Mange diffuse problemer. Legen tror meg ikke og henviser meg derfor ikke.

Innsendt spørsmål

­Jeg har i lengre tid vært plaget med smerter i muskler og ledd. Helt siden ungdomsskolen har jeg vært plaget med hodepine og smerter i nakke og skuldre. Gikk til fysioterapi for dette uten at det ga noe merkbart resultat. I det siste året har smertene forverret seg betraktelig. Med smerter i armene, ryggen, sete, lår, innsiden av knærne og leggene. Smertene varierer fra moderate, til kraftige. Har en aktiv jobb og opplever ofte å være helt ferdig når jeg kommer hjem. Det gjør vondt om jeg ligger, sitter, står eller går.
Jeg opplever ofte at kroppen er veldig stiv når jeg våkner, og det tar lang tid for jeg mykner opp og fungerer. Det er ofte mer vondt om morgenen enn når jeg legger meg om kvelden, og jeg føler meg mindre uthvilt og mer trett når jeg våkner. Som om jeg har hatt ei skikkelig treningsøkt. Beina er ofte veldig urolig når jeg legger meg, noe som gjør det vanskelig å sovne og søvnkvaliteten blir dårlig, med hyppige oppvåkninger. Når jeg våkner har ofte hendene eller føttene dovnet bort. Jeg har også opplevd å våkne midt på natta uten å kunne røre meg eller snakke, noe som er en veldig skremmende opplevelse.
Jeg føler meg også veldig utenfor og glemsom til tider, har opplevd å glemme min egen adresse og ord har lett for å stokke seg når jeg prater, glemmer ord. Det føles litt som man lever i en boble (bomull i hode) hvor man ikke klarer å konsentrere seg. Andre ting jeg opplever er sterke menstruasjonssmerter og ingen sexlyst, noe som er veldig frustrerende når jeg og samboeren planlegger å få barn. Jeg har også hatt noen synsforstyrrelser der jeg "ser" prikker foran øynene. I tillegg føler jeg meg overfølsom for lyder og smerte.
I det siste halvåret har jeg vært til legen to ganger, har tatt diverse blodprøver, men ingen av disse har gitt noe utslag. Det som er veldig frustrerende er at jeg ikke føler at jeg blir tatt på alvor. Svar jeg får er at hun ikke kan svare meg på hvorfor jeg har vondt, det er ikke noe annet hun kan gjøre enn å henvise meg til psykolog. Da hun mener at det ikke er noe fysisk galt, men noe som ligger i psyken. Jeg har tidligere vært lettere deprimert, og gått til psykolog for dette. Men kjenner ikke igjen symptomene på dette nå, og føler meg fult forvirret. Da jeg føler hun vil presse meg til å gå med på at det er psykologisk. Det er veldig slitsomt å gå rundt sånn og kjenne på at man ikke fungere normalt i hverdagen, så jeg lurer på om du har noen råd til meg?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 26. august 2014, klokken 22:19

Statistisk sett har kanskje legen din rett, men jeg vet ikke om jeg ville trukket en slik konklusjon etter bare et par legebesøk og noen blodprøver bare fordi det er mest sannsynlig at det sitter "i hodet". Symptomene ser ut til å invalidisere deg og jeg syes absolutt, utifra hvordan jeg oppfatter det frateksten at dette fortjener en større grad av oppmerksomhet. Symptomene passer ikke rett inn i noen diagnose som jeg kan oppfatte, men jeg tror en reumatolog, indremedisiner og nevrolog (enten eller , eventuelt både og) bør inn i bildet her. Det kan bli behov for spesialprøver og spesialanalyser som reumatiske blodprøver, prøve fra ryggmargsvæske, spesielle hormon- og infeksjonsprøver, MR av hode, nerveledningstester...en rekke spesialanalyser som spesialisten må bedømme resultatene av.


Psykolog kan gjerne kobles inn siden dette må gi en form for belastning, tenker jeg, men det er klart at det psykiske aspektet ved dette naturlig nok kan komme som følge av noe med kroppen. Sannsynligheten er ikke stor, men da du er såpass plaget mener jeg det er på sin plass at dette belastes spesialisthelsetjenesten. Spesielt om du er, eller står i fare for å bli sykmeldt.


Dette er en typisk problemstilling legene ikke har mye å bidra med, gitt at man ikke finner en sykdom her. Hvis vi tar det for gitt at man ikke finner en sykdom å behandle ligger mye av jobben hos deg. Det krever først en erkjennelse fra din side at det ikke er noe galt med organer eller nervesystemet etc. Blir du ikke overbevist om dette er det vanskelig å komme videre. De fleste krever en grundig utredning før de kan klare å tro på at så sterke symptomer ikke behøver å ha med sykdom i kroppen å gjøre. Tror man ikke på det blir man gående i en ond sirkel av evig søken etter den "rette legen", rette artikkelen i Google, homeopatforsøk, urter...alt mellom himmel og jord. Alt annet enn å akseptere at denslags symptomer kan være "innbilte". Men de er ikke direkte innbilte. De er fremkalt av betente muskler, forstyrrede hormonsystemer og beskyttelsesresponser fra hjernen for å holde deg unna en overbelastning i så fall. Det kan være du har blitt utsatt for en overbelastning, eller mange små så det har blitt til en "stor Å", og at kroppen nå skrur på alle bremsesystemer i kroppen om du utsetter deg for noe som minner om tilsvarende overbelastning. Kroppen må lære seg å møte belastninger på nytt, mange ganger, uten å skremmes (da rives såret opp). Lykkes du med dette mange nok ganger vil alarmsystemet tones ned. Men det er en stor prøvelse. For mange en umulighet virker det som. Dette skyldes nok at mange, kanskje de fleste av dere som utvikler slike symptomer er strebere. Dere skal prestere for godt på for mange områder. Det skjærer seg før eller siden.


Forsøk å få til en henvisning til en av spesialistene via fastlegen din. Fastlegen din tror på deg at du har vondt, men tror ikke spesialisten kan hjelpe deg. Da er det forsåvidt riktig å ikke henvise deg også, men her må man se situasjonen i sammenheng med egen kunnskap, typeog grad av plager du har og resultatene av analyser som er tatt. Du kan også be om second opinion fra en annen fastlege hvor som helst. Da betaler du cirka en hundrelapp ekstra enn hva du ville betalt hos fastlegen din. Ta i så fall med utskrift av journalen din så vedkommende slipper å gjøre alle analyser om igjen. Dessuten har du muligheten å reise til spesialist på et privat senter, men det blir til en helt annen pris. Du kan jo google prisene på dette selv.


Konklusjon:


Personlig, ut i fra det du skriver synes jeg en spesialist kan få lov til å ta en titt på dette, men jeg har ikke alle svarene på analyser, samtaler og undersøkelser. Det er allikevel mest sannsynlig at alt skyldes overbelastning, og at denne har stått på så lenge at alle de nytilkomne symptomene etter hvert har blitt drivstoff til å vedlikeholde hele elendigheten. Ofte må det en spesialist eller flere inn i bildet bare for at pasienten lettere skal akseptere at det ikke foreligger sykdom leger kan behandle med f eks piller. I så fall er behandlingen ofte i form av rehabiliteringsopphold, egentrening, (psykomotorisk) fysioterapi og eventuelt psykolog (coach).


Vanskelig situasjon. Mange oppfatter situasjonen dithen at legen ikke tror på en. Det er ikke det at legen ikke tror på personen, men legen tor ikke at det finnes noen sykdom som kan behandles med medisin.


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon