Magen min vokser. Hvordan utredes dette? (jente 20 år)

Innsendt spørsmål

­Hei!

Har den uken blitt mer bevisst på at magen min er vokst, er 179 cm, veier 63 kg og går på idrettslinje så har fysisk aktivitet og trening så og si hver dag. Føler meg trøtt slapp og sliten og som regel etter en kort skoledag må jeg nødt til å legge meg ned på for å sove/slappe av. Sover heller ikke spesielt godt på nettene, uavhengig av om jeg har sovet på dagen eller ikke. Kan huske tilbake til i høst at jeg syntes magen min var vokst, den står liksom mer ute i nedre del. Har svake til middels magesmerter som kommer og går. Har også opplevd små blødninger som plutselig bare har oppstått i mellom menstruasjonene. Oppsto første gang i høst. Går jo på p-piller men har aldri hatt noe tull med de. (Har gått på de ca 1-2år) Den siste uken og i starten av denne har jeg hatt mer vondt i magen enn vanlig. Det er da snakk om smerter i generelt hele magen. Ikke nødvendigvis i følge av måltdid. Spiser svært sunt og drikker ikke mye melk, kullsyreholdig drikke eller spiser brød (mel) likevel får jeg smerter, men som sagt ikke nødvedigvis etter at jeg har spist eller drukket. I går tenkte jeg at jeg skulle rydde litt men måtte legge meg ned på fordi jeg med engang ble kjempe svimmel og startet å kaldsvette i ansiktet enda det ikke var varmt. Forrige uke fikk jeg også smerter i høyre side av hoften som strålte? litt nedover i låret. Ubehagelig men gikk etterhvert over, kan ha vært noe muskulært men var ikke i aktivitet den uken. Noen dager før dette hadde jeg feber, noe jeg dog ikke har nå. Tilbake til magen, jeg føler at det ser ut som jeg kan være gravid, har også fått kommentar på dette i svømming. Magen står rett og slett rett ut, syntes det er rart at om det kun hadde vært at den var oppblåst ville den ha gått tilbake om jeg ikke spiste så mye på en dag. Men det gjør den ikke. Har alltid vært slank noe jeg fremdeles er og magen passer rett og slett ikke på kroppen. Spiser heller ikke mer og syntes det er rart at jeg da magen vokser. Vil vel også si at avføringen av og til veksler mellom diare og forstoppelse. Begynner jo så klart å lure på om noe er galt, om det kan være noe svulst ellernoe. Men om jeg går til legen med dette er jeg redd for å ikke bli tatt seriøst fordi jeg er så ung og det er så "usannsynlig" at det er noe galt. Blant annet er jeg student så det ville ikke blitt fastlegen jeg hadde gått til, det hadde vært lege på legevakta. Lurer litt på dine tanker blant dette, tror du at noe ikke er som det skal?

(Vet ikke om det er relevant men begge besteforeldrene mine har hatt tykktarmskreft)

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 18. januar 2016, klokken 21:54

Legevakta vil ikke utrede dette. De vil bare fastslå om det er  noe akutt eller ikke. Er det akutt tar de hånd om det ved å henvise deg til rette avdeling der og da, men slik du legger det frem kan jeg ikke forestille meg at de finner noe som gjør at de må kaste seg rindt og få deg vurdert av en spesialist der og da. Jeg tror et legevaktsbesøk vil bidra til skuffelsen din og bidra til at terskelen for å søke hjelp av helsevesenet bare øker.


Det som kan være en naturlig tilnærming til problemstillingen din er at du bestiller time hos fastlegen din. Det som er bra med fastlegen er at han/hun kan ta stilling til kirurgiske, indremedisinske, nevrologiske, revmatologiske og gynekologiske problemstillinger. Kanskje ikke klare å løse alle problemer, men i det minste identifisere hvilken spesialist som skal kunne hjelpe deg. Mange problemstilllinger løses også fullt ut hos fastlegene.


Hva vil skje hos fastlegen?



  • Du legger frem sykehistorien: Du kommer "dessverre" ikke unna det faktum at det første legen tenker er at dette ikke kan være noe svært alvorlig. Men det etyr ikke at legen ikke forstår du har det vondt og at du er bekymret. Din reaksjon er helt normal. Og det er jo noe galt her og problemet er ikke godt, men at det skal være veldig alvorlig må man nesten få lov til å anta er lite sannsynlig. Det betyr allikevel ikke at alvorlige tilstander ikke tas med i betraktningen når du blir undersøkt. Alt blir sjekket, fra banale til alvorlige tilstander, men statistisk er du i den heldige enden. Av sykehistorien er forstoppelse det første som slår en, dernest irritabel tarm. Begge disse tilstandene kan gi økt bukomfang, magesmerter og et vekslende avføringsmønster. Jeg vil tro at blødningene fra skjeden enten er et problem nummer to, eller at det er et tilleggssymptom ved stress; både uregelmessige blødninger og irritabel tarm er symptomer på stress. Lander dere på forstoppelse er det å lystre til kroppen når den melder om avføring, vann, fiber og mosjon. Mye av dette har du på plass. Noen må noen runder med klyster først og mykgjørende avføringsmiddel (laktulose) en god periode, også etter du har blitt bra. Hva angår irritabel tarm må man over på en kost som inneholder småmolekyler. Et annet navn for irritabel tarm er snemlig spastisk tykktarm, hvilket betyr at tarmen trekker seg sammen under stress eller følelsesmessige påvirkninger. Da klarer ikke tarmen suge opp de største molekylene. Da blir de værende i tarmen for bakteriene å spise av og disse danner mye gass. Det er gassen som er vond for den spiler ut tarmene. Kreft er uhyre lite sannsynlig, men du vil bli testet for blod i avføringen, i tillegg til muligens at det tas en test for inflammasjon i tarmen. Sistnevnte er ikke sikkert dersm du ikke har sett blod og slim. Ikke alle leger er begeistret for denne testen fordi den kan gi et forklaringsproblem overfor pasienten dersom den har et svakt utslag. Svake utslag betyr ikke noe. Det må gi utslag av en viss verdi før det har noen betydning. Slike utslag fører til henvisning til koloskopi.

  • Legen undersøker deg gjennom å klemme på magen, kanskje også inspisere endetarm og med en finger litt oppe i endetarmen

  • Gynekologisk undersøkelse: Pga blødningene og magesmerter, samt økende bukomfang (som sannsynligvis bare er luft) er gynekologisk undersøkelse nødvendig. Samtidig er det greit å passe på å ta en celleprøve fra livmorhalsen så har du fått det gjort samtidig. Det eranbefalt å ta dette hvert tredje år for deg fra noen år til. Som nevnt er det mer sannsynlig at blødningsforstyrrelsene skyldes ormonell forstyrrelse som følge av stresspåvirkning. Du har både blødninger, søvnproblemer og irritabel tarm.

  • Urinprøve: Noen har nyresykdom som årsak til mageplager. Da slår urinprøven ut på eggehvitestoffer og/eller blod. Det høres ikke ut som at dette er et nyreproblem, men ta urinprøve siden nyreprolemer er kjent for å ha litt lure måter å gi seg til kjenne på.

  • Blodprøver: Mange blodprøver er aktuelle å ta. Det tas en lang rekke blodprøver i slike sammenhenger. Inkludert prøve for magesårbakterie, cøliaki, allergier, nyre, lever, stoffskifte etc etc.

  • Avføringsprøve: Man kan teste både for bakterier, blod og inflammasjon. Slår det ut på noe blir tiltakene deretter. For de sistnevnte to blir resultatet gjerne henvisning til koloskopi, eventuelt gastroskopi dersom man har gammelt blod i avføringen (blod som har reist lenger vei). Dersom koloskopien er normal er det ofte man må henvises til gastroskopi i runde nummer to. Spesialisten ordner som regel med henvisningen der og da.

  • Bilde? Ultralyd? : I første omgang er det antakelig ikke nødvendig med annet enn ultralyd av magen. Senere kan et CT av magen være aktuelt, men jeg tror mest ikke det.


Sammendrag:


Det er nå en gang slik at i din alder er det begrenset hvor alvorlig lidelse som kan gjemme seg bak dette. Det betyr derimot ikke at det ikke er noe som skal og kan behandles, eller at det ikke er vondt eller ubehagelig. For å finne ut av det må du gjennom en utredning. Irritabel tarm er en utelukkelsesdiagnose derimot, dvs dersom de ikke finner noe på prøver eler koloskopi så kan de sette diagnosen. Det betyr at dersom den ene undersøkelsen og prøven etter den andre slår ut som negativ (normal), desto nærmere er du diagnosen irritabel tarm.


Kan du ikke begynne herfra og heller komme tilbake til meg når dette er utført. Dersom noe fremstår som uklart fortsatt? Dersom du er helt uvillig til å besøke fastlege for dette ville jeg heller satset på en time hos privat spesialist, men det kan bli dyrt og du må til flere typer spesialister kanskje, samt betale dyre undersøkelser på egenhånd. Det kommer nok raskt på over fem tusen kroner. Alt dette kan og bør styres av fastlegen din. Når det kommer til den gynekkologiske undersøkelsen kan det være dere blir enige om en henvisning for akkurat den biten, men du har ikke "krav" på det. Egentlig kun dersom fastlegen finner en grunn til det, etter selv å ha undersøkt deg. Men pga lader og eventuelt andre årsaker kan det være fastlegene heller henviser enn at det aldri blir gjort.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon