Slitasjegikt - artrose

Innsendt spørsmål

­Kvinne 55 år. 172 høy og 67 kg. Tar medisiner mot høyt blodtrykk samt redusert aktivitet i skjoldbruskkjertel. Har brukt medisin i fem år til høsten. Føler seg frisk, går tilsammen 12 km til og fra arbeide hver dag.

Har de siste tre år kjent vondt i høyre kne, spesielt når hun starter gåingen samt av og til når i ro. Har ved MR-undersøkelser fått påvist bruskslitasje i høyre kne. Finner tilstanden uakseptabel og lurer på hva dette skyldes, om det kan forverre og hva som kan gjøres?
1) Kan tilstanden skyldes aldersrelatert nedsatt gjenoppbygging av leddbrusk-vev grunnet hormonelle endringer?
2) Kan det skyldes en generell overbelastning grunnet for mye gåing på hardt underlag med for korte restitusjonsperioder? Kneet føles ofte bedre på mandag enn på torsdag. For å sikre god demping skiftes skoene ut minimum to ganger i året.
3) Kan årsakene ligge i redusert nydanning av leddbrusk-vev grunnet medisineringen?
4) Er preparatet NutriLenk et preparat som har positiv effekt på nedslitt leddbrusk? Preparatet er oppgitt å inneholder hydrolysert bruskvev fra saltvannsfisk. Produsent er Mezina A/S, Engenes, 4865 Åmli, tlf 37185500, og selges i alle landets helsekostbutikker.
5) Finnes det i dag godkjente legemidler med positiv effekt for slitt leddbrusk?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 20. februar 2011, klokken 23:07

 


Dette er slitasjegikt (artrose)


Slitasjegikt kalles også gonarthrose og osteoartritt.


Artrose fotolia 3639981 xs


Bildet viser kneleddet med kneskålen mot høyre og brusken markert i blått. Brusken fungerer både som støtdemper og som leddsmører.


Kneet bærer store deler av kroppsvekten. Brusken i kneleddet er derfor viktig for at bunnen av lårbenet ikke skal gnisse og slite mot toppen av leggbena. Slites brusken vekk er det nettopp dette som skjer. Dempingen og smøringen forsvinner. Ben vil berøre ben og slitasje på benendene oppstår. Som følge av irritasjonen (ben mot ben) oppstår betennelse ("gikt"). Derav navnet slitasjegikt. Betennelsen og berøring av ben mot ben gjør vondt samtidig som leddet er tregt å bevege på grunn av dårllig smøring.


Årsaker til artrose


De vanligste årsakene til artrose er betennelse, skade eller overvekt (hun har en KMI (kroppsmasseindeks) på 22.6 hvilket er normalt) , men tidens tann virker inn, samt at den som har mye bæring og/eller bøy og tøy på jobben med mye kneleddspåvirkning utsettes for ekstra stor slitasje på brusjen i kneleddet.  Alle tilstandene har det til felles at de ødelegger brusken.


Når man spør ekstra nøye viser det seg at mange har hatt en skade i kneet på ett eller annet tidspunkt. Kan hun huske å ha hatt dette? I hennes alder er det ellers ikke så vanlig å ha artrose i hennes vektklasse, med mindre hun har en livsstil eller arbeid med mye slitasje på leddet. Tidligere skade gir forandringer i benflatene i leddet, eller til og med feilstilling i leddet. Leddet vil da slites unaturlig ("skjevt"), og bruskflater i disse delene av leddet vil slites ned før tiden. Hun bør vurderes av ortoped ved et ortopediingeniørsenter (les mer under).


Symptomer på artrose og hvordan de utvikler seg


Hennes sykehistorie er nokså typisk for artrose. Som betennelse generelt er det verre å starte bevegelsene, mens når hevelsen er "squeezet" vekk ved bevegelsenes hjelp oppstår en bedringsfase hvorpå aktiviteten er mindre vond. Etter hvert som artrosen blir mer uttalt vil hun få smerter også i hvileperiodene. I verste fall / til syvende og sist også forstyrret søvn. Hun vil kvie seg for bevegelse fordi hun vet det trigger smerter og musklene vil derfor bli mindre og leddet stadig både svakere stivere. Dersom det er begynt å oppstå smerter i hvile eller nattestid så kan det være aktuelt å henvise til spesialist som vurderer behovet for operasjon. Det klassiske er at de forsøker å vente til det lengste med å operere. Protesene varer i ti-tyve års tid, slik at man må bytte protesen flere ganger desto yngre man er ved første gangs operasjon. I hennes alder kan hun måtte risikere å måtte skifte den to til fire ganger og for hver gang må hun utsettes for narkose, blødningsfare og infeksjonsfare. En rekke andre farer følger også med operasjon avhengig av tilstanden til den som skal opereres. Et velkontrollert blodtrykk innvirker vanligvis ikke på risikoen.


Østrogen og artrose


Østrogenet forsvinner gradvis når kvinnen kommer i overgangsalderen.


Det er kjent at østrogen beskytter mot benskjørhet. Sammenhengen mellom artrose og østrogen er mer komplisert. Forskjellige studier gir forskjellig svar. Noen studier har vist at østrogen gjør at kvinnen får artrose enklere, mens andre studier har klart å vise at østrogen beskytter mot artrose. Når alt kommer til alt har vitenskapen allikevel klart å komme til en beslutning: Østrogen kan gjøre det enklere å pådra seg artrose (fordi østrogen fører til større bentetthet), men når man så har blitt så uheldig og fått artrosen så forverres den ikke så raskt som hos den som har mindre østrogen (de med mindre østrogen har mindre bentetthet).


For å svare deg på spørsmål 1) så vil jeg først meddele at alderen og den slitasjen tidens tann påfører kneleddet er en årsak i seg selv. Østrogen er en annen risikofaktor uavhengig av alderen. Det disponerer til atrose siden det gir større bentetthet ("man blir tyngre"), mens sykdommen utvikler seg ikke så raskt. Østrogen er ikke standard del av artrosebehandlingen.


Vektbelastning og artrose


Svar på ditt spørsmål nummer 2) er "ja". Og det er fint at skoene skiftes ut regelmessig. Reis aller helst til en ortopediingeniør for å påse at hun ikke har feilstillinger som fører til skjev slitasje som nevnt over. I så fall bør hun ha spesialtilpassede sko. Disse sentrene har ofte tilknyttet ortoped som er der en/flere ganger i uken. Du kan få henvisning fra fastlegen din til ortoped, men be da om å få henvisningen med deg slik at fastlegen ikke sender den til sykehuset og ukene flyr avsted. Lever den selv på ortopedisenteret. Jeg er nokså sikker på at hun har noe å hente på dette besøket uansett. Dere kan også reise dit uten henvisning, men da koster bedømmelse fra ortoped noen hundre ekstra. Ortopeden sender søknad om spesialtilpassede sko dersom dette er nødvendig for henne.


Hun må ikke bære tungt eller utsette seg unødvendig for belastninger som gir smerte i lang tid etter aktiviteten, mens moderat og regelmessig aktivitet er sterkt anbefalt så lenge ikke smerten varer for lenge etterpå. Styrketrening av lår- og leddmuskler vil hjelpe til med å avlaste kneleddet og er også sterkt å anbefale. Disse metodene kan bidra til at hun bevarer resterende brusk lenger og utsetter en eventuell operasjon.


Gåingen hennes på hardt underlag bør begrenses dersom hun får mye vondt eller om smertene vedvarer i flere timer etter endt gange.


Medisinbivirkninger og artrose


(Kilde: Felleskatalogen)


Dersom pasienten kun har smerter i kneleddet og ingen andre lemmer, muskler eller ledd er det lite sannsynlig at en medisin er med på å forverre tilstanden. En bivirkning slår gjerne ut mer vidstrakt enn som så.


Atacand: Kan hos færre enn 1/10 000 gi muskel- og leddsmerter, men ikke slite ned brusken og forårsake artrose.

Adalat Oros: Muskelsmerter og hevelse i ledd, men ikke artrose. Adalat Oros er en effektiv blodtrykksmedisin. Dersom legen hennes har slitt veldig med å få ned blodtrykket hennes er han/hun kanskje ikke særlig lysten på å skifte ut medisinen forbigående for å se om hennes knesmerter blir bedre uten akkurat denne medisinen. Adalat Oros er kjent for hyppig å gi problemer med muskler og/ eller ledd, men ikke artrose. Det er allikevel verdt å forsøke å forsøke et annet preparat en uke eller to for å se om hun får mindre smerter. Blodtrykket vil fly litt opp eller ned i slike forsøksperioder. Dette er selvsagt bare et forslag utifra hva jeg selv ville gjort, mens legen hennes har den totale oversikten og kan fortelle hva som er best.

Carvedilol: Gir ikke sjelden ubehag i armer eller ben, men artrose gir den ikke. Kan vurderes skiftet ut, men ikke samtidig med Adalat Oros. Da vil dere ikke finne ut hvilke av de som eventuelt bidro til smertene.

Levaxin: Kan gi benskjørhet og smerter i armer og ben ved høy dose (overdosering). Så lenge stoffskiftet kontrolleres regelmessig og finnes normalt er ikke levaxin årsaken til noe av hennes ubehag, og uansett dose ikke bidragsfaktor til hennes artrose.


Glucosamin, Nutrilenk og andre produkter mot slitasjegikt (artrose)


Uten at noen må føle seg støtt av det må vi vel innrømme mange av oss at smerter kan forsterkes ved tankens kraft. Tar man juksemedisin (placebo) har det vist seg ofte at slik medisin har effekt mot spesielt smerter. Troen på effekt kan altså ha effekt mot smerter. Når det gjelder Glucosamin har det blitt gjennomført solide studier (metaanalyser) hvor ene gruppen har fått virkelig Glucosamin mens den andre gruppen har fått "jukse"-Glucosamin. Ingen, hverken deltakerne eller de som utførte testen visste hvem som fikk hva. Det viste seg at Glucosamin ikke hadde bedre effekt enn placebo.


Glucosamin inneholder mer av virkestoffene enn hva Nutrilenk gjør, men Nutrilenk er ikke klassifisert som medikament, men kosttilskudd, og jeg vil derfor ikke uttale meg eller påstå mer om akkurat dette fabrikatet.


Jeg er ikke motstander av placebo. Mitt mål er at pasienten skal bli bedre. Jeg har selv gitt Glucosamin til mange pasienter og vil fortsette med dette så lenge de rapporterer til meg at de har effekt av den. Enten effekten sitter i hjernen eller i leddet så har den en effekt jeg setter pris på, men jeg tar den vekk fra de som ikke har meldt om effekt (mindre smerter) i løpet av tre måneder. Den har ikke vist seg å gjendanne tapt brusk.


Behandling og medisiner mot artrose - slitasjegikt


Behandlingen avhenger av graden av artrose, dvs hvor langt den er kommet. I begynnelsen vil som nevnt moderat fysisk aktivitet og styrketrening kunne være tilstrekkelig. Vektreduksjon for den som er overvektig, men hennes vekt er jo utmerket. Smerter kan dempes med paracet med eller uten ibux/voltaren eller tilsvarende. De fleste kan inntil 8 stk 500mg paracet i løpet av en dag sammen med 3x50 mg voltaren eller sammen med 4 x 600 mg ibux. Ingen tablettbehandling må gjennomføres uten å rådføre seg med legen siden medisinene kan forverre blodtrykk og magebetennelser etc.


Dersom overstående ikke (lenger) har tilstrekkelig effekt forsøk gjerne paralgin forte, med eller uten ibux/voltaren eller tilsvarende. Paralgin forte er ikke ideelt til den med kroniske lidelser siden det er vanedannende, sløvende (NB sertfikatet) og forstoppende. I påvente av operasjon kan det være aktuelt å ta 1-2 ved sengetid for den som har nattesmerter.


Innsprøyting av kortison i leddet: Gir forbigående effekt og må gjentas mange ganger, men verdt et forsøk for å se hvor lenge den har effekt. Desto lengre tid den virker jo mer aktuelt er det selvsagt å fortsette.


Innsprøyting av kunstig leddvæske: Synvisc er ett eksempel på en slik væske. Min opplevelse er at mange av pasientene jeg har henvist for dette har hatt god effekt dersom diagnosen var riktig stilt. Hos henne er jo diagnosen bekreftet både med MR og klinisk. Væsken virker både smørende og støtdempende og kan gi smertelindring og utsettelse av operasjon i varierende, men oftest lang tid fremover. Må gjentas i ulike intervaller, men det går som oftest måneder mellom hver gang sprøyte må settes. Har hun ikke hatt effekt etter 2-3 forsøk pleier ortopedene å gi seg, evt lete etter andre årsaker til smertene. Studier som er foretatt klarer ikke konkludere med om disse væskene må frarådes eller bør tilrådes. Mitt svar er derfor basert på mine egne erfaringer.


Sterkere smertestillende: Man bør ha diskutert alle andre alternativer og også operasjon om smertene ikke lindres med annet enn sterkere preparater enn Paralgin Forte.


Fysioterapi, varmebehandling, TENS (elektrisitetspulser som avgis fra et belte som bæres på kroppen. Får via fysioterapeut eller fastlegen), støtteanordninger (ortoser), teiping og akupunktur bør absolutt forsøkes.


Kirurgi: Dersom smertene, gangdistansen eller nattesøvnen tilsier at ovenstående behandling opplagt er bortkastet eller dersom ovenstående behandling er forsøkt, men ikke ført frem.

 


 


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon