervebekledning før (myelin) så er det for immunsystemet fremmed. Da angriper det. Angrepet kalles inflammasjon, eller betennelse, og betennelser danner arr når prosessen er ferdig. Dette kalles sklerose når det skjer i hjernen og kan ses på MR-bilder.


MR AV HJERNE MED MULTIPLE SKLEROSER: Immunsystemets forsvarsceller, de hvite blodlegemene, har klart å trenge gjennom den såkalte blod-hjerne barrieren og får der inne øye på myelin som det aldri før har sett og tror det derfor er fremmed for kroppen og skal ødelgges. Betennelsesreaksjonen som oppstår medfører arrdannelse, som kalles sklerose når det skjer i hjernen, i lungen ved tuberkulose eller i blodårene ved åreforkalkning (arteriosklerose). Multippel betyr flere. Sklerose betyr å bli hard. Multippel sklerose betyr at man ser mange harde områder på MR. De skleroiske områdene ses på MR-et som hvite flekker. Idag stilles nesten MS-diagnosen alltid ved hjelp av MR fordi diagnosen da kan settes raskere. Ikke alle skleroser fører til nevrologiske utslag. Noen av sklerosedannelsene er såkalt "stumme", med andre ord. De kan derfor bare oppdages på MR. Venter man til et nytt nevrologisk utfall kan tiden derfor løpe lenger enn om man heller velger å ta hyppigere MR-bilder.




Typisk for MS er at de nevrologiske symptomene ikke har samme anatomiske tilhørighet i hjernen


Hver nevrologiske funksjon i kroppen vår har sitt eget opphav i hjernen, hvor nervesignalene starter fra eller ender. Når noen berører den høyre pekefingeren din så vandrer berøringssignalet fra pekefingeren via nerver helt opp til ett bestemt sted i hjernen. Tar noen på et av kinnene dine så vandrer denne informasjonen til et annet sted i hjernen. Når du skal bevege på håndleddet så går informasjonen motsatt vei; informasjonen kommer fra et bestemt område i hjernen, mens skal du bevege på en tå kommer informasjonen fra et annet sted i hjernen. Slik er det ogå for smerteopplevelse, opplevelse av vibrasjoner, reflekser, syn og hørsel og så videre. Det typiske ved MS er at pasienten mister minst to nervefunksjoner som ikke ligger i nærheten av hverandre i hjernen, og de to funksjonene tapes ikke samtidig, men med et visst mellomrom. Når den nevrologiske svikten er oppdaget er det nesten alltid synlig på MR. Det betyr at dersom dine symptomer skyldes at det er sklerose i de områdene av hjernen som har med de forstyrrelsene du nevner å gjøre så skal det være synlig på MR nå. I tillegg kan MR avdekke sklerose som ikke har gitt nevrologiske symptomer (ennå). Da kan diagnosen stilles tidligere og behandlingen iverksettes på et tidligere tidspunkt.


MS-symptomene og hvordan de utvikler seg over tid


Alle symptomene ved MS skyldes at myelinbekledningen rundt nervene har blitt ødelagt av immunsystemet. Uten myelinbekledningen klarer ikke nervene å sende nerveimpulsene raskt nok. Nerveledningshastigheten avtar og det oppstår såkalte nevrologiske utfall (svikt). Den vanligste måten MS starter på er dobbeltsyn/redusert syn på ett øye (optikusnevritt), flekkvise følelsesbortfall, økt vannlatingstrang, svakhet og klossethet. Som regel utvikles symptomene i løpet av noen få dager og det vanligste er at de deretter forsvinnner igjen, men forsvinner de før det har gått et døgn er det høyst sannsynlig ikke MS det er snakk om. Noen ganger oppstår bare ett av symptomene (ofte synsproblemene på ene øyet). Deretter, etter minst 24 timer kan symptomet forsvinne igjen (avhengig av hvilken type MS man har). Så går det tid (dager, uker, måneder eller år, men vanligvis 1-2 måneder) så oppstår ett annet nevrologiske utfall, for eksempel tretthet/slitenhet, klossethet eller koordinasjonsproblemer for å nevne eksempler. Noen opplever også strømstøtfølelse nedover ryggen fra nakken når nakken bøyes fremover (Lhermittes tegn). Når sykdommen har stått i mange år har mange blitt plaget av svimmelhet, smerter, redusert logisk tenkeevne, glemsomhet, inkontinens for urin eller avføring, forstoppelse, diaréer, hørselstap eller andre symptomer.


Det er i grunn ingen begrensninger for hvilke symptomer man kan få; det avhenger av hvilke deler av hjernen som angripes. Det som imidlertid er viktig for å stille diagnosen er at de nevrologiske utfallene ikke har det fellestrekket at de styres fra samme sted i hjernen. Balanse og koordinasjon styres fra lillehjernen, synsnerven ligger tydelig for seg selv, området som styrer følesans ligger i et annet område enn det som styrer bevegelser etc. Utfallene må altså kunne spores til ulike deler av hjernen, de må ikke oppstå samtidig og man bør kunne se sklerose i de samme områdene som utfallene hører til i hjernen. Ved tvil om det foreligger utfall kan man gå videre med spesifikke tester, blant annet tester som sjekker nerveledningshastigheten (visuelt fremkalte responser). Ryggmargsvæsken kan kjøres i et elektrisk felt (elektroforese) for å sjekke om det er forsvarsceller i den,


MS er også en utelukkelsesdiagnose


En gruppe personer med MS kan alle ha forskjellige symptomer. Dette gjør det vanskeligere for legen å stille diagnosen (tidlig). Dessuten er det mange andre lidelser som kan gi tilsvarende symptomer. Dette kan være borrelia, AIDS, hjerneskade etter alkoholmisbruk, hjerneslag eller drypp eller psykiatriske lidelser. Dette er derfor lidelser som i noen tilfeller må utelukkes i tillegg.


LES OGSÅ: Hva er hjernslag og hvordan får man egentlig det?


For de fleste starter MS ganske akutt. Jo flere symptomer, desto enklere er det for legen å rette mistanken mot MS så et MR-bilde kan bestilles. Man må da bekrefte at de nevrologiske symptomene ikke skyldes en skade/lidelse i bare ett sted av hjernen, men i flere, og at MR-bildet viser sklerose i de områdene av hjernen som svarer til det området ute i kroppen som pasienten har symptomet sitt. 


Det er forskjellige former for MS


Det er vanlig at det oppstår en rekke symptomer i løpet av noen dager (attakkvis MS, også kalt relapsing-remitting MS) og hvor symptomene vedvarer i minst 24 timer, hvorpå symptomene klinger helt eller delvis av. Deretter, om 1-2 måneder kommer et nytt attakk med nye symptomer. Noen har til da beholdt enkelte av de første symptomene, men i mildere grad. Etter hvert som dette pågår blir man stadig mindre og mindre frisk mellom attakkene og til sist kan tilstanden gå over til å bli gradvis forverrende (sekundær progressiv MS). Det betyr at de symptomene man har på det tidspunktet ikke forsvinner igjen, men blir bare gradvis verre og verre. Attakkene forsvinner.

Noen har progressiv sykdom helt fra første stund. Da kalles det primær progressiv MS.


Sammendrag


MS-diagnosen kan stilles 1-2 måneder etter at symptomene startet. Jo flere symptomer, desto enklere er det å avgjøre om de har forskjellig tilhørighet i hjernen eller ikke. En del av de symptomene du nevner ses også ved MS, men sykehistorien din får ingen alarmer til å ringe fra min posisjon, og heller ikke for to nevrologer. Jeg vet du har fått nye symptomer etter dette. Men igjen, sykehistorien får ikke dette til å stemme så godt med hvordan en MS oppfører seg. MS utvikles først og fremst attakkvis, mens noen har en form uten attakker og hvor symptomene ikke forsvinner mellom hvert attakk, men blir værende og heller gradvis forverret. Hos deg vandrer de mer rundt i kroppen. Jeg får ikke inntrykk av hverken attakker eller gradvis forverring. Det virker som at du har symptomer som kommer og går. Dette passer ikke inn i noe MS-mønster. Belegget på tungen kan være sopp (trøske) og behandles med Mycostatin. Dårlig ånde kan skyldes så mange ting, men sure oppstøt er an vanlig årsak, dårlig tannstatus en annen. Noen ganger dreier det seg om nyre- eller leverproblemer.

LES OGSÅ: Dårlig ånde - Halitose

Jeg er, siden du er grundig undersøkt, ikke overbevist om at dette behøver å være noe som kan eller skal behandles av lege, nødvendigvis. Mens fysikalsk behandling eller samtaleterapier kan vurderes, men det er vanskelig å si fra mitt ståsted. Det kan kanskje heller gjøre deg irritert at det i det hele tatt blir nevnt. I så fall er denslags for tidlig å ta opp med deg og kanskje er det nødvendig å ta et nytt MR av deg bare for å overbevise deg om at det ikke dreier seg om MS.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon