Må man ta de sterke blodfortynnerne etter blodpropp i leggen?

Innsendt spørsmål

­Jeg har hatt blodpropp to ganger, i 1994 og 1998, i hver sin legg. I 1994 brukte jeg Marevan ca ett år, da jeg på nytt fikk blodpropp i 1998 i den andre leggen, fikk jeg beskjed om å bruke Marevan hele livet. Jeg er nå plaget av smerter på framsiden av venstre legg, har vært til ultralydundersøkelse, de fant ikke noen konkret årsak til smertene, men legen som foretok undersøkelsen trodde smertene kommer av forandringer i blodårene i leggen forårsaket av blodproppen. Hva mener dere om det? En mann jeg snakket med mente også at Marevan er helt forkastelig, han synes jeg bør begynne med Albyl E i stedet. Hva mener dere om det?

På forhånd takk for svar!

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 16. november 2019, klokken 11:46

Hva er blodpropp?


Marevan er en blodfortynnende medisin. Dette betyr at den får blodet til å levre seg saktere enn hos en som ikke bruker Marevan. Skjærer du deg vil det derfor ta lenger tid før blødningen stanser opp. Og det skal det gjøre. Det betyr at medisinen virker. Dette er en virkning man må leve med for å redusere sannsynligheten for at det dannes nye blodpropper. En blodpropp som dannes i leggen kan løsne, vandre med blodstrømmen og sette seg fast i lungen og forårsake lungeinfarkt (oppstår når den fastkilte proppen stanser blodforsyningen til den delen av lungen som fikk blod fra den proppede blodåren). De som har atrieflimmer kan danne blodpropper i venstre hjertehalvdel, og disse kan havne i hjernen dersom de løsner. Da får vedkommende hjerneinfarkt (hjerneslag) i det området som da ikke lenger får blodforsyning fordi blodåren er proppet.


BLODPROPP I LEGGEN: Blodpropp kan dannes dersom man har arvelige anlegg for det (levringssvikt), etter kirurgi, lange sengeleier, på grunn av kreft eller rett og slett som følge av immobilitet, dvs stilleståing/-sitting i forbindelse med arbeid, eller som følge av lange reiser i bil, fly eller tog etc. Dersom en slik propp løsner vill den flyte med blodstrømmen helt til den setter seg fast der hvor blodproppen blir for liten til at den kan passere.




BLODPROPPEN HAR LØSNET: En blodpropp har her løsnet og setter seg fast der hvor blodåren har smalnet av, noe alle blodårer før eller siden gjør. I hjernen og lungene blir alle blodårene før eller siden så små at de ikke lar en propp passere. En propp som havner i lungen eller i hjernen vil derfor før eller senere alltid sette seg fast.




BLODPROPPEN HAR SATT SEG FAST I LUNGEN: I ditt tilfelle, og for enhver med blodpropp i leggen er det en fare for at proppen, eller deler av den kan løsne, flyte med blodet oppetter benet, gjennom leveren, inn i høyre hjertehalvdel og deretter pumpes inn i lungen. Først havnet i lungen er den dømt til å sette seg fast. Som du kanskje vet så grener blodårene seg etter hvert mer og mer ut jo lenger ut i periferien den kommer. Dersom proppen er stor er det mange grener som mister blodforsyningen sin og infarktet (koldbrannen, dvs det døde området) blir stort. Dersom proppen er liten blir også infarktet mindre. Dersom blodproppen er svært stor kan den tette hele pulsåren inn til lungene slik at absolutt all blodforsyning til begge lungene stanser opp. Da dør man. En klassisk måte dette skjer på er når en person med uoppdaget blodpropp i bena står opp om morgenen. Blodproppen løsner som følge av at han begynner å bevege på bena, og han rekker akkurat å sette seg på toalettet idet den svære proppen setter seg fast i lungepulsåren. Mange med uoppdagede blodpropper i bena finner man derfor døde på toalettet.




Hvilken type blodfortynnende skal man bruke?


Albyl-E vil ikke beskytte deg tilstrekkelig. Albyl-E er ikke en blodfortynner i egentlig forstand, men en såkalt blodplatehemmer. Blodplateaktiviteten er ikke det viktigste for dannelsen av blodpropper i venene i bena. De er viktigere for å danne blodårer i forkalkede pulsårer, dvs arterier. Du kan godt for enkelthets skyld si at Marevan er en blodfortynner for å unngå blodpropper i venene og at Albyl-E er en "blodfortynner" som unngår blodproppdannelse i arteriene. Albyl-E benyttes derfor ved angina eller etter hjerteinfarkt siden dette er tilstander som skyldes helt eller delvis tette blodårer i hjertets kransårer (blodårene til hjertet). Det benyttes også etter drypp og/eller hjerneslag og hos dem som har røykebein (tette eller trange pulsårer til benet/bena).


Marevan har potensielt alvorlige bivirkninger. Man kan derfor ikke gi slik medisin til hvem som helst, og graden av blodfortynning må regelmessig sjekkes ved hjelp av en blodprøve som kalles INR. I ditt tilfelle, altså hos dem som har hatt blodpropp i leggen (DVT/Dyp Venetrombose) skal verdien på INR være mellom 2 og 3 (i snitt 2,5). Dette betyr at du skal ta akkurat så mange marevantabletter daglig at INR-verdien på kontrollene ligger mellom 2 og 3. INR på 2,5 betyr at blodet ditt tar 2.5 ganger så lang tid på å levre seg ("størkne") enn en som ikke bruker Marevan. I tillegg, dersom du opplever å se blod i avføringen, eller om blodet etter å ha skåret deg aldri størkner, eller du får en uforklarlig kraftig hodepine med kvalme og oppkast til (hjerneblødning?) skal du oppsøke lege umiddelbart for å få målt blant annet INR.


Den som har svært varierende INR-verdier bør vurdere Pradaxa i stedet. Legen din kan søke om Pradaxa for deg. Pradaxa kommer nok til å bli svært mye brukt i fremtiden, men ikke alle kan bruke denne medisinen heller. Forhåpentligvis kommer den på blå resept for alle etter hvert.


LES OGSÅ: Forskjellen på de blodfortynnende Marevan og Albyl-E


Hva er posttrombotisk syndrom?


Det er vanskelig å si om plagene i bena skyldes etterdønninger av blodproppen, noe som kalles posttrombotisk syndrom, eller om det kan være betennelse i leggens sener eller muskler, eentuelt en venebetennelse (flebitt) eller betennelse i benhinnen (periostitt). Det krever at legen, eller kanskje enda bedre en naprapat, manuellterapeut, osteopat eller fysioterapeut undersøker muskler, sener og benhinne etc. Finner ikke vedkommende noe galt må man kanskje konkludere med at det er posttrombotisk syndrom du har.


Symptomene på posttrombotisk syndrom er smerte, kløe, redusert følsomhet (nummenhet"), vann i bena (må trykke hardt på leggen og holde trykket litt for å kunne oppdage alle tilfeller av dette), eksemer, kløe, rødme eller pigmenetringer i huden eller sår som har vanskelig for å gro. Det er gjerne verst når man står, fordi da øker blodtrykket i bena. Problemene kan også komme og gå litt. Syndromet pleier å utvikle seg innen et par år etter blodproppen. Spørsmålet dere også må stille dere er derfor også hvor lenge du har hatt disse besværene. Dersom du har både kløe, nummenhet, smerte, kramper og tyngdefølelse er det helt sikkert et slikt syndrom. Sannsynligheten øker ytterligere om du har økt pigmetering, har vann i leggen, er rød eller har åreknuter i tillegg.


Behandlingen består i å redusere hevelsen i bena siden hevelsen forhindrer øksygenet å komme opp til hudcellene i overflaten. Får ikke disse cellene (og nervene) oksygen så oppstår pigmentering, sår som ikke gror og smerter. Huden hardner til etc. Derfor skal du bevege deg mye (dette får blodet vekk fra bena) og la beina hvile på en skammel når du sitter. Oppstår eksem behandles disse, og sår må tas hånd om på et så tidlig stadium som mulig, helst unngås selvsagt. Vanndrivende hjelper ikke siden problemet er en eller flere ødelagte klaffer. Det kan derimot hjelpe dersom du i tillegg har hjertesvikt. Vi kan komme mer tilbake om dette dersom dere finner ut at det er posttrombotisk syndrom du virkelig har.


Konklusjon


Du må fortsette med blodfortynnende behandling, dvs Marevan eller Pradaxa. Platehemmeren Albyl-E beskytter deg ikke godt nok. INR må dessuten ligge mellom 2 og 3. For lav verdi øker blodproppfaren og veldig høy verdi øker faren for spontan blødning, hjerneblødning eller at blødninger ikke stanser. Ved Pradaxa er det ikke nødvendig å måle INR og derfor spiller det heller ingen rolle hva man spiser eller drikker. Faren for hjerneblødning, en fryktet komplikasjon ved all blodfortynnende behandling, mener man er mindre ved bruk av Pradaxa enn for Marevan, men dette kan også skyldes at Marevan er brukt feil eller pasienten ikke er informert godt nok og ikke nødvendigvis at Pradaxa er noe tryggere i seg selv. For de som er velregulerte med Marevan og ligger noenlunde innenfor det referanseområdet man har blitt fortalt er det ingen grunn til å skifte. For de som varierer alvorlig mye og ofte i INR eller som ikke forstår behandlingen (fare for rot, fare for å ta for mye eller for lite) kan det være en idé og skifte.


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon