Smerter etter fjerning av galleblæren - Postcholecystektomisyndrom

Innsendt spørsmål

For ca. 3-4 år siden fikk jeg opperert bort galleblære, etter først å ha ligget på intensiven med betent galleblære. 10 dager med intravenøst, og så vente til betennelsen hadde gitt seg. Deretter opperasjon. Siden dette har jeg opplevet mye vondt i høyre del av magen opp mot ribbene. Nå er avføringen min helt gul, rennende eller forstoppet.­ Det veksler. De siste dagene mer rennende.
Jeg har i tillegg reumatisme, arthroser, spinal stenose, lavt stoffskifte og Sjøgren. Sjøgren liker godt det "gode fettet", gallegangene liker det mindre. Å finne balansen er ikke helt lett.

Legen kommenterer bare smertene i høyre side med at "du er jo operert!"

Jeg lurer likevel på hva jeg kan gjøre selv, eller om det er gallegangene som er betent denne gang?

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 24. desember 2013, klokken 10:04


Arrdannelser etter operasjon gir smerter


Operasjon kan gi smerter i etterkant på grunn av det vi kaller adheranser (limete/seigt arrvev). Når man ved operasjon kutter i et vev pipler det sårvæske frem, akkurat som når du skrubber deg på et kne. Du har sikkert notert deg hvor seig slik sårvæske kan være etter ganske kort tid. Alt den kommer i kontakt med inne i bukhulen vil den feste seg til. Dersom et slikt kirurgisk snittsted fester seg til f eks et avsnitt av tarmen, eller til galleganger for den saks skyld så vil dette kunne hemme disses bevegelser og dette gir smerter når tarmen eller gallegangen forsøker å øke presset for å få avføring eller galle forbi det lite bevegelige (adhererte) området.


Det er enkelte som går for en ny operasjon i magen for å operere vekk slike adheranser/tilheftinger, men da dette skjer ved å skjære på nytt har man ingen garanti for at det ikke dannes ny(e) adheranser. Ved å skjære bort arrvev kan man være så uheldig å ende opp med flere adheranser enn man hadde i utgangspunktet.


Dette er gallesteinssmerter


Smerter i området du beskriver er smertesonen til gallesystemet. Det hender også at det kan stråle bak til høyre skulderblad. I tilfelle gallesten vil smertene øke gradvist inntil et maksimum i løpet av en times tid. Deretter vil de forbli mer eller mindre konstante før de begynner å avta igjen etter som regel 6 timer. Varer smertetoppen kortere enn 30 minutter er det neppe gallestenssmerter. Varer de lenger enn 24 timer kan det ha oppstått komplikasjon til gallestenen (betennelse i galleblære, galleganger eller bukspyttkjertel). Ved gallegangssmerter, akkurat som ved nyrestenssmerter (men sistnevnte gir smerter i pulser, dvs kolikksmerter) vet man nesten ikke hvor man skal gjøre av seg så en vandrer gjerne rundt, litt krøket i overkroppen.


Er stenen for stor klarer ikke gallegangssystemet å presse den ut. Da blir det ofte til å måtte besøke legevakten siden smertene ikke er til å holde ut. Noen klarer da å få gjennom stenen etter å ha fått smertestillende da dette roer den glatte muskulaturen i gallegangene. Smerte fører til sammentrekninger i gallegangene og bidrar til å holde stenen fanget. Dersom du ikke har effekt av smertestillende må du vurderes for operasjon, spesielt dersom du har så vondt i magen at du ikke engang tillater noen å trykke på den (mistanke om bukhinnebetennelse). Etter spørsmålet å dømme virker det ikke som det er dette som er tilfellet for deg nå.


GALLEBLÆREN: Galleblæren ligger under leveren. Det er leveren som produserer galle. Gallen lagres i galleblæren til det blir bruk for den. Gallen er viktig for å bryte ned fettet i maten vi spiser. Jo mer fett vi spiser, desto mer galle slippes ut fra galleblæren. Har vi operert vekk galleblæren ser vi det plutselig på avføringen at denne blir klissete om vi spiser for mye fett siden vi ikke har noe lager av galle lenger. Uten galleblæren må vi klare oss med den gallen leveren til enhver tid produserer. Dette er for lite galle til å kunne bryte ned store mengder fett på én gang. Mye av fettet kommer da ut med avføringen som da vil være klissete og dessuten flyte i toalettskålen.


LES OGSÅ: Er det gallesten jeg har?




Postcholecystektomisyndrom


Det første som slår meg når jeg leser historien din er det vi kaller for postcholecystektomisyndrom (PCS). Post betyr etter. Cholecystektomi betyr å fjerne galleblæren. Syndrom betyr en plage sammensatt av flere symptomer (smerte, endret fordøyelse...).


Hos veldig mange finner man årsaken til vedkommendes PCS.

PCS skyldes at galleblæren er fjernet. Dette betyr at du ikke har noen lagringsplass for gallen lenger. Dette har følgende konsekvenser:



  1. Galle har lettere for å renne opp i mage og spiserør og gi betennelser der, og derfor smerter (i mageregion og/eller bak brystbenet i så fall).

  2. Galle vil også stadig renne nedover i tarmene siden den ikke har noe sted å lagres, og dette forårsaker både kolikkaktige magesmerter (smerter som kommer og går i pulser) og diaré.

  3. Operasjonskomplikasjoner (arr/adheranser, skader på nerver, galleganger, betennelser, nerveknuter, nerveskader etc)

  4. I tillegg vil psykiske faktorer forsterke symptomene. Psykiske besvær kan også alene gi et bilde du beskriver.


Det gule du ser i avføringen er galle. Det er ikke alltid du vil kunne se denne gallen siden nesten alt suges opp igjen av tarmen for å benyttes på nytt (resirkulasjon). Men dersom du har raskere tarmpassasje enn vanlig, slik som ved diaré, smerter, nervøsitet, stress eller bekymringer så øker hastigheten gjennom tarmene og gallen rekker ikke å suges opp igjen og passerer sammen med avføringen ut av kroppen. Avføringen blir gul og klissete.


LES OGSÅ: Hvordan får man gallesten og hva er behandlingen?


Hva er risikoen for å utvikle postcholecystektomisyndrom etter å ha fjernet galleblæren?


Cirka 10-15 % av de som fjerner galleblæren utvikler PCS. Dette er gjennomsnittet. Visse faktorer øker sannsynligheten til langt høyere enn 15%, slik som:



  • Dersom galleblæren måtte fjernes akutt

  • Dersom de ikke fant noen sten å fjerne

  • Desto lengre tid smertene varte før operasjonen, jo større sannsynlighet for å utvikle PCS etterpå. F eks: dersom smertene hadde vart mindre enn ett år viser studier at cirka 15 % utvikler PCS, men om du har hatt smertene 1-5 år er sjansen 21% for å få PCS etter operasjonen. Har du hatt smertene 6-10 år er sannsynligheten 31 % for å utvikle PCS etter operasjonen.

  • Har man skjært snitt i gallegangen øker sannsynligheten for PCS

  • Alder har også betydning, men studier viser at økende alder generelt ikke er årsak til økt forekomst av PCS. Sannsynligheten er størst i alderen 20-29 år. Nesten ingen over 70 år utvikler PCS.


Studiene har ikke vist at tidligere kirurgi, søling med gallesyre eller gallesten under operasjonen øker sannsynligheten for PCS.


Hvorfor gjør man slike studier? Jo, disse resultatene kan hjelpe kirurgene med å plukke ut hvilke pasienter som ikke bør foreta fjerning av galleblæren med mindre det er absolutt nødvendig.


Hvordan utredes postcholecystektomisyndrom?


Utredningen innebærer sannsynligvis at de må inn i buken og titte, men det bestreves at de kan gjøre dette via munnen ved en form for gastroskopi (metoden kalles ERCP). De ser da etter adheranser (sammenvoksninger), betennelser, sammentrekninger, skader, de kikker på lukkemuskelen, evt gallestener, gjenglemte klips etter operasjonen etc. De må også gjøre en vanlig gastroskopi for å se etter betennelse i magen eller spiserøret.




Bildeundersøkelser kan avdekke om det er cyster (blærer), betennelser eller andre forandringer i mage, bukspyttkjertel eller lever, eller om du etter operasjonen har fått brokk i spiserør/mellomgulv. Enkelte ganger er det også aktuelt å undersøke blodsirkulasjonen til tarmene. Høyt stoffskifte (f eks som følge av for høy dose levaxin) utredes også, da dette kan gi liknende symptomer. Dette undersøkes først og fremst med en blodprøve.


Mange blir fornærmet når psykiske årsaker vurderes som årsaken til magesmerten


Du må ikke bli brydd eller fornærmet om du forstår at de vurderer deg psykisk også. Psyken har svært sterk innvirkning på tarmsystemet og kan gi sterke smerter og diaré. Slik tilstand kalles irritabel tarm, hvilket er et beskjedent uttrykk når man tenker på hvor ubehagelig lidelsen er. Følg med om ditt ubehag svinger med ditt psykiske overskudd! Psykisk overbelastning er vanskelig å diagnostisere selv, så vær bare glad om en lege tør å ta denne diskusjonen med deg. Mange leger er forsiktige å drøfte denne vanlige lidelsen fordi de vet det er lett å tråkke noen på tærne. Det er lett for en pasient å tro at en ikke tas på alvor. Bildet er i mange tilfeller sammensatt. Utredning av irritabel tarm innebærer uansett nesten identisk utredning som den vi nevner i svaret her (krever en del fler blodprøver, tykktarmsundersøkelse etc), så legen vil kanskje ikke komme inn på dette temaet før en eventuell utredning er gjort uansett.


Hvordan behandles postcholecystektomisyndrom?


Behandlingen av PCS avhenger av hva man finner under utredningen:



  • Irritabel tarm: Samtaler om hva sykdommen er. Standard medikamentell behandling for lidelsen (det blir dessverre for mye å gå inn på alt her).

  • Betennelse eller sår i mage eller spiserør: Tabletter som reduserer syreutskillelsen i magen, slik at du i det minste får mindre av én type syre (gallesyre+magesyre).

  • Forhold som skyldes operasjonen: Avhenger av årsak. Fjerne adheranser. Blokke ut sammentrekninger. Behandle betennelser etc.

  • "Bare" diare: Ursofalk, et middel som reduserer produksjonen av gallesyre (medisin på resept).

  • Operativ fjerning eller utblokking (evt stenting) av lukkemuskelen mellom gallegang og tynntarmen.


I siste instans kan det tenkes dere blir enige om å åpne buken for et bedre overblikk, men da bør du ha svære problemer og ha forsøkt alle andre tiltak først siden slik operasjon gir større fare for komplikasjoner og også adheranser (sammenvoksninger/tilheftinger)


Når det gjelder betennelse i gallegangene (kolangitt) kan det stemme med plasseringen av smertene, men man føler seg da også syk, kan skjelve, ha feber og være gul i huden. Har du feber og føler deg syk må du reise til legen igjen. Er du i tvil, sørg i det minste for å få tatt en blodprøve i fingeren som kalles CRP får å sjekke om det herjer en infeksjon i kroppen. Dette kan du sikkert bare reise oppom legekontoret ditt for å få gjort. Du får svaret etter noen minutter. Men føler du deg syk skal du tilses av lege og det skal ikke vente.


Hva kan du gjøre selv?



  • Unngå store måltider, spesielt fettrike.

  • Ta en ny prat med legen din nå som du har mer å drøfte. Bli enig om utredning, eller få en betryggende forklaring på hvorfor det i så fall ikke er nødvendig. NB det er ikke alle leger som er like oppdatert på PCS, eller som vet at det eksisterer. Dette gjelder også kirurger.

  • Lær om irritabel tarm og gjør de anbefalte grepene vedrørende dette. Det skader ikke om du gjør disse grepene selv om du ikke har irritabel tarm.

  • Forsøk reseptfrie medisiner mot for mye syre i magen. Hjelper disse må du fortelle legen din om det.

  • Vær flink med oppfølgingen av stoffskiftet så du ikke overdoserer.


PS: Neurontin kan gi diaré. Tramadol kan gi forstoppelse først og fremst, men kan hos noen gi diaré og munntørrhet. For mye levaxin kan gi diaré, nervøsitet og overoppheting. Diskuter med legen din om symptomene dine ble verre etter oppstart eller justering på dosene av disse medisinene. Dersom du benyttet disse, og i samme doser, allerede før besværene startet er det liten sannsynlighet for at dine medisiner kan klandres...


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon