Underernæring - reernæring syndrom. Oppfølging 2

 Hei.

Takk for sist og takk for spørsmål.

Du har med sikkerhet IKKE noe reernæringssyndrom.

Skal minne deg om en ting som jeg hadde også skrevet deg sist og dette er: Den fosfaten som doseres ved blodprøver er fosfat som finnes i fri form i blodet. Omtrent halv parten av total fosfat i blodet er bundet til andre elementer: kalsium, magnesium, natrium og proteiner.

Kalsium, magnesium, natrium er normale, som det var siste gang også. Fosfaten har normalisert seg også, slik jeg hadde forespeilet at det skulle skje i forrige svar. Økningen først til 1,0 og den nye nedgangen til 0,85 har å gjøre med mengde tilskudd du har tatt. Utviklingen har oppstått når du har gått ned fra 2 tb. til 1 tb. daglig. Men 0,85 er fortsatt normal, i nedre enden av intervalen for normale verdier.

Hvorfor øker den ikke konstant? På grunn av at det du tar inn av forsfat, fra både mat og tilskudd, binder seg i stor del til proteiner og de andre elementene. Kun en liten del går fritt i blodet og doseres i blodprøver. Tok du dobbel dose, var den 1,0, tok du enkel dose, ble den 0,85. Begge verdiene er gode og viser effekt av at du hadde begynt på nytt å spise. Så lenge du fortsetter å spise tilfredsstillende og tar, for en stund, fosfat tilskudd, kun 1 tb. i dagen, skal fosfaten øke langsomt, men sikkert, slik den har gjort til nå også. Lavere, men fortsatt normal verdi, skyldes nedtrapping av tilskudd, ikke reernæringssyndrom.

Minner deg igjen på at reernæring syndrom oppstår hos underernærte personer som begynner å få kunstig næring - intravenøst eller på sonde. Det oppstår helst hos pasienter som forsøkes reernært på intensiv avdelinger på sykehus, via nevnte metoder og etter varig og alvorlig underernæring. Du er langt fra slik tilstand og du blir ikke reernært intravenæst på sykehus nå.

I tillegg, kjennetegnes syndromen ved at kalium, natrium og magnesium er også lave, noe som ikke er ditt tilfelle. Lav fosfat alene betyr ikke reernæring syndrom.

Slik det er per i dag, har du ikke reernæringssyndrom og er ikke heller i ferd til å utvikle en.

Kjenner i tonen din at helseangsten holder på å øke igjen på en sånn måte som fører til avtakende matlyst. Jeg synes at problemet du bør ta tak i er denne angsten, som fører til både nedgang i matlyst og bekymringer for alvorlige diagnoser. Anbefaler sterkt å ta kontakt med legen din angående dette problemet fram for reernæringssyndrom, som ikke har vært noe reel fare noen gang gjennom dine perioder med senkende og økende matinntak. En eventuell henvisning til samtaleterapi hadde vært nyttig.

Å drive med fysisk aktivitet, generelt med hvilken som helst aktivitet som gir deg glede og overskudd hjelper betydelig i å mestre angst plager og flytter tankene til det som gir deg mening i hverdagen.

 Håper at du har fått svar på tingene du lurte på. Som før, er vi her i tilfelle du har ekstra spørsmål.