Utslag på sykkeltesten, men ikke på kontrastundersøkelsen av hjertet

Innsendt spørsmål

Jeg var på sykkeltest av hjertet. Testen viste at jeg fikk for lite oksygen til hjertet (positiv test).Jeg ble sendt til videre utredning på sykehus - koronar angio. Denne testen viste at jeg ikke hadde tette kransårer. Hvorfor hadde jeg da positiv sykkeltest. På trening(spinning) får jeg vondt når jeg presser meg - jeg får klem på siden av venstre bryst. Noen ganger blir jeg også litt kvalm. Hele far slekta har hjerteproblemer -8 stk. en av dem døde av infarkt da han var mellom 50 og seksti år. Fastlegen min har ikke sendt meg til mer undersøkelse. Jeg er en dame på 50 år. Kan også nevne at jeg har skjev rygg - 45 grader.

Doktor Pål Branæs

Svar fra legen (Pål Branæs)

Sist endret 17. august 2012, klokken 20:57

Fotolia 9144572 xs


Sykkeltest - stresstest - Arbeids-EKG


Ved denne testen settes pasienten på en sykkel samtidig som det er festet elektroder på brystkassen for å se hvordan hjertet arbeider. Motstanden på sykkelen økes gradvis og dersom det er en innsnevring på en av hjertets blodårer kommer man før eller siden til et punkt hvor hjertemuskelen ikke får så mye blod (med oksygen) som det den fysiske belastningen krever. Det dannes da melkesyre i hjertemuskelen som det gjør i enhver muskel som ikke får nok oksygen, og vi sier pasienten får angina, eller hjertekrampe. Dersom en blodåre går helt tett får ikke deler av hjertet blodforsyning i det hele tatt. Da går det koldbrann i deler av hjertemuskulaturen. Deler av hjertemuskulaturen dør. Dette kalles hjerteinfarkt og kjennetegnes også av smerter i brystet med utstrpling til kjake og arm (for menn sitt vedkommende), men smertene er ofte sterkere og de forsvinner ikke i løpet av tretti minutters hvile som ved angina.


Når bør man be om sykkeltest?



  • Dersom man har symptomer som gir mistanke om begynnende tetting av blodårer til hjertet (kransarteriene). Kvinner kan ha vage symptomer og bør henvises på tynnere grunnlag. Menn har oftere klassiske symptomer med krampende smerter i brystet med utstråling til venstre arm og opp til kjaken. Man kan kaldsvette og være varm. Smertene forsvinner innen tretti minutter (for begge kjønn) dersom man avbryter den fysiske eller psykiske belastningen.

  • Om man mistenker at bodtrykket stiger sterkt under fysisk belastning.

  • Når man ønsker å se hvordan en atrieflimmer reagerer på økt belastning (mange med atrieflimmer blir nemlig tungpustet under aktivitet).

  • Når man ønsker å teste en persons arbeidskapasitet

  • Om det er et yrkeskrav

  • Dagen etter innleggelse for angina hvor blodprøver og hjerterytmeovervåking viste at det sannsynligvis ikke dreide seg om angina likevel. Da stresser de hjertet skikkelig på sykkeltesten for å forsikre deg om hva du tåler og for å forsikre deg selv om at dine brystsmerter ikke skyldes trange blodårer.

  • Vurdering av hjertesvikt.


 


Under ser du et normalt EKG. Det viser at blodårene er åpne selv under belastning. Linjene du ser her viser de elektriske impulsene fra fremre deler av hjertemuskulaturen. Alle er normale.

Fotolia 28386189 xs


 


Under ser du et EKG  som viser angina under belastningen. Dette er et tegn på begynnende innsnevring av blodårer. Siden innsnevringer bare er i startfasen vil både smerten og EKG-forandringene returnere innen tretti minutter etter endt belastning, ofte mye før. Legg merke til området kardiologen (hjertespesialisten) kaller for ST-segmentet. Når dette er nedsenket og avflatet (sammenlikne med det normale over) er dette et definitivt tegn på redusert blodtilførsel. På bildet under er det bare tatt med et par av radene på bildet, men ved å se på hvilke(n) rad(er) som viser slike ST-forsenkninger kan man si noe om hvilken del av hjertet som har redusert blodtilførsel og dermed også hvilken blodåre det er snakk om.

Angina ekg

Bildet: Det var nok et EKG-resultat liknende dette de kan ha sett, men det er ikke alltid utslagene er så klare som her. Kravet for å stille diagnosen redusert blodforsyning (iskemi) er at det foreligger slike forandringer i flere linjer (avledninge
r).


 


Skulle du være riktig uheldig oppstår hjerteinfarkt. Det ser slik ut som på strimmelen under. ST-segmentet har reist seg. Kardiologet sier at ST-segmentet er elevert. Dette er en akuttsituasjon. Du sendes ikke til utredning, men til behandling. Deretter til videre utredning.

Ekg hjerteinfarkt


 


 


Hvordan tolkes sykkeltesten?


Det er ikke nok å lese EKG-strimmelen alene, man må også ta hensyn til noe som kalles pre-test sannsynlighet. Dette er en utregning på hvor stor risiko du har for å få hjertesykdom i fremtiden, uavhengig av resultatet på sykkeltesten. En høy score på pretest sannsynlighet betyr høy fremtidig risiko for hjertesykdom og de kan velge å sende deg til angiografi selv om det ikke vises noe alvorlig på arbeids-EKGet. Det kan godt tenkes de har sagt at EKGet har gitt utslag bare for å gjøre det enklere for deg å forstå, eller enklere for dem å forklare.


En annen grunn til at de kan ha sendt deg er at du har utvist symptomer med mistanke om hjertesykdom. De sender heller en for mye enn en for lite. Dette er spesielt viktig for dere kvinner, fordi dere har symptomer på angina som kan være vanskelige å tolke. Dere kan ha magesmerter eller bare være kvalme, litt tungpustet eller andre uspesifikke symptomer. Har du derfor hatt det minste ubehag og de har vært usikre på EKG-et så vil de sende deg til angiografi allikevel.


En annen ting man tar hensyn til under stresstesten er blodtrykket. Dersom de registrerer et blodtrykksfall kan også dette være et signal om at angiografi er nødvendig. Visse hjerterytmeforstyrrelser kan også innebære at kardiologen ønsker å henvise deg til koronar angiografi (neste avsnitt).


Hvilke forandringer under stresstesten tyder på at det foreligger alvorlig hjertesykdom?



  • Om du får anginamistenkelige ubehag på lav motstand (kalles lav belastning i epikrisen fra sykehuset) på sykkelen.

  • Dersom det oppstår ST-hevning (se tegningene over; mistanke om svært tette årer)

  • Dersom de ser ST-senkning av en viss dybde og i et visst antall avledninger (hver linje med "bølger" på EKG-et kalles en avledning).

  • Blodtrykksfall under belastningen

  • Manglende blodtrykksøkning

  • Ventrikkelflimmer (hovedkamrene flimrer)


Koronar angiografi - kontrastundersøkelse av hjertet


Anastomose


Ved angiografi sprøyter de kontrastmiddel (røntgentett væske som synes på røntgenbilder) inn i en av blodårene dine (håndledd eller lyske), og når kontrastmiddelet ankommer kransarteriene tar de røntgenbilde. Resultatet ser slik ut som på bildet. På dette bildet vises et angiogram fra en pasient som hadde helt tett kransarterie, men hvor blodet har funnet en vei forbi det trange partiet. Dersom det ikke finnes slike blodårer oppstår angina inntil blodåren er helt tett hvorpå det oppstår hjerteinfarkt.


Blokking av blodårer


Oppdages situasjonen i tide kan kirurger enten åpne den tette åren med en ballong de fører inn i det tette området. Ballongen er flat når den føres inn i proppen, og blåses deretter opp. Blodproppen squeezes inn i åreveggen. Det legges så inn et metallgitter, et stent, for å holde den levrede proppen på plass.


Bypassoperasjon


Dersom proppen, det tette området, sitter så langt ut i en blodåre at de ikke kommer til med utblokkingsutstyret (blodåren smalner mer og mer av på sin ferd) må de legge en blodåre rundt det tette området, akkurat som på bildet. Dette er det de kaller bypass-operasjon. "They are passing by..."


De ville straks ha sett om blodåren din var tett eller ikke. De klarer også å se begynnende fortettinger. De er ikke avhengige av at blodåren er gått helt tett for å se noe på angiogrammet.


Blodprøven Troponin avgjør om du bør ta MR etter en normal koronar angiografi


Den som har blitt innlagt på sykehus og hvor det er blitt tatt Troponin som har vist seg å være forhøyet og derfor blitt sendt til angiografi, bør ha MR av hjertetfør de sendes hjem selv om angiografien ikke viser noe. Ikke for å teste om kransarteriene er åpne eller ikke, for der kan vi stole på angiografien. Det er for å påvise andre former for hjertesykdom som gir brystsmerter, høy Troponin og normal angiografi. Undersøkelser har nemlig vist at så mange som 72 prosent av de som innlegges med brystsmerter og troponinstigning  har alvorlig hjertesykdom (hvilke typer sykdom står nevnt under konklusjonen).


Konklusjon


Har angiografien vært normal kan du være trygg på at blodårene dine er åpne. Brystsmertene dine skyldes da ikke trange årer rundt hjertet. Grunnen til at de sendte deg til angiografi kan enten være:



  1. på grunn av at de har tolket EKGet feil

  2. eller de kan ha sendt deg avsted på grunn av at de har regnet ut at du har høy sannsynlighet for å utvikle hjertesykdom. De sender deg da selv om arbeids-EKGet er normalt.


Dersom du har fått påvist Troponinstigning bør noen  foreta et MR av hjertet i tillegg for å påse at du ikke har annen hjertesykdom. Du må være klar over at vi her ikke snakker om friske personer. Dette er personer som har blitt akutt innlagt for sterke brystsmerter og som har troponinstigning i blodprøven. De sendes hjem med smertene fordi angiografien er normal. Legene tror nemlig at brystsmertene skyldes andre forhold enn hjertet når angiografien er normal, men anginaliknende smerter samtidig med troponinstigning kan skyldes annen alvorlig hjertesykdom selv om angiografien er normal:


Sykdommer som gir brystsmerter og forhøyet troponin, men hvor angiografien er normal



  • Betennelse av hjerteposen: Dette gir symptomer som ved angina, samt tungpust og ofte feber. Legen kan se dette på et vanlig EKG og ofte også høre bilyd over hjertet. Dette er en hovedgrunn til at noen mener det bør tas MR av hjertet hos pasienter som innlegges med brystsmerter og som har stigning av troponin, før de sendes hjem.

  • Betennelse i hjertemuskelen: Dette synes heller ikke på angiografi, men gir forhøyelse av troponin og brystsmerter. Nok en grunn til at man ikke bør sendes hjem før MR er tatt dersom man hadde troponinstingning og anginaliknende brystsmerter, selv om angiografen var normal.

  • Stressbegrunnet hjertesvikt: Surklete tungpust ved anstrengelse. Gir anginaliknende brystsmerter og troponinforhøyelse i blodet. Enda en grunn for ikke å sende pasienten hjem etter angiografien før MR er tatt.


Andre spesielister påpeker at et MR er vanskelig å tolke og innebærer en grad av usikkerhet og at metoden krever høy kompetanse. Det kan være aktuelt å kreve en viss stigning av troponin før det er aktuelt med å gå videre med MR. Stressbetinget hjertesvikt kan dessuten også utredes med ultralyd av hjertet. Sist, men ikke minst kan det bli dyrt om alle som hadde troponinstigning, men normal angiografi skulle til MR før de sendtes hjem.


Denne diskusjonen blir uansett aktuell for deg kun om du får påvist forhøyet troponin og har vedvarende symptomer. Fastlegen din kan også ta en prøve på Troponin neste gang du har symptomer. Du ikke legges inn. Slik kan du få sjekket dette ut av verden.


Angiografien er sikker. EKGet er usikkert.


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon