Kan jeg ha MS selv om MR-bildet viser at det er lite sannsynlig?

Innsendt spørsmål

­Jeg har vært overdrevent trett og sliten i et års tid. Dårlig balanse, svimmel og skjelver veldig på hendene når jeg bruker dem samtidig som jeg er konsentrert og varer en stund etterpå. Ikke så greit å ta imot flere beskjeder om gangen, må få gjentatt en ting om gangen til alt er gjort.
Min mor har MS og jeg har tatt MR. Svaret jeg fikk var at det mest sannsynlig ikke er MS.
Det sto i svaret: Liten uspesifikk hvitsubstans lesjon i venstre storhjernens hemisfære.
Kan jeg være sikker på at dette ikke er MS fordi det bare er én lesjon? Så om 5-10 år så vil det ikke være flere flekker? Jeg er fortsatt redd for at det er MS og at jeg bare er i en tidlig startfase ennå.
Legen min henviste meg til medisinsk på sykehuset så de kan avgjøre hvilke tester som bør tas videre. Alle blodprøver er fine. Røntgen av hjerte og lunger er fine.
Håper på svar om jeg bør be om å få en nevrologisk undersøkelse og annet som kan helt utelukke MS.
Hilsen Usikker25

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 22. oktober 2011, klokken 22:26

Hva er MS?


MS er en sykdom hvor nervebekledningen blir angrepet av kroppens eget immunsystem. Når immunsystemet angriper sin egen kropp kalles det autoimmun sykdom. Immunsystemet angriper i beste hensikt. Det tror nervebekledningen er virus eller noe annet fremmed som må brytes ned. Når nervebekledningen (myelinskjedene) brytes ned oppstår det symptomer.


Hva er symptomene på MS?


Symptomene varierer veldig. Synsforstyrrelser som tåkesyn på ett øye eller dobbeltsyn er et vanlig tidlig tegn sammen med de symptomene du har: sliten, trøtt, ubalanse, skjelvinger. Man blir gjerne tidlig trett i musklene (mindre utholden). Det typiske er at man har et symptom ett sted, så går det en stund så forsvinner symptomet fra dette området. Etter en tid så oppstår et av de andre symptomene (altså symptomer fra et annet sted på kroppen), men etter en stund forsvinner også disse symptomene. Når du har hatt symptomer fra minst to ulike områder og de ikke har vært på samme tid så begynner man å mistenke MS. Ser man da i tillegg forandringer (lesjoner) på MR på de stedene i hjernen som styrer de områdene av kroppen som du har hatt symptomer fra så får du diagnosen MS. Man kan også sette diagnosen om sykehistorien og den nevrologiske undersøkelsen er helt klar.


Noen får ikke slike symptomer som kommer og går, men får i stedet symptomer som gradvis forverrer seg i minst ett år. Symptomene må fortsatt være fra minst to forskjellige nevrologiske områder. Dette kan også være MS (mer om dette nedenfor).


Hvordan stiller man diagnosen på MS?


Det som kjennetegner MS er at de nevrologiske symptomene kommer og går og at symptomene stammer fra mer enn ett sted i hjernen. Har du konstante symptomer som ikke har blitt verre høres MS mindre sannsynlig ut. Man får ikke diagnosen før:



  1. Andre årsaker til symptomene er utelukket

  2. Det oppstår symptomer fra minst to steder i hjernen og disse symptomene

    • enten har forsvunnet og deretter oppstått igjen minst én gang til (flere attakker),

    • eller har vedvart og stadig forverret seg i minst et helt år.




Du har symptomer fra flere enn ett område i hjernen, men det alene er ikke nok for å sette diagnosen. Er andre årsaker utelukket? Hvis ikke må dette gjøres før man setter MS-diagnosen. Disse symptomene er nemlig nokså uspesifikke. Uspesifikk i denne sammenhengen betyr at symptomene også kan opptre i en lang rekke andre sykdommer eller overbelastninger. Og videre: Har symptomene kommet og gått, eller forverret seg? Både pkt 1. og 2. må oppfylles.


Symptomene fremkommer av diskusjonen du har med legen og av de nevrologiske testene legen foretar. De nevrologiske testene går ut på å avdekke problemer med syn, muskelkraft, koordinasjon, følesans, balanse osv. Med symptomer fra mer enn ett sted i hjernen menes f eks både redusert muskelkraft og endret følesans. Kontrollen over følesans og muskelkraft sitter nemlig i to forskjellige deler av hjernen og dette er ett av kravene for å sette en MS-diagnose.


Det er det samme man ser etter på MR. Man ser etter minst to hvite områder og disse områdene skal ikke ha samme alder. De må med andre ord ha oppstått til forskjellig tid. Når det oppstår en slik hvit flekk i hjernen (demyelinisering/tap av nervebekledning) så oppstår det symptomer ute i kroppen. Dersom den hvite flekken oppstår i den delen av hjernen som styrer overarmen så kan du få svekket kraft i denne. Disse symptomene vil da enten gå tilbake igjen eller de vil stadig forverres sammenhengende et helt år dersom det er MS. Dersom det er den varianten hvor symptomene går tilbake igjen så vil de dukke opp igjen på nytt et annet sted senere, f eks som svekket syn (tap av nervebekledning fra synsnerven). Når samtalen eller undersøkelsen avdekker at to forskjellige områder av sentralnervesystemet har blitt angrepet og dette enten har skjedd til forskjellig tid eller har forverret seg gradvis i minst et år så får man diagosen MS. Ser man flere hvite flekker på MR (som de ser ikke har oppstått på samme tid) holder det med utfall fra bare ett område i sentralnervesystemet, f eks bare svekket syn eller bare svekket muskelkraft.


Du har tatt MR hvor de bare har påvist ett hvitt område. Du må derfor ha minst to attakker eller gradvis forverring (ikke stadig noenlunde samme intensitet på plagene) før de setter noen MS-diagnose. De beskriver videre lesjonen som uspesifikk, mens en MS-lesjon gjerne beskrives som "et høysignalområde i hvit substans". Lesjonen må i tillegg være i et område som stemmer med ett eller flere av utfallene du har hatt. Satt lesjonen i det området som styrer følesans fra et ben for eksempel så må du ha symptomer derfra for at man kan si at lesjonen har noen sammenheng med symptomene dine.


Er utrederne i tvil kan det være nyttig å ta ryggmargsprøve (spinalvæskeanalyse) i tillegg til MR, samtalen og den nevrologiske undersøkelsen.


Konklusjon:


Er andre diagnoser utelukket? Gikt, stoffskiftesykdom, diabetes, hjerneslag/drypp, borreliose,vitamin B12-manger, alkoholisme, virusinfeksjoner, blodårebetennelser (vaskulitter), arvelige sykdommer, psykiatriske tilstander etc.? Mange tilstander kan gi symptomer som du her opplyser om. I de fleste tilfellene finner man ikke diagnosen for slike symptomer du oppgir her og de kan også skyldes overbelastning, noe man også skal ta alvorlig. Du har symptomer fra flere enn ett sted i hjernen, men siden de kun har sett én hvit lesjon (forresten uspesifikk) så trenger disse symptomene enten å forverres kontinuerlig i minst ett år eller de må komme og gå, men da ikke dukke opp på samme sted hver gang.


Det er uansett ikke nok å bare ta et MR. MR er noe man tar i tillegg i en MS-utredning. Det er ikke et verktøy man alene stiller diagnosen fra. Samtalen (sykehistorien) og den nevrologiske undersøkelsen (gjøres begge av fastlegen) er det viktigste. Har du ikke gjort dette så er det på sin plass sammen med blodprøver og undersøkelser for å utelukke de andre tilstandene. Er legen fortsatt i tvil kan han/hun henvise. Mener legen at du har MS blir du også henvist.


Dette høres umiddelbart ikke ut som MS, men husk at det bare er informasjon vi utleverer her. Vi har ingen muligheter til å sette diagnoser uten å  undersøke deg.Oppstår forverring eller symptomer på nye steder om kommer og går ville jeg bestilt ny time hos legen.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon