Kan jeg få ventrikkeltakykardi av ekstraslag?

Innsendt spørsmål

Hei!

Vil fortelle deg at jeg tok et skikkelig oppgjør med meg selv etter ditt siste svar angående min paranoide tankegang og angst når det gjelder mine ekstraslag. Tok derfor en time hos fastlegen hvor vi bare pratet litt, noe jeg føler hjelper. Hun nevnte da at evt terapi hos en psykolog kan hjelpe mot angsten min, dette er ikke noe jeg er spesielt interessert i, vil helst klare problemene selv. Bestilte dog en konsultasjon hos en kardiolog hos Volvat, dette i hovedsak for å prate, heller med en kardiolog enn psykolog. Her ble det utført nok en AEKG og hvile EKG. Så jeg er vell nå snart en av de best hjerte undersøkte menneskene som vandrer rundt! Nåvel, nok om det, hele poenget med dette innlegget er at jeg hadde med min epikrise fra innleggelsen på sykehus med holter,ultralyd osv osv, du kjenner hele remsa. De viste ihvertfall at jeg også hadde VES, ikke bare SVES. Det viste seg også et par VES under AEKG hos Volvat, oppstartsfase og sluttfase. Var oppe i en puls på 197. Jeg fortalte kardiologen at jeg har blitt undersøkt av 2 andre kardiologer tidligere og var ærlig med min situasjon, derfor tok han seg god tid for å forklare meg mye om hva dette er, og fikk vell beskjed om at jeg har helt normale funn, og at vi alle har ekstraslag. Det eneste jeg glemte å spørre om, som jeg lurer litt på er om disse VES kan utvikle seg til ventrikkeltakykardi? Jeg har jo som nevnt hatt meget hyppige ekstraslag under aktivitet tidligere, om dette er VES, kan dette da være mulig? Eller skal en slik tilstand ikke kunne forekomme når hjertet er friskt? Antar at jeg ikke hadde blitt friskmeldt av 3 uavhengige kardiologer om dette er mulig? Vil også bare tilføye på slutten her at jeg faktisk begynner å takle problemene bedre, selv om det kanskje ikke virker sånn, i og med at jeg faktisk skriver til deg, men ville gjerne ha et svar fra deg igjen, for du har hjulpet meg veldig langt på veien, og for det takker jeg deg! :)

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 29. juni 2016, klokken 12:34

Hva er ventrikkeltakykardi?


For det første er det greit å skille litt mellom ventrikkeltakykardi og ventrikkelflimmer. Ved ventrikkeltakykardi slår hovedkamrene (ventriklene) svært raskt (takykardi), men regelmessig. Ved ventrikkelflimmer står hovedkamrene bare og flimrer og slår nærmest ikke blod ut i det hele tatt.


VENTRIKKELFLIMMER: Den nederste rytmestrimmelen viser hvordan EKGet ser ut ved ventrikkelflimmer.




VENTRIKKELTAKYKARDI: Raske, men regelmessige slag utløst fra hovedkamrene.




Enten det gir symptomer eller ikke så kalles det ventrikkeltakykardi dersom det kommer 3 eller flere slag fra hovedkamrene etter hverandre. Man kan se på EKGet at slagene kommer fra hovedkamrene og ikke forkamrene ved at de er brede. Det er også andre årsaker til at hovedkamrene kan slå raskt, også normale årsaker, men da kommer slagene først etter at forkamrene har slått, dvs slik som normalt. For eksempel kan hovedkamrene slå veldig raskt når vi har angst eller er fysisk slitne. Dette kalles sinustakykardi og ser slik ut på et EKG:


SINUSTAKYKARDI: Hjerteimpulsen starter i sinusknuten som normalt, hvilket betyr at forkamrene slår først, og deretter hovedkamrene. Slik ser det ut på EKG. Se hvor mye smalere bølgene er.




Så er det noen få som har et fenomen som kalles lang-QT-syndrom.


LANG QT-SYNDROM: Dersom du ser nøye på EKG-remsene over ser én hjerteimpuls slik ut som på dette bildet. Først en liten p-bølge som det heter, som skapes av at forkammeret slår. Deretter en liten nedovervendt, høy oppovervendt og dyp nedovervendt som kalles QRS-bølgen og som skapes av at hovedkammeret slår. Deretter kommer det til slutt en myk oppovervendt kul som kalles T-bølgenog som skapes ved at hjertet lader seg opp igjen. Den høye oppovervendte kalles R-bølgen/-takken/-spissen. Dersom R-takken til det neste slaget havner oppå T-bølgen kan det oppstå ventrikkeltakykardi. Altså, dersom det neste slaget kommer mens hjertet ennå er i oppladingsfasen kan dette utløse en ventrikkeltakykardi. For at dette skal være mulig må man enten ha et sykt hjerte (se listen under), eller det som kalles lang QT-syndrom. Lang QT-syndrom vil si at det tar lang tid før T-bølgen kommer, dvs lang tid før hjertet begynner å lade seg opp igjen. Om en person har lang QT-tid eller ikke kan ses på et vanlig EKG hos fastlegen.


[På EKG skal QT-tiden være lenger enn 0.45 sekunder hos menn (0.46 sek kvinner), men man må korrigere for hjertefrekvensen. Denne korreksjonen foretas vha en formel (Bazetts formel: QT/kvadratroten av hjertefrekvensen). Jo lenger QT-tiden er, desto større er sansynligheten for Lang QT-tid- syndrom. I tillegg øker risikoen for syndromet dersom du i tillegg besvimer ved stress, har unormale såkalte T-bølger i EKGet (vekslende utseende, eller bølgete/knudrete), medfødt døvhet, lav puls eller familiemedlemmer med syndromet.]


ETT HJERTESLAG OG ÉN OPPLADNING SLIK DET SER UT PÅ EKG


Hva er årsakene til ventrikkeltakykardi?


Vanligste årsak er et ferskt hjerteinfarkt, dvs at det oppstår på veien til sykehus eller i den umiddelbare behandlingsfasen.



  • Medikamenter (antiarytmika, dvs medisiner som egentlig skal holde rytmen under kontroll)

  • Myokarditt: Betennelse i hjertet

  • Mitralklaffprolaps: Dvs hjerteklaffsykdom

  • Trange blodårer til hjertet (kororarsykdom)

  • Hjerteinfarkt

  • Kardiomyopati, dvs sykdom i hjertet som får det til å utvide seg eller at hjerteveggene fortykkes.

  • Forgiftninger

  • Forstyrret saltbalanse (veldig lavt kalsium eller magnesium)

  • Lang QT-syndrom


Et vanlig EKG avdekker om du har lang QT-syndrom, i tillegg til symptomer og arv. De andre tilstandene ser man på kontrastundersøkelse av hjertet eller på vanlig ultralyd av hjertet, men det er først aktuelt å henvise eller utrede dersom vedkommende har hatt symptomer som utløser mistanke på at hjertet er sykd, dvs svimmelhet ved anstrengelse, besvimelser, hjertekrampe eller tungpust.


Så svaret er nei. VES kan ikke utvikle seg til ventrikkeltakykardi. Det krever at hjertet er sykt eller du har arvei lang QT-syndrom i tillegg. Da ville du hatt symptomer som peker i retning av det, eller de ville sett det på ultralyd av hjertet som jeg mener du har foretatt.


 


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon