Kan man forutse allergisjokk? Blodprøve? Prikktest? Tidligere reaksjoner?

Innsendt spørsmål

­Hei
Jeg har over årene utviklet en sterk medisinangst. Antagelig bunner den ut i at jeg er oppvokst med en "smågal" homeopat til mor, som mente alt mellom himmel og jord som ikke var naturlig var farlig. Jeg fikk aldri antibiotika, fluor var livsfarlig, paracet for pyser osv osv.. Dessverre har jeg opplevd å se to personer få anafylatisk sjokk i tillegg, noe som har forsterket angsten. Jeg har snakket med pyskolog om frykten, uten at det hjalp. Trenger hjelp til å få et medisinfaglig perspektiv på mye av det jeg er redd for, slik at jeg kan få bekreftet/avkrefter mye av det jeg er redd for.

1. Jeg tør knapt ta en paracet når jeg har fryktelige smerter. Svært sjelden noe sterkere. Har ved ETT tilfelle tatt en voltaren og ved et par tre tilfeller tatt paralgin forte. Betyr det at hvis jeg har tatt et medikament én gang, så er det en garanti for at jeg tåler det? Eller kan man når som helst bli allargisk for et medikament man også har tatt mange ganger? Tenker f eks på pencilin, som mange reagerer på.
2. Kan det være slik at jo mer man får i seg av et stoff, jo større sjanse er det for å reagere allergisk? Vepse-allergi kan jo f eks bli sterkere og sterkere for hver gang man blir stukket. Gjelder det også medisin?
3. Jeg har spesielt angst for narkose. Kan man på noen som helst måte sjekke om man er allergisk mot noen av stoffene man bruker i nakose? Har lest statistikk som sier at det er 1 av 200.000 som dør av narkose.
4. Jeg er i tillegg redd for lokalbedøvelse. Må jeg borre hos tannlegen, så gjør jeg det uten bedøvelse. Jeg føler jeg få hjertebank av xylocain. Har fått xylocain uten adrenalin da jeg opererte bort en føflekk. Ble stresset av det også. Er jeg safe siden jeg har fått dette flere ganger, så jeg slipper å engste meg for det?
5. Min verste opplevelse er da jeg skulle ta Mifegyne i forbindelse med svangerskapsavbrudd. Det tok ti minutter så fikk jeg vondt i hjertet, flammeutslett på hele brystet, følte meg "kvalt", fikk lett feber og høyt blodtrykk. Men jeg lurer i etterkant på om jeg fikk en psykisk reaksjon. Hvordan skiller man en psykisk reaksjon fra en type allergisk reaksjon?
6. Jeg har nå igjen opplevd prevensjonssvikt (kobberspiral falt ut) og blitt gravid. Nå er jeg livredd for å ta Mifegyne igjen. Legen mener jeg kan går rett på cytotec, men at det da er større sjans for at det ikke blir støtt ut. Hvis så skjer må jeg ta utskraping, og det er helt uaktuelt for meg å gjøre i narkose. Jeg må bestemme meg innen mandag. Hva tror du? Legene på gyn. poliklinikk ville hverken råde eller fraråde meg til å hoppe over mifegyn. Det var opp til meg. Trenger desperat et råd.
7. Jeg har lest om tilfeller der folk dør av medisinsk abort, så er i det hele tatt så redd for prosessen at jeg ikke vet mine arme råd. Jeg vet de fleste dødsfall har skjedd av uatoriserte behandlinger, men likevel. Jeg vet at man skal være forsiktig med denne type medikamenter hvis man er over 35 og røyker f eks, pga kardiovaskulære hendelser. Og fare for sirkulasjonssvikt.
Og i min form, (se sykdommer) burde jeg være engstelig for at jeg får en så kraftig reksjon på enten Mifegyne eller Cytotec eller begge deler at det er farlig for meg?

Hvis du klarer å svare på dette og gir meg noenlunde svar, så er du med på å redde livet mitt føler jeg. Klarer du å svare i løpet av helgen så blir det lettere for meg å ta et valg.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 10. august 2014, klokken 19:49

 Veps fotolia 8279925 xs edited 1 copy


Det finnes forskjellige allergimekanismer


Anafylaktisk sjokk kan utløses ved flere mekanismer. En av mekanismene er den klassiske allergiske reaksjonen som pollenallergikere opplever. Ved denne reaksjonsmåten, kalt IgE-hypersensitivitetsreaksjon, får man det man ikke tåler inn i seg (allergenet, f eks vepsegift, mat, medisin...) og immunsystemet responderer i verste fall ved å gå i sjokk. Dette er den mekanismen som utløser allergisk sjokk (anafylaktisk sjokk) som er enklest å forstå, men når det kommer til medikamenter behøver ikke mekanismen være allergisk (IgE-hypersensitivitetsreaksjon), og når mekanismen ikke er allergisk kan den ikke forutses. Når det gjelder paracetamol f eks er sjelden mekanismen av IgE-typen. Hadde den vært det kunne man tatt blodprøve av deg for å se om du hadde fått aktivert en nedarvet allergi mot paracetamol, eller narkosemedikamenter for den saks skyld. Men det er IgE som måles i blodprøver og på prikktester og når medikamentallergien er av en type som ikke fører til antistoffproduksjon (IgE betyr immunglobulin type E og immunglobulin = antistoff) kan vi ikke sjekke om du har anlegg for å reagere allergisk mot det du etterspør.


Det er bare dem som har fått den nedarvede IgE-allergien aktivert som oppdages på prøver. For å få allergien aktivert må man først ha fått allergenet i seg en gang. Første gangen behøver man ikke kjenne noe som helst, mens neste gang kan man oppleve en reaksjon, men man aner ikke hvilken alvorlighetsgrad reaksjonen vil anta. Selv om prøven slår ut sterkt behøver man ikke en gang å merke noe (ingen klinisk allergi) selv om allergien er aktivert (eller sensibilisert som man kaller det):


DEN ALLERGISKE REAKSJONEN: Videoen viser mekanismen bak den allergiske reaksjonen som skyldes IgE-antistoffer. Pollenallegi, matvareallergi og allergi mot forskjellige gifter (veps etc)fører til denne formen for allergisk reaksjon, hvor pollenet/matvaren/giften, kalt allergenet, fester seg på IgE-antistoffer som sitter festet på overflaten til en type immuncelle som kalles mastceller. Når allergenet (det man er allergisk mot) fester seg på mastcellens IgE aktiveres cellen til å slippe ut innholdet sitt. Reaksjonen kan anta mange former, alt fra ingen reaksjon til lett snue eller elveblest til alvorlig, livstruende anafylaktisk sjokk. Bærer man på egenskapen å reagere slik mot et allergen kalles man en atopiker. Første gangen atopikeren får allergenet i seg skjer som regel ingenting, mens gang nummer to kan det altså merkes, i form av lett allergi eller livstruende sjokk. En atopiker som har fått allergien sin aktivert sier vi er sensibilisert. Det betyr at vi kan oppdage det på blodprøve eller prikktest i huden om atopikeren har fått i seg allergenet minst én gang. IgE-allergier kan slik oppdages på forhånd, men testresultatet sier ikke noe sikkert om graden av allergisk reaksjon vi kan forvente og testen er ikke hundre prosent til å stole på heller. Det som gjør hele saken vanskelig er at medikamenter oftere fører til allergisk sjokk (anafylakse) gjennom en annen mekanisme. Det kan derfor ikke testes i blodprøve eller gjennom prikktest om IgE ikke er med i reaksjonskjeden.




 


Ett av innholdsstoffene kalles histamin, et stoff som gir den allergiske reaksjonen, som kan være så kraftig at man går i sjokk. Medisiner kan gi allergisk reaksjon på denne måten, men også på andre måter. IgE-reaksjonene kan oppdages på blodprøver eller prikktesting, men ikke alltid, og selv om det slår ut på prøver er det ikke sikkert det vil ende med anafylaktisk sjokk. Det er heller svært sjelden.  Selv ikke om man har hatt allergisk sjokk tidligere vet man med sikkerhet at det vil kunne skje igjen, eller om det har skjedd andre i familien.


Det er bare klassisk allergireaksjon (IgE-hypersensitivitetsreaksjon) som kan oppdages på prøver


Det er veldig vanskelig å forutsi disse reaksjonene, derfor skal alle som gir medisiner rett i blodet ha rutine og trening for å behandle anafylaktisk sjokk. For å reagere anafylaktisk via IgE-mekanismen må man først ha blitt det som kalles sensibilisert, dvs den allergiske disposisjonen må ha blitt aktivert. Neste gang allergenet (det man er allergisk for) kommer inn i kroppen så kan man få allergiske symptomer (klinisk allergi), i sjeldne fall så sterk at vi kaller den anafylaktisk (som kan ende i sjokk). Første gang man får allergenet i seg (f eks medisin) behøver man ikke å kjenne noe som helst. Dvs man kan ha tatt allergenet/medisinen før og trodd at man har tålt det, for så å få en alvorlig reaksjon neste gang, nå som den er aktiviert. Selv om man kan ta blodprøve eller prikktest (i huden) for å sjekke at en person har fått sin IgE-allergi aktivert sier ikke reaksjonen noe om sannsynligheten for om pasienten vil få noen følbar reaksjon. Det hjelper altså ikke å ta en blodprøve for å finne ut om du kan reagere anafylaktisk, eller bare mildt allergisk for den saks skyld. Det eneste blodprøven viser er om du har fått aktiviert en allergi som ligger nedarvet i genene dine. Ikke om du noen gang kommer til å få symptomer på den og ihvertfall ikke graden av symptomer. Og når det gjelder medikamenter etc behøver ikke eventuelle reaksjoner på disse være styrt av IgE-antistoffer, og da kan de ikke forutses på noen måte.


Anafylaksi ses oftest etter intravenøs tilførsel


Alvorlig anafylaktisk reaksjon etter inntak av tabletter er usannsynlig. Det er medisiner og kontrastmidler sprøytet rett i blodet som først og fremst gir dette. Unntak kan være nøtter, skalldyr, insektsgifter, latex og vaksiner).


Svært mange av de som har reagert på tabletter har ikke påvisbare IgE-antistoffer mot det de reagerte på. Dvs at den anafylaktiske reaksjonen skyldtes ikke en klassisk IgE-reaksjon og blodprøver og prikktester hjelper oss lite. Unntak kan spesielt være penicillin og ACE-hemmere, disse kan gi klassisk IgE-allergisk reaksjon.


Det er vanskelig/umulig å finne de som kommer til å reagere anafylaktisk mot et medikament. Først og fremst skjer dette ved intravenøs medisinering og dette utføres av klassifisert personale som kan ihendeta situasjonen. Man gir dessuten ikke intravenøs medisin eller kontrast om det ikke overveier risikoen for anafylaktisk sjokk. Det vil si at man gi medisinen eller kontrasten, så dette er en risiko du som alle andre bare må akseptere. Du er i trygge hender uansett. Det finnes god behandling mot anafylaktisk sjokk.


Vi anser ikke medisiner tatt via munnen som noen stor risikofaktor. I så fall måtte alle som tar et medikament for frste gang fått beskjed om å ta første tablett under tilsyn, i tilfelle allergisk, i verste fall anafylaktisk reaksjon. Ved vaksineringer er risikoen noe større. Derfor sitter man i 20-30 minutter etter å ha fått vaksine. Det er først og fremst intravenød tilførsel som er faren. Den er vanskelig å forutse, enten den er av IgE-typen eller ikke. Man kan reagere første gang man får det i seg (det er bare IgE-mekanismen som krever en aktiviering først), eller andre eller tredje gangen, og man kan hoppe over reaksjon noen ganger for så å begynne å reagere på det igjen. Reaksjoner skjer oftere hos de med tidligere reaksjoner og hos de med IgE-allergier, men noe mer nøyaktig enn som så er det vanskelig å bli. Allergi mot narkose og lokalbedøvelse behøver ikke være IgE-betinget og kan ikke forutses, men man spør pasienten om man har tolerert det før. Hvis det har gått bra fortsetter man, hvis ikke kan man ta forskjellige forholdsregler, dvs man kan foreta inngrep med kvalifisert personell tilstede, man kan gi litt medisin på forhånd etc.


De reaksjonene du nevner i spørsmål 5 kan jeg ikke si er det ene eller det andre. Det passer like godt med en psykisk reaksjon. For å finne ut om det var en anafylaktisk reaksjon kan man måle stoffet tryptase i blodprøve innen fire timer etter symptomene startet. Nå er det ikke så viktig at du får akkurat Mifegyn igjen, men elelrs hender det man må provoseres, på sykehus, med et medikament om prøver eller prikktest ikke gir svar på om det var, f eks Mifegyn, som forårsaket reaksjonen.


RELEVANT LESING: Anafylaktisk sjokk - Alvorlig allergisk reaksjon med besvimelse

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon