Status: Besvart

Du kan lese svaret fra legen lenger ned på siden.

Ditt spørsmål

Sendt 13. oktober 2014, klokken 17:44

­jeg er en kvinne på 41 år, har i ca 1 år vert plaget med stivhet i nesten hele kroppen, og da spesielt om morningen. Er også plaget med frysninger, og da spesielt i lårene. Er flink til og trene, men føler at jeg blir unormalt vond i låra mange dager etter trening. Har vert hos legen og tatt blodprøver, men er ikke kommet noe nærmere. Kan også nevne at jeg jeg er kronisk småsår i svelget, og føler meg litt tett i nasen uten at jeg har snue.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 13. oktober 2014, klokken 22:37

Jeg oppfatter spørsmålet ditt til at du lurer på om du har gikt.Eller bindevevssykdom som det også kalles. Leddgikt er én type bindevevssykdom.


Hvordan kjennetegnes bindevevssykdom?


Gikt kan være mer enn bare stive og vonde ledd. Det er derfor mest oversiktelig om man samler alle disse under betegnelsen autoimmune bindevevssykdommer, siden de har til felles at de er autoimmune, dvs at pasientens eget immunsystem angriper sin egen kropp, og at det er bindevevet (støttevevet) som rammes. Med bindevev/støttevev menes det vevet som holder alle organer på plass i kroppen. Det er bindevev i og omkring alle kroppens organer, så det er ikke rart at bindevevssykdommer gir en rekke symptomer. Hovedkomponenten i bindevev er kollagen. Sykdommene kalles derfor også for kollagenoser. Siden de er autoimmune betyr det at immunsystemet produserer antistoffer mot egne organer.


Dette er de vanligste bindevevssykdommene



  • Revmatoid artritt (leddgikt): Her angripes bindevev først og fremst inne i leddene (håndledd og fingerledd unntatt de ytterste leddene, og samme ledd angripes i begge hender; andre ledd kan også angripes), men man kan også få betennelse av hjertehinne, blodårer, nerver og lungesekk. Knuter i huden er vanlig ("revmatiske knuter"). Som ved andre bindevevssykdommer blir man stiv i kroppen, særlig om morgenen, trett, leddene hovner opp

  • SLE (systemisk lupus erytematosus): Også her kan de fleste vev angripes, siden bindevev finnes "overalt", men spesielt nyrer, hud, slimhinner, ledd og nerver. Også her kan man påvise autoantistoffer, dvs antistoffer mot kroppseget vev. Disse autoantistoffene er av en annen type enn dem man ser ved revmatoid artritt. Hudutslett opptrer på solutsatte områder og det er nokså karakteristisk at pasientene utvikler sommerfuglliknende utslett på kinn og over neseroten. Igjen er tretthet et symptom. Tretthet, stivhet og uopplagthet. Symptomer fra ethvert organ kan oppstå.

  • Sklerodermi: Her angripes huden mest, og først og huden blir stiv, læraktig og fortykket etter først å ha vært hovne av væskeansamlig. Likfingre er et vanlig fenomen ved denne tilstanden, dvs at fingrene blir bleke og blodtomme når de utsettes for selv svak kulde høstvær). Andre organer, og blodårer kan også angripes. Blant annet lunger og nyrer som er så vanlig at angripes også ved andre bindevevssykdommer.

  • Polymyositt (dermatomyositt): Her angriper antistoffene (bindevevet i og omkring) muskler (polymyositt) og hud (dermatomyositt). Muskelsvekkelse er et viktig funn og tungpust kan også oppstå siden pusting også krever intakt muskulatur.

  • Sjøgrens syndrom: Her angriper autoantistoffene først og fremst spytt- og tårekjertler slik at disse mister sin funksjon. Resultatet blir tørr munn og tørre øyne. Tørr skjede er vanlig for kvinnenes del. Som vanlig ved bindevevssykdommer kan også ledd, nyrer og lunger rammes. Og som vanlig er tretthet er uttalt fenomen.

  • Wegeners granulomatose: Her angripes blodårer og blodårer fører til alle organer. Vanlige symptomer er blant annet de generelle "giktsymptomene" som leddstivhet, feber(følelse) og tretthet, samt at organer som nyrer og lunger rammes. Det er vanlig å få småsår eller betennelser i luftveiene, dvs nese, munn og bihuler, samt i mellomøret. Øyelidelser er heller ikke uvanlig.

  • Blandet bindevevssykdom (Mixed Connective Tissue Disease): En blanding av symptomer fra sykdommene sklerodermi, SLE og polymyositt.

  • Uspesifikke bindevevssykdommer: Utelukkelsessykdom. Man finner leddsmerter, hovne ledd, likfingre, autoantistoffer og tørre slimhinner, men uten at bildet stemmer med noen av de nevnte bindevevssykdommene.


Dersom det "bare" er leddplager man plages med, eller som legen har å "gå på" så er det først viktig å avgjøre om leddsmerten faktisk stammer fra leddet eller fra muskler og senefester omkring. Når legen beveger leddet for deg og det allikevel gjør vondt (du hjelper ikke til selv) så må plagen stamme fra inne i leddet siden du ikke hjalp til med muskler eller sener omkring leddet. Har i tillegg plagene vart mer enn 6 uker og du har betennelsestegn fra kropp/ledd (høy senkning, redusert allmenntilstand) så er det sannsynlig vis en inflammatorisk leddgikt, dvs leddgikt som følge av en av de autoimmune bindevevssykdommene nevnt overfor.


 




Jeg prøver å gripe litt vidt omkring svaret ditt. Det blir umulig for meg å si om du har gikt/bindevevssykdom eller ei, jeg vet ikke hva undersøkelser har vist eller hvilke blodrøver som er tatt eller hvilken fase av symptomutbrudd prøvene er tatt i. Men generelt ser du at hvis du har utslag på autoantistoffer, utslag på blodprøver fra nyrer/muskler (CK) eller andre organer, likfingre, revmatiske knuter, sommerfuglutslett, uttalt morgenstivhet (over en time før du klarer å kle på deg), pustesmerter, feber/feberfølelse, uttalt tretthet, leddsmerter, sår i slimhinner inkl øyne, luftveier, skjede etc, redusert gripekraft, svakhet i store muskelgrupper (lår, skuldre) så må man se videre på saken. Det vanligste er ikke bindevevssykdom heldigvis. Det ville være meg til stor hjelp med blodprøvesvar i dette spørsmålet. Leddsmerter, morgenstivhet og tretthet må ikke være bindevevssykdom, inkludert gikt, men det er naturlig å utrede for det, og det gjøres først og fremst klinisk, dvs gjennom syjehistorie, arvelighetsintervju, kroppslig undersøkelse og helt vanlige blodprøver som senkning, nyre- og leverprøver, hvite blodlegemer, blodplater, blodprosent etc, og til sist kan man velge å supplere med revmatiske prøver (antistoff) for å se om brikkene faller mer på plass. Men er mistanken stor behøver man ikke blodprøveutfall for å henvise til spesialist  i revmatologi.


Har du sterk mistanke gjør en ny runde med fastlegen om du nå føler deg litt klokere, eller få en annen lege til å vurdere saken din, eventuelt søk en revmatolog på det private markedet. Men du skal vite at jeg ut i fra det du beskriver ikke har den ringeste anelse om du kan ha bindevevssykdom eller ikke. Men jeg håper allikevel du har blitt litt klokere av svaret.

Dette svaret har fått terningkast 2.

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon