Psykisk sykdom fører til fysisk sykdom

Innsendt spørsmål

­Hei!

Jeg håper en lege med psykolog- el psykiatri-utdannelse kan ta seg tid å se på dette.
Mitt spørsmål er kanskje ganske 'enkelt', men dog vanskelig på samme tid. Jeg prøver å finne ut av hvor mye hjemmesituasjonen min 'stopper' kroppen min til å klare å bli bedre.

Jeg har vært utmattet og utbrent i mange mange år, og klarer rett og slett ikke å komme meg opp på beina. Jeg har vært syk i godt over 20 år nå.
Utmattelsen har vært utredet av spesialister som revmatologer og nevrologer, bl.a. Det er tatt gjentatte blodprøver, CT gjentatte ganger, nevrologiske tester, og uttallige andre prøver som jeg ikke husker navnet på en gang. Det er utelukket MS og 'alt farlig'. Det nærmeste de kom et svar for utmattelsen og utbrentheta er M.E.
Med tiden fikk jeg depresjon og angst, og blir behandlet for dette.

Problemet mitt er ekteskapet mitt. Forholdet har vart i 26 år, og jeg har vantrivdes allerede fra første året. Vi er ganske forskjellige, ingen nærhet, ingen gode samtaler, ingen trygghet, ingen oppmuntring el komplimenter, ingen felles interesser. Det har alltid vært økonomisk rot, med gjentatte inkassoer, og det å leve fra hånd-til- munn ble dagligdags. Rett og slett vantrivsel på alle plan.
Vi fikk 2 barn, og barna er grunnen til at vi fortsatte ekteskapet. 'Man skiller seg ikke når man har barn'. er det jeg har blitt lært.
Selvbildet og selvtilliten min har, fra jeg var lita, vært ekstremt dårlig, det er antagelig også årsaken til at jeg ikke gjorde noe mer for å bedre situasjonen.

Etter 3 år flyttet vi fra der vi bodde, flyttet mer sentralt, i håp om at alt skulle bli bedre. Jeg vil understreke at jeg i disse tidlige årene kun var plaget med hodepine.
Ekteskapet ble ikke bedre.. selvsagt ikke, vi flytta bare problemene, har jeg skjønt idag. Men løftet om at alt skulle bli bedre, og ungene som enda var små, gjorde at jeg stod på for ekteskapet, selv hvor mye jeg enn vantrivdes.

Det gikk enda ett år, før jeg begynte å bli plaget med daglig hodepine og svimmelhet. Etterhvert kom skuldrene lenger opp og frem, og nakken ble anspent. Det vises faktisk på bildene fra den tida.
Alt ble såpass intenst at jeg begynte å gå til lege, som igjen sendte meg til forskjellige spesialister, uten at de fant noe å sette fingeren på.

Noen år senere kom det jeg kaller kollapsen. Total utmattelse var et uttalt faktum, jeg var så utmattet at jeg besvimte rett som det var, kroppen fungerte bare ikke lenger. Jeg ble totalt sengeliggende. Nye runder med utredninger ble gjort, på flere forskjellige sykehus. Ingenting ble funnet, annet enn at kroppen var utmattet, og alt som fulgte med i kjølvannet av det.
Samtidig med all denne sykehistorien fortsatte alle problemene i ekteskapet, ingen fysisk vold, men vantrivsel, økonomisk rot,, ingen nærhet, andre problemer, osv osv.

'Problemet' mitt er at jeg med å nøste meg tilbake til da ekteskapet begynte, og ett og ett år etterpå, faktisk begynner å lure på at hjemmesitusjonen er årsaken til hele sykehistorien. Og her er jeg ennå, den dag idag. Jeg klarer bare ikke komme meg.
Lege, og venner av meg, sier at jeg må skjønne at hjemmesitusjonen tærer mer enn jeg er klar over. Dette er jo ikke som når man er utbrent på jobb liksom, der man kan gå hjem å ta seg igjen. Likevel har jeg problemer med å 'se' det.

Det er nylig tatt nye kontroll-prøver av blodet, og alt er bra. Likevel er jeg fremdeles så utmattet at alt jeg klarer er å stå opp og kanskje ta en dusj på en god dag. Musklene responderer ikke på trening, jeg får forkjølelse og annet virus veldig ofte.
Jeg klarer ikke hundre prosent å 'se' at hjemmesituasjonen kanskje er årsaken til at kroppen ikke klarer å bli bedre. Jeg tror fortsatt at det 'må' være noe annet farlig.. for jeg er jo fortsatt syk jo..

Så spørsmålet mitt, kan en dårlig hjemmesituasjon virkelig stoppe hele bedringa?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 15. mai 2011, klokken 17:31

Stress og depresjon gjør oss oftere og lengre syke


Etter en bred utredning så har man altså ikke klart å finne at noen av dine organer eller kroppsfunksjoner virker dårligere enn de skal, men tydeligvis plages du av redusert immunsystem, psykiske besvær, hodepine og muskelplager.


Vi har ingen prøver som kan vise hvor godt immunsystemet fungerer, bare om det virker eller ikke virker. Dette gjøres blant annet ved å ta blodprøver av hvite blodlegemer og prøver fra benmarg. Virker ikke immunsystemet optimalt blir du lettere syk. Spesielt forkjølelsene vil stå i kø, siden vi er omringet av forkjølelsesvirus kontinuerlig. Er du hele tiden smådårlig forsvinner overskuddet.


Det er svært viktig at du lærer sammenhengen mellom kropp og sinn, og tror på den. Du må være nøye med kosthold, psykisk overbelastning, søvn, hvile og dosere fysisk aktivitet etter overskuddet. Utsett deg for mest mulig lys (men ikke på sen kveld eller natt da dette kan øke våkenheten). Gjør i tillegg det du kan for å holde deg tørr og varm og forsøk å unngå syke mennesker inntil du er mer restituert og tåler småangrepene med virus som finner sted hele tiden.


En ME- og MS utredning er svært grundig. I tillegg har du sikkert fått "klassisk" utredning fra fastlegen din. Jeg regner med at du går til samtaler med noen regelmessig? Psykomotorisk fysioterapi blir også nødvendig for deg. Begge behandlingsformene øker forståelsen for hvordan kropp og sinn virker sammen. Usunn sjel gir usunt legeme. Vår psykiske stabilitet har direkte innvirkning på immunsystemet. Det er nemlig slik at hjernen kan påvirke immunsystemet både gjennom nerver og gjennom hormoner.


Litt stress kan være fordelaktig for en periode som ikke overstiger 3-5 uker. Det stimulerer immunsystemet. Dette ser vi hos eksamenselever som er friske stort sett hele den stressende perioden før eksamen. Snart etter eksamen blir mange forkjølet. Mye stress derimot er aldri fordelaktig. Det svekker immunsystemet. Det er fortsatt mye vi har å lære om dette som kalles psykonevroimmunologi, men det som så langt er gjort av forskning viser at troen på å bli frisk tydelig øker sannsynligheten for å bli frisk. Dette gjelder til og med for dødssyke kreftpasienter!


Depresjon og misnøye er en form for stress. Stress føles vondt, og kroppen har en hensikt ved å få deg til å føle det vondt. Kroppen ønsker nemlig med dette at du endrer miljø. Du befinner deg i en uheldig situasjon, og for at du skal komme deg vekk derfra skaper kroppen din dårlige følelser i deg... altså stress. Lystrer du ikke stressignalene og endrer på situasjonen eller søker nytt miljø må du lide for stressets langtidseffekter:


Stress frigjør kortison. Kortison har følgende effekter på kroppen din:



  • Øker blodtrykket

  • Øker blodsukkeret (uheldig for immunsystemet)

  • Påvirker læringen

  • Kroppen heles langsommere etter skader

  • Problemer med befruktning

  • Veksthemming (hos barn)

  • Reduserer immunsystemet.

  • Ødelegger muskelfibre


Stress fører også til frigjøring av adrenalin som i sin tur øker hjertefrekvensen.


Symptomene du oppgir kan godt skyldes et dårlig fungerende immunsystem som i sin tur kan stoppe hele bedringa.


Les gjerne:


Hvorfor er du så ofte syk? Kan du ha dårlig immunforsvar?

Relevant artikkel fra NTNU


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Du kan lese svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon