Kronisk sår hals

Innsendt spørsmål

­Hei
Jeg er en jente på 30 som trenger noen konkrete tips til spørsmål og ting jeg kan be legen min om å teste meg for. Før jeg begynner en litt lang historie kan jeg si at jeg jobber som lærer, trener tre ganger i uka( eller gjorde) og spiser sunt ( mye nøtter, grønnsaker, kylling og grovt brød).
• For omtrent 4 år siden hadde jeg en stafylokokkinfeksjon i nesa som var vanskelig å bli kvitt, etter et par antibiotikakurer forsvant den heldigvis, men i de senere årene har den dukket opp med jevne mellomrom, og jeg skyller nesa hver kveld med nesehornet for holde den borte.
• For ca to år siden begynte jeg å kjenne at halsen var sår hele tiden, da jeg spurte legen og han ikke fant noe sa han bare ” noen ganger har unge mennesker sår hals uten at vi vet hvorfor”
• Etter to år var halsen fremdeles sår uten at noen fant noe.
• En kveld i August (2010) Hovnet hele halsen og bakhodet plutselig opp, jeg fikk feber og nakken ble helt stiv. Legen ga meg medisiner for elveblest og kortison. Etter noen dager var hevelsen gått ned, men fortsatt å være rød på forsiden av halsen i ukesvis.
• Jeg ble sendt videre til en spesialist, han så heller ikke noe annet enn at mandlene kanskje var litt rare og knudrete og anbefalte at jeg tok dem.
• Mandlene ble tatt i Oktober og tiden etterpå er virkelig det værste jeg har opplevd…( men det sier alle som tar mandlene i voksen tid)
• Etter denne operasjonen blir jeg liksom aldri ordentlig frisk og ganen føles litt oppsvulmet og jeg er tørst hele tiden.
• Etter jul begynte helvete, jeg er syk omtrent annehver uke, det starter i halsen og gjør like vondt som et par uker etter operasjonen, halsen blir rød og hoven på forsiden, staylokokkene kommer tilbake, jeg har feberfølelse og er slapp, sliten og utslitt.
• Første gang jeg gikk til legen med dette sa han at det sikkert var Streptokokker og ga meg en tredagers antibiotikakur. Prøvene som kom etterpå viste ingen streptokokker og jeg ble ikke bedre. Så tok jeg flere prøver og det slo ut littegrann på CRP og senkning ( uten at jeg husker hvor mye)
• Måndene går og jeg har nesten ikke noe liv mer, orker akkurat å gjøre jobben min og deretter gå hjem og grine og sove ( orker ikke trene, orker ikke være sammen med venner)
• Så blir jeg igjen henvist til spesialisten, denne gangen er det en vikar der som tar meg seriøst, hun sender meg videre til Bærum sykehus som tar en CT scan. Det viser seg ihvertfal at det er mye væske i den venstre bihulen og mener at stafylokokkene har vært med å skape en bihuleinfeksjon og at polyppene har dryppet ned på halsen og dermed skapt den såre halsen. Jeg får penicilin og kortison 10 dagers kur.( og er kjempe glad for at jeg kanskje skal endelig bli meg selv igjen)
• Nå er kuren over og ingenting er skjedd, skal tilbake om to uker og trenger tips til hva jeg kan be dem sjekke meg for og hva jeg kan spørre om ( kjenner meg litt hjelpeløs fordi jeg hele tiden føler a jeg må pushe legene for at de skal ta meg seriøst og sjekke ulike ting)
• Halsen er hele tiden rød og litt oppsvulmet på forsiden, jeg er konstant tørst, sliten og slapp, vondt i hodet og det er fremdeles noe i bihulene. Noen sier at jeg i hvert fall må sjekke stoffskifte ( skjoldbrusk-kjertelen sitter jo foran der, hva kan det i så fall være?), har du noen andre tips til spørsmål/ ting de burde sjekke?, for jeg kan ikke leve lengre som dette fra å være en aktiv og energisk person til å nesten bli isolert og deprimert…

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 21. mars 2011, klokken 22:11

Stafylokokker er en type bakterier mange av oss bærer på normalt i nesen. 20% har de i nesen hele tiden, 60% bare av og til, mens 20 % aldri bærer på den. Det virker som du er enten kronisk bærer eller det som kalles intermittent bærer, altså bare bærer på den av og til. Du har forsøkt vanlig behandling, med forbigående effekt. Det vil si, behandlingen hadde effekt i lang tid før den returnerte. Behandlingen den gang anses da som vellykket. Nå som den har returnert klarer du å begrense symptomer fra infeksjonen (furunkulose heter infeksjonen) ved hjelp av neseskylling. Du skyller med dette vekk stafylokokker, men du får ikke vekk de som sitter fast i mottakere i neseslimhinnen. Du får bare vekk de som ligger løst oppå. De som er festet deler seg hele tiden og avkommet legger seg løst oppå disse, som du kontinuerlig skyller vekk. Slik ønsker du ikke holde på selvsagt og du må forsøke å bli kvitt de som har festet seg og som er årsaken til de vedvarende symptomene. Enkelte slike stafylokokker er resistente (motstandsdyktige) mot en bestemt type antibiotika som benyttes mot gule stafylokokker som heter meticillin (meticillinresistente gule stafylokokker, MRSA-bakteriene). Forsøker du å behandle slike stafylokokkinfeksjoner med meticillinantibiotika skjer det altså ingenting. Legen din må ta prøve fra nesen dun for å kontrollere at du ikke er bærer av MRSA. I så fall vil de heller ikke at du oppholder deg på sykehus. Får man slike bakterier inn på sykehuset hvor det finnes mange syke mennesker med redusert immunsystem som derfor er lett å infisere, får man nesten ikke bakteriene vekk igjen. I den senere tiden har MRSA-bakteriene blitt resistente for flere antibiotika i tillegg til meticillin. De har begynt å bli multiresistente.


Kronisk infeksjon i nesen kan føre til et syndrom som kalles post-nasal drip syndrom, dvs at det drypper bak i svelget kontinuerlig, hvilket kan gi ett eller flere av følgende symptomer: kronisk sår hals, kronisk kremting, heshet, hoste, endret stemme, dårlig ånde, pustebesvær, rennende nese og kronisk svelgetrang. Post-nasalt drip ikke skyldes stafylokokkinfeksjon i nesen. Det kan også skyldes sure oppstøt, kronisk bihulebetennelse eller allergi. Behandlingen går ut på å eliminere den utløsende årsaken, dvs behandle sure oppstøt med syrenøytraliserende om dette skulle være årsaken, allergi med antihistaminer og/eller kortison, bihulebetennelsen med kortison, antibiotika, slimløsende eller operasjon, eller behandle stafylokokkinfeksjonen i nesen.


Behandlingen for å utslette stafylokokker man bærer i nesen:



  • Nesespray med antibiotika og desinfiserende midler. Har dette effekt over lang tid betyr det at stafylokokkene ikke var resistente og du blir frisk. Hos de fleste kommer infeksjonen før eller senere tilbake. Hadde første behandlingen effekt er det naturlig å gi samme behandling igjen. Din forrige behandling hadde effekt i fire år, og det kan være aktuelt å forsøke samme kuren igjen.

  • Bactroban er navnet på et middel de har hatt stor suksess med i statene for å utrydde bærertilstand av stafylokokker. Bactroban er navnet firmaet som lager medisinen har valgt å kalle det. Selve virkestoffet heter Mupirocin. Du kan diskutere dette med spesialisten du skal til. Preparatet må i så fall søkes om. Man behandles i fem dager. Behandler man lenger er det fare for at det utvikles resistens.

  • Siste utvei er å forsøke å "bytte ut" de sykdomsfremkallende stafylokokkene i nesen din med stafylokokker som ikke er sykdomsfremkallende, slik at disse nye kan oppta plassen for eventuelle sykdomsfremkallende stafylokokker som måtte ankomme senere.


Skjoldbruskkjertelen sitter på fremsiden av halsen. Dersom det ikke er vondt å ta på området tror jeg ikke kjertelen har noe med dette  gjøre, men det kan man enkelt avklare ved hjelp av en blodprøve hvor prøvene TSH og FT4 analyseres.


Bihulebetennelse kan forårsakes av forbigående virusinfeksjoner, enkelte ganger bakterier, eller skjev neseskillevegg, store nesemuslinger, lite drenasjehull fra bihulene eller polypper. Den skjeve veggen, nesemuslingene og polyppene stenger for drenasjen. Polyppene kan opereres vekk, men det vanligste er at man prøver å krympe polyppene med kortisonspray først (du må benytte sprayen i mange måneder). Skjev vegg og store nesemuslinger må opereres.


Sammendrag


Du har forsøkt kortison og allergimedisin uten effekt. Dette betyr at et eventuelt post-nasalt drip syndrom ikke skyldes allergisk lidelse, som er den vanligste årsaken til dette syndromet. Har du sure oppstøt? Gastroskopi eller forsøksbehandling med syrenøytraliserende medisin kan være aktuelt. Alle med sure oppstøt bør bygge opp hodeenden på sengen med 15 cm. Det er ikke tilstrekkelig med å legge ekstra pute under hodet. Det medfører bare at halsen kommer høyere. Hele spiserøret må ligge i motbakke så ikke magesyre renner opp i det over natten.

Jeg foreslår at du diskuterer behandling for å utrydde stafylokokkene i nesen din, men husk at du kan ha disse ellers på huden også, slik at de kan fortsatt returnere med mindre du da endrer normalfloraen i nesen (skifter ut stafylokokkene).

Ta gjerne TSH og FT4, men også hvite blodlegemer, nyre- og leverprøver og diabetesprøver. Kanskje kan det være aktuelt med prøver for bindevevssykdommer ("giktprøver"). Man må få lov å tenke litt utradisjonelt når du er mye plaget og dette har vart i så lang tid.


 


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon